Deflasjon

Hva er deflasjon?

Deflasjon betyr at prisene på varer og tjenester faller over en periode, slik at du får stadig mer for hver krone. Dette er det motsatte av inflasjon, hvor prisene vanligvis øker litt hvert år. For at vi skal kalle det deflasjon, må prisene synke “jevnt over” i økonomien, noe som måles ved hjelp av en indeks som kalles Konsumprisindeksen (KPI). Faller KPI over en hel måned, kan vi si at det er deflasjon i den perioden.

Å betale mindre for varene dine høres kanskje bra ut, men deflasjon kan også føre til vanskeligheter for både forbrukere og bedrifter hvis den vedvarer over tid.

Hvordan måles deflasjon?

I Norge er det Statistisk sentralbyrå (SSB) som måler prisendringer ved hjelp av KPI. De ser på et bredt utvalg av varer og tjenester som en gjennomsnittlig person kjøper, og sammenligner prisene fra én periode til en annen. Ser man at prisnivået i KPI faller, indikerer det at vi er på vei inn i en deflasjonsperiode.

Hvorfor oppstår deflasjon?

Det finnes flere grunner til at prisene kan falle over tid:

1. Redusert pengemengde:
   – Banker låner ut mindre enn før, eller folk innfrir gamle lån uten å ta nye.
   – Staten reduserer sin gjeld og trekker penger ut av markedet.
   – Konkurs i en bank kan “slette” penger fra omløp.
   – Sentralbanken kan sette opp rentene, slik at det blir mindre attraktivt å ta opp lån.

2. Økt produksjon og ny teknologi:
   – Når produksjonen øker eller teknologien forbedres, blir det billigere å lage varer. Dermed kan prisene på disse varene gå ned.
   – Et typisk eksempel er at PC-er og mobiler har blitt billigere over tid fordi teknologien forbedres og produksjonen effektiviseres.

3. Forventninger om lavere priser:
   – Hvis folk tror at prisene skal fortsette å falle, kan de utsette kjøp og investeringer. Da selger bedrifter mindre, og prisene kan presses ytterligere ned.

Når blir deflasjon et problem?

Deflasjon kan i noen tilfeller virke positivt (du kjøper varer billigere). Men vedvarende deflasjon skaper ofte økonomiske utfordringer:

1. Nedgang i forbruk og investeringer:
   – Hvis folk og bedrifter venter på enda lavere priser, utsetter de kjøp og investeringer. Dette bremser aktiviteten i økonomien.

2. Økt arbeidsledighet:
   – Lavere etterspørsel fører til lavere inntekter for bedrifter. De kan da kutte kostnader ved å redusere lønn eller si opp ansatte.

3. Gjeldsbyrden øker:
   – Fordi pengene du betaler tilbake blir mer verdt, blir gamle lån dyrere å betjene. Dette kan føre til konkurser eller tvangssalg.

4. Ond sirkel:
   – Mindre salg → mindre produksjon → høyere arbeidsledighet → enda mindre penger i omløp, og prisene faller videre.

Kan deflasjon noen ganger være bra?

Ja, det finnes eksempler på “positiv deflasjon” som skjer fordi verden blir mer effektiv. Ny teknologi og økt produksjon kan gi lavere priser, noe som i utgangspunktet kan være bra for både forbrukere og samfunnet. For eksempel er mobiltelefoner i dag både billigere og mer avanserte enn for få år siden.
Så lenge prisfallet skyldes innovasjon og ikke lav etterspørsel, kan det være en sunn form for prisnedgang. Det virkelig problematiske er vedvarende deflasjon som resultat av mangel på penger eller gjeldsproblemer.

Historiske eksempler i Norge

• 1920–1933: Paripolitikken
– Norge ville tilbake til gullverdien kronen hadde før første verdenskrig. Dette førte til langvarig fall i prisene, konkurser og høy arbeidsledighet.
• 2002–2003: Deflasjonsperiode
– I Norge opplevde vi igjen deflasjon, blant annet på grunn av energipriser og en viss nedgang i økonomisk aktivitet.

Disse eksemplene viser at deflasjon ikke bare er et teoretisk fenomen. Det har skjedd og kan skje igjen, med ringvirkninger for hele samfunnet.

Hva betyr dette for deg som gründer?

1. Vær forsiktig med lånopptak:
   – Dersom du har mye gjeld og prisene faller, kan du få en tyngre byrde ved tilbakebetaling.
2. Planlegg for svingninger:
   – Kunder kan utsette kjøp og investeringer. Ha en buffer i budsjettet for lavere salg.
3. Følg med på teknologiske muligheter:
   – Lavere priser kan skyldes effektivisering og nyskaping. Kanskje kan du tjene på å forbedre produksjonsmetoder for å holde kostnadene dine nede.
4. Vær realistisk i prissettingen:
   – Hvis kollegaer i bransjen senker prisene, må du vurdere om du også bør justere deg. Planlegg for at marginene kan bli strammere.

Oppsummering

• Deflasjon betyr at prisene faller jevnt over i økonomien, målt ved KPI.
• Årsakene kan være redusert pengemengde, økt produksjon eller forventninger om lavere priser.
• Konsekvensene kan bli en ond sirkel med lavere forbruk, lavere investeringer, høyere arbeidsledighet og økt gjeldsbyrde.
• Historie viser at Norge har hatt deflasjonsperioder, både på 1920-tallet og tidlig 2000-tall.
• Som gründer bør du følge med på risiko for deflasjon, særlig knyttet til prisfastsettelse, finansiering og investeringer.

Ved å forstå hva deflasjon er, hvorfor den oppstår og hvordan den kan påvirke deg som gründer, står du bedre rustet til å ta gode valg. Nøkkelen er å holde et øye på markedet, planlegge for ulike scenarier og unngå å ta unødig økonomisk risiko når utsiktene er usikre. Lykke til!