Et “konsern” kan høres komplisert ut, men handler ganske enkelt om at flere selvstendige selskaper fungerer som én enhet. Dette skjer når et morselskap har “bestemmende innflytelse” over ett eller flere datterselskaper. Nedenfor får du en lettfattelig innføring i hva et konsern er, og hvorfor dette kan være relevant for deg som ung gründer.
Hva er et konsern?
• Morselskap + datterselskap(er) utgjør et konsern.
• “Bestemmende innflytelse” betyr i praksis at morselskapet gjerne eier over halvparten av aksjene (mer enn 50 % av stemmene) i datterselskapet, eller på annen måte kan sikre flertall i styret.
• Konsernstatus oppstår automatisk i norsk rett så snart disse kravene er oppfylt – du trenger ikke en egen registrering for å “bli konsern.”
Hvilke lover gjelder?
I Norge defineres konsern hovedsakelig i følgende lover:
• Aksjeloven §1–3 og allmennaksjeloven §1–3 (for aksjeselskaper)
• Stiftelsesloven (hvis morselskapet er en stiftelse)
• Selskapsloven (hvis morselskapet er et ansvarlig selskap eller et kommandittselskap)
• Statsforetaksloven (for statsforetak)
Alle disse lovene har omtrent samme konserndefinisjon: Et morselskap må ha bestemmende innflytelse over datterselskapet.
Hvorfor finnes konsern?
- Risikostyring: Ved å plassere ulike deler av virksomheten i egne datterselskaper, kan du redusere sjansen for at problemer i én del av konsernet skader resten.
- Synergier og samarbeid: Dere kan samkjøre innkjøp, markedsføring eller regnskap, og dermed spare penger og jobbe mer effektivt.
- Tydelig oppdeling: Hvert selskap har sitt eget organisasjonsnummer og eget regnskap, men morselskapet kan likevel samordne strategier og investeringer.
Historisk bakgrunn
Moderne konsernstrukturer oppsto for alvor under den andre industrielle revolusjon på slutten av 1800-tallet, særlig i USA og Tyskland. Behovet for å profesjonalisere ledelsen av store selskaper skapte nye måter å organisere flere virksomheter under én paraply. I Norge er konsernreglene også påvirket av tysk lovgivning og senere EØS-harmonisering.
Ansatte, styre og konserninteresse
Selv om morselskapet ofte har en dominerende stilling, finnes det regler som skal beskytte både ansatte og minoritetsaksjonærer. For eksempel kan ansatte ha rett til representasjon i styret, og det er regler mot at flertallet i morselskapet “overtar” på bekostning av datterselskapets egne interesser. Det er en pågående debatt om konsernets helhetlige interesser skal gå foran hvert enkelt datterselskaps interesser, eller om hvert selskap fortsatt må ivareta sin egen, selvstendige posisjon.
Kort om konsernregnskap
Dersom konsernet overskrider visse størrelser (f.eks. antall ansatte, omsetning, balanse osv.), vil morselskapet ofte være pliktig til å avgi et konsolidert regnskap kalt “konsernregnskap.” Dette viser hele konsernets økonomi samlet, i tillegg til at hvert selskap er pålagt eget årsregnskap.
“Konsern” ≠ “Going concern”
Du har kanskje sett ordene “going concern” i regnskapssammenheng. “Going concern” handler om hvorvidt selskapet har nok ressurser til å drive videre (typisk minst ett år frem i tid), mens “konsern” handler om flere selskaper under ett morselskap. De to begrepene dekker altså forskjellige temaer.
Hvorfor relevant for en ung gründer?
• Vekst og utvidelse: Kanskje du ønsker å skille ulike forretningsidéer i separate datterselskaper. Da kan det oppstå et konsern.
• Risiko og ansvar: Har du flere prosjekter, minimeres risikoen om noe går galt i én av dem.
• Lover og plikter: Hvis du vokser videre, er det viktig å vite at konsernstrukturer krever mer dokumentasjon og kan utløse krav om konsernregnskap.
Oppsummering
• Et konsern oppstår når morselskapet har kontrollerende innflytelse over ét eller flere datterselskaper.
• Konsernstatus reguleres av flere norske lover, men hovedpoenget er at ett selskap styrer de andre.
• Historisk sett har dette vært en måte å organisere store forretningsvirksomheter på, men også små selskaper kan bli konsern hvis vilkårene er oppfylt.
• Samtidig kommer konsern med både fordeler (synergier, risikospredning) og ekstra ansvar (styreordninger, regnskap og rettigheter for ansatte).
• “Going concern” er et annet begrep knyttet til selskapets overlevelse, ikke det samme som konsern.
For deg som ny gründerspire er det lurt å kjenne til hva et konsern er, hvorfor det kan være nyttig, og hvilke lover du kan måtte forholde deg til hvis du velger å organisere virksomheten din som et konsern i fremtiden. Lykke til!