Momsregnskap er oversikten du fører over hvor mye merverdiavgift (mva) du har lagt til på salg (salgsmoms) og hvor mye mva du selv har betalt på varer og tjenester (kjøpsmoms). Formålet er å se om du skylder staten penger, eller om du har rett på å få tilbakebetalt mva. For unge gründere er dette spesielt viktig for å unngå overraskelser og styre økonomien trygt.
Hva er momsregnskap?
Når du driver en bedrift som er registrert hos Merverdiavgiftsregisteret, må du kreve inn mva på de fleste salg. Samtidig kan du få fradrag for mva du betaler på bedriftens utgifter, som for eksempel varer du skal selge videre, kontorrekvisita og tjenester. Dette føres i et momsregnskap:
- Salgsmoms (utgående mva): Mva du legger på salget av varer og tjenester.
- Kjøpsmoms (inngående mva): Mva du betaler når du kjøper varer og tjenester til bedriften, som du kan kreve fradrag for.
Nettoresultatet – differansen mellom salgsmoms og kjøpsmoms – avgjør om bedriften skal betale penger til staten, eller om du får penger tilbake.
Hvem må føre momsregnskap?
Du må føre momsregnskap når bedriften er registrert for merverdiavgift. Denne registreringen kreves først når du har hatt mva-pliktig omsetning på over 50 000 kroner i løpet av en 12-månedersperiode.
• Under 50 000 kroner: Du skal ikke beregne mva på salget, og du kan heller ikke trekke fra mva på dine kjøp.
• Over 50 000 kroner: Du må registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret. Fra dette tidspunktet legger du til mva på fakturaene dine og kan også kreve fradrag for kjøpsmoms.
Første mva-pliktige faktura
Hvis du for eksempel nettopp har bikket 50 000 kroner i salg og må registrere deg, kan det oppstå en situasjon hvor du sender en faktura uten mva først, for deretter å sende en tilleggsmelding til kunden om at mva må betales når registreringen er godkjent. Det finnes flere måter å løse dette på i praksis, men hovedpoenget er at du ikke kan legge moms på salget før du faktisk er mva-registrert.
Forhåndsregistrering
Dersom du forventer å passere 50 000 kroner veldig raskt, eller allerede har hatt store etableringskostnader, kan du under gitte forutsetninger søke om forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret. Da får du fradrag for mva på relevante innkjøp (f.eks. utstyr til produksjon eller kontorfasiliteter) selv før du når 50 000 kroners-grensen.
Eksempel: Dersom du har investert 250 000 kroner eller mer i varer og tjenester til bruk i fremtidig mva-pliktig virksomhet, kan du ha rett til å bli forhåndsregistrert og dermed få igjen mva på disse innkjøpene tidligere.
Blandet omsetning (delt omsetning)
Noen bedrifter driver med både mva-pliktig og mva-unntatt salg. Da kalles det blandet omsetning:
• Mva-pliktig del: Her kreves det inn salgsmoms, og kjøpsmoms er fradragsberettiget.
• Mva-unntatt del: Ingen moms på salget, og ingen fradragsrett for inngående moms relatert til denne delen av virksomheten.
Dersom du har felles utgifter som berører både mva-pliktig og unntatt virksomhet, må du fordele kjøpsmoms forholdsmessig. Det betyr at du kun får fradrag for den andelen av inngående mva som direkte gjelder den mva-pliktige delen av driften.
Unntak, fritak og nullsats
De fleste varer og tjenester i Norge har mva-sats på 25 %. Noen kategorier har lavere satser, for eksempel 15 % for mat og drikke, og 12 % for persontransport, kinobilletter og romutleie.
I tillegg finnes det:
- Unntak (f.eks. helse- og undervisningstjenester): Her skal du ikke legge på mva, og du får heller ikke kreve fradrag for kjøpsmoms.
- Fritak/nullsats (f.eks. aviser eller eksport av varer): Det skal fortsatt ikke legges på mva, men du kan krevе fradrag for inngående mva på innkjøp knyttet til denne omsetningen.
Slik fungerer salgsmoms og kjøpsmoms i praksis
-
Salgsmoms (utgående mva)
– Dette er avgiften du legger på salgsprisen til kundene.
– Eksempel: Selger du en vare for 400 kr (ekskl. mva), blir totalprisen 500 kr med 25 % moms. De 100 kronene er salgsmoms som du senere rapporterer og betaler inn til staten. -
Kjøpsmoms (inngående mva)
– Dette er avgiften du legger ut når du kjøper varer eller tjenester til bedriften.
– Eksempel: Koster en vare 1 000 kr (ekskl. mva), betaler du 1 250 kr totalt. De 250 kronene i mva kan du føre til fradrag i momsregnskapet, så lenge kjøpet gjelder den mva-pliktige virksomheten din.
Tilbakegående avgiftsoppgjør
Dersom du har kjøpt varer og tjenester før du ble mva-registrert, kan du få tilbakeført mva på disse innkjøpene inntil tre år i forkant av registreringsdatoen. Her gjelder dog visse vilkår:
• Varen må fortsatt være i bedriftens eie, og ikke solgt videre uten mva.
• Kun kostnader som er relevant for mva-pliktig virksomhet kan kreves tilbake.
Eksempel: Hvis du kjøpte dyrt utstyr for ett år siden, og det fremdeles brukes i bedriften nå som du er registrert, kan du ha krav på å få tilbake mva du den gang betalte.
MVA-rapportering (mva-melding)
Som mva-registrert bedrift skal du periodisk levere en mva-melding (tidligere kalt momsoppgave). Frister og intervaller kan variere, men vanligvis leverer du hver annen måned (6 terminer i året). I mva-meldingen:
- Fører du opp total utgående mva (salgsmoms).
- Trekker fra inngående mva (kjøpsmoms).
- Betaler eller får igjen differansen.
Hvorfor er momsregnskap viktig?
- Riktig rapportering: Du er pliktig til å levere mva-melding og eventuelt betale mva inn til staten innen fastsatte frister.
- Betre likviditetskontroll: Ved å holde orden på momsregnskapet, vet du alltid hvor mye du egentlig sitter igjen med, og hvor mye som skal betales videre.
- Unngå overraskelser: Hvis du ikke setter av penger for salgsmomsen, kan du risikere en smell når terminoppgjøret kommer.
Praktiske råd
• Bruk et regnskapsprogram eller økonomisystem: De fleste slike verktøy bokfører kjøp og salg, samt beregner hvor mye mva du skylder eller skal ha tilbake.
• Sett av mva i egen konto: Da unngår du å bruke opp penger som egentlig tilhører staten.
• Før nøyaktige bilag: Sørg for at alle kvitteringer og fakturaer er riktige og lagret – du trenger dette ved kontroll eller om du vil kreve fradrag.
• Følg ulike satser nøye: Husk at for eksempel mat har 15 % og persontransport 12 %. Dersom du driver i flere bransjer, må du vite hvilken sats som gjelder hvor.
Oppsummering
Et momsregnskap gir deg kontroll på hvor mye merverdiavgift bedriften krever inn og hvor mye du har betalt i mva. Her er de viktigste punktene:
• Registrering: Du må registrere deg når du runder 50 000 kroner i mva-pliktig omsetning. Vurder også forhåndsregistrering hvis du forventer store innkjøp.
• Salgsmoms vs. kjøpsmoms: Forskjellen mellom disse avgjør om du skylder penger til staten eller får tilbakebetalt.
• Delt omsetning: Dersom du har både mva-pliktige og mva-unntatte varer eller tjenester, må du fordele fradraget for inngående mva.
• Rapportering: Lever mva-melding innenfor fristene (som regel hver annen måned). Pass på at du har god oversikt over inntekter og utgifter.
• Tilbakegående avgiftsoppgjør: Du kan få tilbake mva på enkelte innkjøp gjort opptil tre år før registrering, under gitte vilkår.
Med et velstrukturert momsregnskap unngår du unødige problemer, sikrer at du følger lover og regler, og får en sunnere oversikt over bedriftens økonomi. Lykke til med bedriften din!