Opplysningsplikt

Opplysningsplikt betyr at du i visse situasjoner er juridisk forpliktet til å gi fra deg informasjon. For unge gründere handler dette ofte om å oppgi riktige opplysninger til myndigheter som Skatteetaten, men det kan også gjelde andre sammenhenger, som forsikringsavtaler eller kontrakter med kunder og leverandører.

Hvorfor er det viktig for gründere?

1. Unngå sanksjoner: Dersom du ikke leverer pålagt informasjon, kan du få bøter, tilleggsskatt eller andre reaksjoner.
2. Bygge tillit: Når du er åpen og ærlig om forhold som påvirker kunder eller avtalepartnere, unikker du tvil om bedriftens seriøsitet.
3. Lovkrav i forskjellige situasjoner: Skatteforvaltningsloven, bokføringsloven og andre regelverk krever at du oppgir riktige tall og dokumentasjon i ditt regnskapsprogram.

Eksempler på opplysningsplikt

1. Skatte- og avgiftsrapportering:
   • Du må levere fullstendig og korrekt informasjon om bedriftens omsetning, utgifter og lønn.
   • Uriktige eller mangelfulle opplysninger kan straffes med straffe- eller tilleggsskatt.

2. Kontraktsforhold og passiv uredelighet:
   • Ifølge avtaleloven § 33 kan en avtale bli ugyldig dersom du bevisst lar være å gi informasjon som kan være vesentlig for den andre parten.
   • Eksempel: Du selger en tjeneste, men holder tilbake at du ikke har nødvendige godkjenninger.

3. Forsikringsavtaler:
   • Når du tegner en bedriftforsikring, må du oppgi all relevant informasjon – for eksempel hvilken type virksomhet du driver, antall ansatte og risikoforhold.
   • Forsikringsselskapet er på sin side forpliktet til å opplyse deg om vilkår og begrensninger.

4. Særskilte bransjer (helse, barnevern osv.):
   • Driver du med helsetjenester, gjelder helsepersonelloven, som kan pålegge deg å dele informasjon om pasienter med barnevernet i tilfeller av alvorlig omsorgssvikt.
   • Opplysningsplikt kan i slike situasjoner gå foran taushetsplikten, men bare når loven klart sier det.

Offentlige myndigheters opplysningsplikt

Det er ikke bare du som kan ha opplysningsplikt. Myndighetene kan også være forpliktet til å gi opplysninger til privatpersoner, blant annet etter offentleglova og forvaltningsloven. Likevel kan enkelte opplysninger være unntatt (underlagt taushetsplikt), for eksempel av hensyn til personvern eller konkurranseforhold.

Hvis du som gründer ønsker innsyn i offentlige dokumenter, kan du be om det via et innsynskrav. Som hovedregel skal du få innsyn i dokumenter som ikke omfattes av taushetsplikt, men myndighetene kan unnta opplysninger de er lovpålagt å beskytte.

Viktige ting å huske

1. Lovhjemmel er avgjørende: Opplysningsplikt må være fastsatt i en lov. Hvis ingen lov krever at du gir informasjon, har du i utgangspunktet ikke en generell plikt til å dele alt av bedriftsdata.
2. Pass på kontr ekstvilkår: I samarbeid med kunder eller leverandører bør du gi tilstrekkelige opplysninger for ikke å risikere passiv uredelighet.
3. Sjekk sektorreglene: Noen bransjer (som helse, transport eller pengevirksomhet) har egne, strenge krav om å rapportere spesifikk informasjon.
4. Få oversikt: Hold orden på dokumenter og avtaler i et godt økonomisystem, slik at du enkelt kan overholde opplysningsplikten når det kreves.
5. Juridisk hjelp: Er du i tvil om hva du må eller kan dele, bør du kontakte advokat, revisor eller en veileder i det offentlige for å få konkrete svar.

Oppsummering

Opplysningsplikt handler om å dele nødvendig informasjon når lov eller avtale krever det. De viktigste områdene for en nyetablert bedrift er ofte skatte- og avgiftsrapportering, kontraktsforhold og eventuelle forsikringsavtaler. I tillegg kan særlig bransjer som helse- og omsorgstjenester ha skjerpede krav. Husk også at det finnes regler som gir deg rett til innsyn i offentlige dokumenter, selv om myndighetene kan ha taushetsplikt for visse opplysninger.

Ved å oppfylle opplysningsplikten bygger du tillit rundt bedriften din og unngår unødvendige konflikter eller sanksjoner. Kontrollér jevnlig om det har kommet nye lover eller forskrifter som påvirker din bransje – og hold deg oppdatert på hva du må dele, og når du faktisk har lov til å holde tilbake informasjon. En god tommelfingerregel er å være åpen der det er påkrevd, og ellers søke råd hvis du er usikker.