AI – er det bortkastet å studere programmering?
Å ta et programmeringsfag eller IT-studie kan virke skummelt når du ser nyhetene fylle seg med spektakulære AI-verktøy. Du lurer kanskje på: “Er alt dette kodemaset overflødig når AI kan lage apper, analyser og nettsider på egen hånd?” Men sannheten er at grunnleggende programmeringskunnskap fortsatt kan gi deg et stort konkurransefortrinn – spesielt som ung gründer.
Nedenfor finner du noen viktige punkter om hvorfor koding ikke er bortkastet, selv i en verden der kunstig intelligens (AI) tar en større plass hver dag.
AI som din nye “kollega” – ikke bare en trussel
- Mange tror at AI skal erstatte programmerere, men i virkeligheten brukes AI ofte som en hjelpende hånd.
- Tenk på AI som en assistent som automatisk tester og feilretter koden din eller foreslår løsninger. Det betyr at du kan fokusere mer på å være kreativ, skape nye ideer og finne smarte løsninger for bedriften din.
- AI er allerede i bruk i dag – og mye tyder på at den bare kommer til å bli viktigere framover. Men selv om AI effektiviserer en del arbeidsoppgaver, viser flere erfaringer (blant annet fra Karriereveiledning.no) at etterspørselen etter IT-kompetanse fremdeles er stor.
Programmering som problemløsning
- Det å lære koding handler ikke bare om å skrive linjer med syntaks; du trener også hjernen i strukturert problemløsning og logisk tenking.
- Som gründer vil du møte utfordringer hver dag, fra økonomistyring til markedsføring. Programmeringsmetoden – å bryte ned et problem i små deler og bygge løsninger trinn for trinn – kan overføres til nesten alt du gjør.
Eksempel:
La oss si at du har en liten nettbutikk for T-skjorter. Du oppdager at kundene ofte sender de samme spørsmålene på e-post. Hvis du forstår litt koding, kan du lage (eller tilpasse) en chatbot med AI som besvarer kundene automatisk. Men uten grunnleggende forståelse av hvordan systemene henger sammen, risikerer du å bli avhengig av eksterne konsulenter som kan bli kostbart i lengden.
Ulike veier inn i IT-verden
- Dataingeniør eller informatikk: Hvis du elsker matematikk og fysikk, kan et studie som dataingeniør passe godt. Slike studier er ofte mer “hardcore”, med mye matte og fysikk. Informatikk har gjerne mindre tung teori, men fortsatt fokus på programmering og systemutvikling.
- Andre IT-fag: Foretrekker du mindre teori og mer praktisk tilnærming, finnes det studier som drift av datasystemer eller IT-ledelse. De kan være mer løsningsorienterte og mindre matematikkintensive.
- Selvlæring: Du trenger ikke alltid gå en fireårig utdanning. Mange unge gründere tar nettkurs i koding (for eksempel i Python eller JavaScript) og leker med gratis AI-verktøy. Forum, YouTube og Discord-kanaler kan også gi masse inspirasjon.
Husk: Det finnes ikke én riktig vei i IT. Velg en retning som matcher din motivasjon og interesser. Mange IT-folk kombinerer formell utdanning med selvlæring eller prosjekter de driver med på fritiden.
AI og arbeidsmarkedet
- Fremtidssikker? Ingen kan spå utfallet fem år fram i tid, men alt tyder på at IT-bransjen vil fortsette å ha behov for folk som faktisk forstår systemer og kan dele opp problemer.
- Lønn og vilkår: Ifølge flere på forumet freak.no starter lønna for nyutdannede IT-kandidater ofte rundt 400 000 kroner i året, men kan variere mye etter spesialisering og forhandlinger. Over tid opplever mange lønnsvekst raskt.
- AI som verktøy: For en gründer kan AI være et middel til å finne mønstre i salgstall, generere designforslag eller forbedre markedsføringen. Kodingskunnskap gjør det enklere å finjustere – og ikke bare “blindt” stole på AI-verktøyene.
- Markedsbevegelser: Flere diskusjoner viser at ingen bransje er garantert stabil etterspørsel uten avbrudd. IT er i dag svært ettertraktet, men som i alle felt kan det oppstå bølger med høy eller lav etterspørsel.
Hva hvis AI tar over – får jeg hjelp?
- Noen bekymrer seg for at AI på sikt kan erstatte hele yrker. Artikler på ung.no understreker at teknologisk utvikling fjerner noen jobber, men skaper nye.
- Trenger du råd om hvordan du kan tilpasse deg, finnes det offentlige tilbud som Karriereveiledning.no. De gir veiledning om studier, jobbmuligheter og eventuelle støtteordninger.
- Skulle IT-bransjen virkelig forandre seg dramatisk, kan evnen til å lære nye ferdigheter bli avgjørende. Programmering gir deg en solid base for å gå inn i relaterte felt som datasikkerhet, AI-utvikling og rådgivning.
Konkrete tips for deg som vil prøve
- Begynn i det små: Ta et gratis nettkurs eller se noen YouTube-videoer om programmering eller AI.
- Utforsk AI-verktøy: For eksempel kan du teste ChatGPT, AI-bilderedigering eller en plattform som hjelper deg å bygge en enkel app.
- Finn et problem: Se på bedriften din og identifiser én prosess du kunne effektivisert med litt koding + AI.
- Bygg nettverk: Snakk med andre IT-interesserte, delta i meetups eller online forum. Her kan du dele erfaringer og lære av hverandre.
- Vær nysgjerrig: IT-bransjen er enorm, og det dukker stadig opp nye områder som spilleteknologi, datasikkerhet eller VR. Let gjerne etter noe du synes er ekstra gøy – det vil holde motivasjonen oppe.
Oppsummering
Er det bortkastet å studere programmering i en AI-drevet fremtid? Det ser ikke sånn ut. For en 17-åring med gründerdrømmer er koding langt ifra unyttig: Det lærer deg å løse problemer steg for steg, gir deg bedre kontroll over digitale løsninger og gjør det lettere å forstå og tilpasse AI til egne behov. Selv om AI kan automatisere en del oppgaver, åpner den også for nye karrieremuligheter og effektiviseringsgevinster.
I tillegg er lønnsutsiktene for IT ofte solide, selv for nyutdannede – og med erfaring kan det gå raskt oppover. Skulle det verste skje at den teknologiske utviklingen flytter markedet i en uventet retning, finnes det råd og veiledning å få fra både offentlige og private aktører.
Med riktig innstilling, litt tålmodighet og kontinuerlig læring er det altså gode grunner til å lære seg koding. Du trenger verken være et mattegeni eller en proff hacker, men å utvikle et grunnlag for problemløsning og digital forståelse vil alltid tjene deg godt – i dag og i fremtiden.