Er du en ung gründer som sikter mot å vinne verden med selskapet ditt? Hvis du vurderer å flytte utenlands for bedre investormuligheter eller rett og slett vil bo i et annet land, kan du møte en ekstra utfordring på veien: exit-skatt. Denne skatten kan påvirke deg når du flytter kapital og aksjeverdier ut av Norge – og derfor kaller mange den for et «skattefengsel».
Hva er exit-skatt?
Exit-skatt betyr at du må betale skatt på urealiserte gevinster ved utflytting fra Norge. Så selv om du ikke faktisk har solgt aksjene og fått penger inn på konto, kan du bli ilagt skatt for den verdiøkningen selskapet ditt har hatt.
Hvorfor kalles det et «fengsel»?
• Du kan føle deg låst i Norge fordi flytting kan utløse en stor engangsskatt.
• Verdiene du skatter av kalles «papirverdier», som betyr at du ofte ikke har kontanter tilgjengelig til å betale regningen.
• Gründere som trenger pengene til videre vekst, opplever at skatten kan bremse selskapet, fordi de kanskje må ta ut penger (utbytte) for å dekke skatten i stedet for å investere i bedriften.
Dag-Inge Aas: Et konkret eksempel
Seriegründeren Dag-Inge Aas risikerer ifølge medieoppslag en skatteregning på 12 millioner kroner hvis han flytter til Danmark. Han mener dette bryter med prinsippet om fri bevegelse i EØS-området og har derfor klaget Norge inn til EFTA/ESAs overvåkingsorgan. Denne saken har ført til sterk debatt om hvor rettferdig exit-skatten er, særlig når verdiene bare eksisterer «på papiret».
Er nordmenn på flukt?
Ifølge bransjeorganisasjonen Virke har allerede over 500 norske gründere og verdiskapere søkt seg til blant annet Sveits. Samtidig trekker flere utenlandske investorer seg vekk fra Oslo Børs. Mange peker på exit-skatt, formuesskatt og utbytteskatt som uforutsigbare og tunge skatteordninger i Norge som svekker både gründermiljøet og investorinteressen.
Sverige som kontrast
Siden Sverige fjernet formuesskatten i 2007, rangeres de nå som nummer to på Global Innovation Index. Norge har falt til 21.-plass. Kritikere mener at høyere skattetrykk i Norge kan gjøre oss mindre attraktive for de beste hodene, selskapene og investorene.
Er alt ved exit-skatt negativt?
Ulike stemmer i debatten nyanserer bildet. For eksempel sier Virke at de ikke er imot enhver form for exit-skatt, men at Norge ikke må fremstå som et «skattefengsel» sammenlignet med naboland. Hensikten med en slik skatt er å sikre at gevinster som er skapt i Norge, også blir beskattet i Norge før man flytter. Men når skattekravet blir så stort at gründere føler seg innesperret, mister ordningen sin mening. Noen vil fjerne den helt, mens andre foreslår en «mildere» variant slik at man beholder gründere, investorer og gode ideer i landet.
Forskjellen mellom formuesskatt, utbytteskatt og exit-skatt
– Formuesskatt: Du betaler skatt på nettoformuen din (eiendeler minus gjeld), uavhengig av om du har solgt aksjer eller eiendom.
– Utbytteskatt: Du betaler skatt når du tar ut utbytte fra selskapet ditt.
– Exit-skatt: Du betaler skatt på urealiserte aksjegevinster hvis du flytter eierskap eller deg selv til utlandet, selv om du ikke har solgt aksjene.
Hvorfor bør du som 17-åring bry deg?
La oss si du har startet en kul app eller en dropshipping-tjeneste som plutselig tar av internasjonalt. Du vurderer å bo i Sverige eller Sveits for å komme nærmere nye markeder. Da må du ta høyde for at Norge vil skattlegge gevinsten du har opparbeidet her hjemme – selv om du ikke fysisk har tatt ut pengene. Den regningen kan for mange unge gründere virke nesten uoverkommelig.
Viktige tips
- Planlegg tidlig: Finn ut om og hvordan exit-skatt kan påvirke deg hvis du vurderer å flytte eller hente kapital fra utenlandske investorer.
- Skaff rådgivere: Advokater, regnskapsførere eller startup-mentorer kan gi deg innsikt i hvordan du forholder deg til skattene.
- Skill mellom skattetypene: Forstå hva du betaler for formue, utbytte og urealiserte gevinster.
- Vurder timingen: Du kan spare mye ved å flytte på riktig tidspunkt – eller eventuelt bli værende for å få mer stabilitet og forutsigbarhet.
- Husk at du ikke er alene: Mange gründere har stått i lignende situasjoner, og du kan lære av deres erfaringer.
Oppsummering
Exit-skatt kan føles som et «fengsel» for ambisiøse, unge gründere som ønsker å vokse i utlandet. Historien til Dag-Inge Aas viser at skattekrav kan bli skyhøye og ramme verdier du ikke engang har realisert. Samtidig mener staten at det er nødvendig å sikre at man beskatter verdier skapt i Norge, før de flyttes ut. Det er en vanskelig balansegang, og i dag ser vi at mange flytter til mer skattevennlige land.
Som ung entreprenør er det lurt å kjenne grunnprinsippene: Forstå hvilket lands skatteregler du blir bundet av, snakk med noen som kan gi faglige råd, og planlegg skattebyrden din før du gjør store trekk. Kanskje vil du ende opp med å bli i Norge for stabiliteten, eller kanskje du finner bedre vilkår i utlandet – men uansett kan klok skatteplanlegging være nøkkelen til videre suksess.