Når du starter ditt første firma, er det fort gjort å blande begrepene «egenkapital» og «likviditet». Disse to forteller deg ulike ting om selskapets økonomi, og begge er avgjørende for å drive forsvarlig. Her får du en oversikt over hva som skiller dem, hvordan de henger sammen med lovkrav, og hvorfor de er så viktige å forstå for deg som ung gründer.
Hva er egenkapital?
Egenkapital er det bedriften din «står igjen med» når all gjeld er trukket fra verdiene i selskapet. Dette kan inkludere penger på konto, kundefordringer (fakturaer du har sendt, men ikke fått betalt for ennå), utstyr, varer på lager og eiendeler. Kort sagt:
• Egenkapital = Eiendeler (det bedriften eier) – Gjeld (det bedriften skylder)
• Kan bestå av penger du selv har skutt inn (innskutt kapital) og tidligere overskudd (opptjent kapital).
• Den “reelle” egenkapitalen kan avvike fra den “bokførte” hvis du har merverdier eller forpliktelser som ikke vises direkte i regnskapet.
Høy egenkapital gir en buffer mot økonomiske nedturer, og det gjør bedriften mer attraktiv for investorer og banker. Men høy egenkapital alene er ikke nok for å sikre daglig drift.
Hva er likviditet?
Likviditet er evnen du har til å betale utgifter og regninger akkurat nå eller i svært nær fremtid. Tenk på det som «hvor mye penger» du har tilgjengelig (for eksempel på bankkonto) for å dekke:
• Lønn og arbeidsgiveravgift
• Husleie, strøm og andre faste utgifter
• Skatt og merverdiavgift
• Leverandørfakturaer som forfaller snart
Du kan altså ha stor egenkapital på papiret, men fortsatt slite med å betale regninger hvis pengene dine er bundet i eiendeler eller du venter på at kundene skal betale.
Hvorfor er dette viktig?
I Norge krever aksjeloven at selskapet skal ha en «forsvarlig egenkapital og likviditet» ut fra risikoen og omfanget av virksomheten (§ 3-4). Dette handler om at du må:
- Ha nok penger til at selskapet ditt kan betale regninger i tide det neste året (minst 12 måneder frem i tid).
- Ha tilstrekkelig egenkapital i forhold til bransjerisiko, vekstambisjoner og eventuell gjeld.
Hvis selskapet ikke oppfyller kravene, må styret (og daglig leder) iverksette nødvendige tiltak – såkalt handleplikt (§ 3-5). Gjør de ikke det, kan styremedlemmer i verste fall bli personlig ansvarlige.
Egenkapital under halvparten av aksjekapitalen
Blir egenkapitalen i aksjeselskapet lavere enn halvparten av aksjekapitalen, utløses det automatisk en handleplikt for styret. Selskapet må da vurdere om dagens egenkapital likevel er «forsvarlig» ut fra den reelle situasjonen. I noen tilfeller kan det være nødvendig å øke egenkapitalen eller redusere aksjekapitalen for at tallene skal komme i balanse.
Tenk 12 måneder frem
Selv om du akkurat i dag har penger på konto (god kortsiktig likviditet), kan du få problemer senere hvis du ikke planlegger. Aksjeloven forutsetter at du ser minst et år frem i tid (12 måneder-perspektivet) når du vurderer likviditeten. Dette innebærer å lage et enkelt budsjett eller prognose for:
• Forventede inntekter
• Forventede utgifter
• Eventuelle nye investeringer
• Avdrag på lån og renter
Har du god kontroll i et 12-månedersbilde, er du langt på vei i å sikre både forsvarlig egenkapital og likviditet.
Reell vs. bokført egenkapital
Når du leser regnskapet, vil du ofte se en post kalt “egenkapital” i balansen. Dette er den bokførte verdien (basert på det som er ført i regnskapet). Den reelle egenkapitalen kan være annerledes fordi:
• Eiendeler kan ha en faktisk verdi som er høyere (eller lavere) enn det som er oppført i regnskapet.
• Det kan være kostnader eller forpliktelser du ikke har bokført enda.
Som gründer er det lurt å ta med både bokførte tall og det du vet om bedriftens faktiske verdier og risikoer, når du vurderer økonomien. Husk at aksjeloven ser på selskapets totale økonomiske situasjon – ikke bare bokførte tall.
Bransje og risiko
Hva som er “forsvarlig” egenkapital og likviditet, varierer fra bransje til bransje. Har du en bedrift i en bransje med store sesongsvingninger og høy risiko, kreves det ofte mer egenkapital og en større likviditetsbuffer enn i en stabil bransje. Er du i en vekstfase, kan du ha midlertidig lavere egenkapital, så lenge det finnes en realistisk plan for å styrke den igjen på sikt.
Praktiske tips
- Lag et budsjett for de neste 12 månedene. Ta høyde for lønn, husleie, markedsføring, råvarer og eventuelle lån.
- Hold regnskapet oppdatert i et regnskapsprogram eller et økonomisystem, slik at du hele tiden har oversikt.
- Følg med på nøkkeltall som egenkapitalprosent og likviditetsgrad. Vurder å be om hjelp fra en regnskapsfører eller økonomisk rådgiver for å tolke tallene.
- Husk handleplikten: Er du i tvil om selskapet har nok egenkapital og likviditet, må styret raskt vurdere tiltak (for eksempel tilførsel av ny kapital, justering av kostnader eller salg av eiendeler).
- Tenk på at både leverandører, ansatte og staten stoler på at du har kontroll. God økonomisk styring gir trygghet, bedre forhandlingsstyrke og en mer bærekraftig drift.
Oppsummering
• Egenkapital: Verdien av alt selskapet eier minus det selskapet skylder. Den kan være høy “på papiret”, men fortsatt kreve en mer detaljert vurdering av reelle eiendeler og forpliktelser.
• Likviditet: Din evne til å betale regninger når de forfaller, både i dag og minst 12 måneder frem.
• Lovmessig krav: Aksjeloven krever at både egenkapital og likviditet er “forsvarlig” i forhold til risiko og omfang. Blir den for lav, må styret ivedta tiltak (handleplikt).
• Tenk framover: Et godt budsjett, løpende regnskapsføring og realistiske prognoser hjelper deg å unngå trøbbel.
Som ung gründer er det ikke nok å sjekke kontoen en gang iblant. Du må forstå forskjellen mellom egenkapital og likviditet, vurdere økonomien minst et år frem i tid, og kjenne til lovkravene. Da bygger du et tryggere fundament for bedriften din og skaper tillit hos samarbeidspartnere, investorer og ansatte. Lykke til!