Når du stifter et aksjeselskap (AS), er “åpningsbalansen” en viktig del av oppstarten. Den viser hva selskapet ditt eier (eiendeler), hvor mye egenkapital dere har (aksjekapital), og om det finnes noen gjeld – alt ved stiftelsestidspunktet. Her forklarer vi hva åpningsbalanse betyr, hvorfor den er viktig, og hvordan du bruker den i praksis.
Hva er en åpningsbalanse?
Åpningsbalansen er en oversikt over selskapets økonomiske stilling idet du oppretter aksjeselskapet. Tenk på det som et øyeblikksbilde av alt selskapet ditt eier og skylder ved oppstart.
• Eiendeler: Bankinnskudd, utstyr, datamaskiner, bil, eller andre verdier selskapet har ved oppstart.
• Egenkapital og aksjekapital: Penger du og eventuelle andre aksjonærer setter inn. Minimum aksjekapital er 30 000 kroner.
• Gjeld: Hvis du allerede har tatt opp et lite lån, brukt kreditt eller lignende, skal dette også med.
Åpningsbalanse vs. inngående balanse
• Åpningsbalanse: Brukes når du oppretter et helt nytt AS.
• Inngående balanse: Oftest brukt når et eksisterende selskap går inn i en ny regnskapsperiode eller bytter regnskapsprogram. Da “føres” siste tall fra forrige periode eller system inn som starttall i det nye systemet.
Forenklet eksempel: Kun kontanter
La oss si du setter inn 30 000 kroner i bank som aksjekapital. Da vil åpningsbalansen bestå av:
• Eiendeler: 30 000 kroner på bankkonto
• Egenkapital: 30 000 kroner i aksjekapital
Bokføring i et regnskapsprogram kan se slik ut:
• Debet 1920 (Bank) 30 000 kroner
• Kredit 2000 (Aksjekapital) 30 000 kroner
Noen regnskapsprogrammer viser aksjekapital med negativt fortegn (kredit) – da kan du se det som “-30 000” på konto 2000. Det er helt normalt og bare en annen visuell måte å vise kredit/kostnader på.
Hva om du har tingsinnskudd?
Noen ganger kan du bruke eiendeler, som for eksempel en datamaskin eller bil, istedenfor bare kontanter for å oppfylle kravet til aksjekapital. Dette kalles “tingsinnskudd.” Da må en revisor bekrefte verdien av eiendelene. Dette er et lovkrav for å dokumentere at det du setter inn, faktisk er verdt beløpet du oppgir.
Stiftelseskostnader
Når du oppretter et AS, kan du også ha kostnader til stiftelse (for eksempel gebyrer). Disse kalles stiftelseskostnader og kan føres på en egen balansekonto – ofte konto 2036 for stiftelseskostnader. Du kan velge om disse kostnadene skal regnes som en del av aksjekapitalen, eller om de kommer i tillegg til beløpet du setter inn som aksjekapital. Sjekk gjerne instruksjonene i regnskapsprogrammet du bruker for å se hvordan det håndteres praktisk.
Krav til dokumentasjon
Når du registrerer aksjeselskapet i Altinn, må du legge ved dokumentasjon på aksjekapitalen:
• Kontantinnskudd: Bankutskrift eller bekreftelse fra banken.
• Tingsinnskudd: Revisorbekreftelse som viser verdien på eiendelene.
Tidligere var det krav om revisorgodkjenning av åpningsbalansen også ved rene kontantinnskudd, men dette kravet er fjernet. Har du tingsinnskudd, trenger du fortsatt en revisor for å godkjenne verdiene.
Slik bruker du åpningsbalansen i praksis
- Du setter inn minimum 30 000 kroner i selskapets bankkonto.
- Fyll ut stiftelsesdokumentene, hvor åpningsbalansen er en naturlig del.
- Last opp dokumentene sammen med bankbekreftelse (eller revisorbekreftelse ved tingsinnskudd) i Altinn.
- Når registreringen er godkjent, får du et organisasjonsnummer og et ferdig etablert AS.
De fleste regnskapsprogrammer har en egen innstillingsside eller modul for åpningsbalanse. Når du har lagt inn åpningsbalansen, vil systemet fortsette å bokføre riktig fremover.
Vanlige misforståelser
• “Åpningsbalanse er bare for store selskaper.” – Nei, også et lite AS med 30 000 kroner i aksjekapital trenger en åpningsbalanse.
• “Jeg trenger revisor for alt!” – Revisorkravet gjelder hovedsakelig ved tingsinnskudd eller andre spesielle tilfeller. Kontantinnskudd krever normalt kun bekreftelse fra banken.
• “Det holder å oppgi bankbeholdningen.” – Har du andre eiendeler eller gjeld, skal dette også med ved stiftelsestidspunktet.
Oppsummering
Åpningsbalansen er et øyeblikksbilde av hvordan bedriften din står økonomisk akkurat når du stifter et aksjeselskap. Den hjelper deg og andre å se hva slags verdier selskapet har, hvor mye som er satt inn i aksjer, og om det finnes gjeld.
• Minimum 30 000 kroner i aksjekapital må bekreftes av banken (ved kontantinnskudd) eller av revisor (ved tingsinnskudd).
• Stiftelseskostnader kan føres på en egen konto (f.eks. 2036), og du kan bestemme om de skal inngå i aksjekapitalen eller komme i tillegg.
• Er selskapet helt nytt, bruker du “åpningsbalanse.” Bytter du regnskapsprogram eller begynner en ny periode, kalles det som regel “inngående balanse.”
Når dette er på plass i regnskapet – ofte ved hjelp av et brukervennlig regnskapsprogram – har du et solid fundament for videre drift. Som fersk gründer gir en riktig ført åpningsbalanse deg full oversikt helt fra start!