Hva er balansebasert verdivurdering?
Balansebasert verdivurdering er en metode for å anslå verdien på en bedrift ved å sette opp en enkelt formel:
Verdi = Eiendeler – Gjeld
Du finner disse tallene i bedriftens balanse, hvor eiendelene er hva selskapet eier (for eksempel maskiner, eiendom, varelager og bankkonto) og gjelden er hva selskapet skylder (for eksempel lån og ubetalte fakturaer).
Når brukes denne metoden?
Den balansebaserte metoden passer spesielt godt når bedriften har store og tydelige fysiske eiendeler som kan selges på et aktivt marked. For eksempel:
• Eiendomsbedrifter
• Produksjonsbedrifter med kostbart utstyr
• Selskaper med store varelager der markedsverdien er lett å fastslå
I slike bransjer er det ofte enkelt å oppdatere bokførte verdier til omtrent reell markedsverdi. Samtidig vet potensielle kjøpere at eiendelene kan omsettes, og derfor er det lett å få en oversikt over «her og nå»-verdien til bedriften.
Underkategorier i balansebasert verdivurdering
-
Matematisk verdi:
Denne tar utgangspunkt i de bokførte tallene i regnskapet. Hvis du ser på bedriftens balanse, summerer eiendelene og trekker fra gjelden, får du en matematisk verdi. -
Substansverdi:
Her justerer du regnskapstallene nærmere reell markedsverdi. Kanskje er eiendelene bokført til en lavere verdi enn de faktisk kan selges for, og det er vanlig å ta høyde for slike avvik. -
Likvidasjonsverdi:
Her spør du deg: «Hva om bedriften skulle selges og avvikles i dag?» Du estimerer hva du kunne fått ved et raskt salg av alle eiendeler og trekker fra eventuell gjeld. Dette gir ofte en lavere tallverdi enn substansverdi, fordi et “raskt salg” kan presse prisen ned.
Eksempel: En enkel food truck
La oss si at du eier en liten food truck med følgende balanse:
• Eiendeler:
– Food truck: 100 000 kr
– Kjøkkenutstyr: 20 000 kr
– Bankinnskudd: 50 000 kr
• Gjeld:
– Lån: 20 000 kr
Verdien blir: (100 000 + 20 000 + 50 000) – 20 000 = 150 000 kr.
Dette er et raskt glimt av hva du sitter igjen med dersom du solgte trucken og utstyret for de bokførte verdiene og betalte ned gjelden.
Fordeler og ulemper
Fordeler
• Enkel å gjennomføre: Du tar utgangspunkt i regnskapet og trenger ingen avanserte modeller.
• Greit oversiktsbilde: Passer for bedrifter hvor fysiske eiendeler og gjeld utgjør det meste av verdien.
Ulemper
• Immaterielle verdier undervurderes: Merkevarenavn, patenter eller teknologi kommer ofte ikke frem i balansen.
• Vekstpotensialet ignoreres: Metoden ser bare på hva bedriften består av i øyeblikket, ikke fremtidig inntjening.
• Markedspris kan avvike: Regnskapsprinsippet om «forsiktighet» kan bety at eiendelene er bokført lavere enn den reelle salgsverdien.
Hvordan kjøpere tenker
Selv om balansebasert verdivurdering er et startpunkt, vil en potensiell kjøper ofte se på mer enn bare tallene i balansen. Ofte vurderes også:
• Synergier: Hvilke muligheter gir disse eiendelene i kombinasjon med kjøperens egen virksomhet?
• Risiko: Er bedriften avhengig av én enkelt kunde eller nøkkelperson? Slike faktorer gjør at kjøperen krever større trygghet, som kan presse verdivurderingen ned.
• Forhandling og emosjonell verdi: Som eier kan du verdsette bedriften høyere fordi du har investert tid, penger og følelser. Kjøper vil ofte prøve å regne “nøkternt” og se om prisen matcher risiko.
Balansebasert vs. inntjeningsbasert
Mange setter disse to metodene opp mot hverandre:
• Balansebasert: Eiendeler minus gjeld = dagens «her og nå»-verdi.
• Inntjeningsbasert: Ser på fremtidig inntjening, for eksempel ved diskontert kontantstrøm (DCF) eller multipler av resultat (f.eks. 3–5 ganger driftsresultatet i noen bransjer).
I praksis kombineres ofte metodene. For en bedrift med mye utstyr og eiendom, kan balanseverdiene bety mye. Men hvis du driver et ungt teknologiselskap med store vekstambisjoner, kan en inntjeningsbasert metode gi et mer “rettferdig” bilde av den reelle verdien.
Viktige tips for deg som gründer
- Oppdater balansen: Sørg for at regnskapet ditt gjenspeiler realiteten. Hvis du har eiendeler med høyere markedsverdi enn bokført verdi, kan en justert «substansverdi» være mer rettferdig.
- Vis lav risiko: Kjøpere vil betale mer hvis de ser at ting er stabilt – for eksempel at du har flere kunder og tydelige avtaler.
- Vurder bransjestandard: Noen bransjer bruker helst inntjeningsbaserte metoder, andre har mer fokus på balanseverdi. Sjekk hva som er vanlig for din type virksomhet.
- Kombiner metoder: Selv om du primært bruker balansemetoden for å finne en “gulvverdi”, kan du også vise til fremtidig inntjening og vekstmuligheter.
- Forstå kjøpers perspektiv: De vil se på synergieffekter, risiko og due diligence. Jo mer forberedt du er på dette, desto bedre kan du begrunne prisforlangende.
Oppsummering
Balansebasert verdivurdering er en enkel og ofte praktisk måte å finne en “minimumsverdi” for bedriften ved å se på hva du eier minus hva du skylder. Den fungerer spesielt godt når virksomheten har tydelige og omsettelige eiendeler, som eiendom eller verdifullt utstyr. Men husk at fremtidig inntjening, immaterielle rettigheter og strategiske synergier ikke kommer tydelig frem her. Til syvende og sist vil verdivurdering også handle om forhandling, kjøpers risikooppfatning og hvilken metode som er mest relevant i bransjen din.
Ved å være klar over fordelene og begrensningene ved balansebasert verdivurdering kan du lettere argumentere for en rettferdig pris og samtidig forberede både deg selv og kjøperen på en helhetlig diskusjon rundt bedriftens faktiske verdi.