Break-even

Introduksjon

Break-even er punktet der de totale inntektene er akkurat like store som de totale kostnadene. Dette betyr at bedriften verken går i overskudd eller underskudd, men “nuller ut”. Konseptet ble opprinnelig utviklet av økonomene Karl Bücher og Johann Friedrich Schär, og det er mye brukt i dag av gründere, regnskapsførere, økonomiske rådgivere og mange andre yrkesgrupper.

I en oppstartsfase er det svært nyttig for en ung gründer å vite når bedriften slutter å tape penger og begynner å tjene penger. I noen tilfeller kan du høre at man i et økonomisk perspektiv også tar med kapitalkostnader (altså muligheten for å dekke avkastningen du kunne fått ved å bruke pengene dine på noe annet); men denne artikkelen fokuserer primært på regnskapsmessig break-even – altså punktet der inntektene dekker summen av faste og variable kostnader.

Hvorfor er break-even viktig?

1. Tydelige salgsmål: Du finner ut hvor mange enheter du må selge (eller hvor mye du må omsette) for å dekke alle faste og variable kostnader.
2. Planlegging og budsjettering: Break-even-beregningen hjelper deg å sette realistiske salgsmål, estimere hvor store faste utgifter du kan ha, og vurdere produksjonskapasitet.
3. Viser fremtidige investorer at du har kontroll: Mange investorer spør: “Når kan vi forvente at du slutter å gå med underskudd?” Break-even gir et konkret svar.
4. Beslutningsverktøy: Dersom det virker usannsynlig at du når break-even med nåværende kostnadsnivå, kan du se på muligheter for å kutte de faste kostnadene eller finne rimeligere råvarer (variable kostnader).

Faste og variable kostnader

For å beregne break-even må du skille mellom faste og variable kostnader:

• Faste kostnader: Utgifter som ikke endrer seg med salgsmengden, for eksempel husleie, forsikring og abonnementer.
• Variable kostnader: Kostnader som øker når du produserer eller selger mer, for eksempel materialer, emballasje eller provisjoner.

Multi-produkt-problematikk

Hvis du har flere produkter med ulike salgspriser og kostnader, blir beregningen mer komplisert. Du må blant annet ta hensyn til salgsmiksen (hvordan salget fordeler seg mellom produktene). En forenklet break-even-beregning kan fortsatt brukes, men du bør være klar over at hver produktlinje kan ha sin egen break-even.

Slik beregner du break-even

En enkel formel for en enhetlig vare eller tjeneste er:

Break-even (antall enheter) =
Faste kostnader ÷ (Pris per enhet – Variabel kostnad per enhet)

Eksempel: Håndlagde duftlys

• Faste kostnader per måned: 50 000 kroner
• Variabel kostnad per lys: 100 kroner
• Salgspris per lys: 250 kroner

Bidragsmarginen per lys blir:
250 (pris) – 100 (variabel kostnad) = 150 kroner

Break-even-blir:
50 000 ÷ 150 = ca. 333 lys i måneden

Selger du 333 lys får du totalt dekket både faste og variable kostnader. Selger du flere enn dette, begynner du å tjene penger.

Margin of Safety (Sikkerhetsmargin)

Sikkerhetsmarginen viser hvor mye salg du har “til gode” over break-even. Den regnes ut slik:

Sikkerhetsmargin (%) =
[(Faktisk (eller budsjettert) salg – Break-even salg) ÷ Faktisk salg] × 100

Eksempel: Om du budsjetterer å selge 400 lys i måneden, er sikkerhetsmarginen:

(400 – 333) ÷ 400 × 100 = ca. 17 %

Jo større sikkerhetsmargin, desto mer robust er du mot svingninger i pris eller etterspørsel.

Begrensninger i break-even-analyse

1. Fast vs. variabel kostnad er en forenkling: Mange kostnader kan ha faste og variable elementer, og kostnader kan øke trinnvis ved økt produksjon.
2. Ingen garanti for salg: Break-even forteller deg ikke om du faktisk klarer å selge den nødvendige mengden.
3. Konstant pris og konstanter: Ofte regner man med at prisen per enhet ikke endrer seg, men i praksis kan markedet kreve prisjusteringer.
4. Kapitalkostnader og risikopremier: I en bredere økonomisk forstand må du også ta hensyn til avkastning på investert kapital; ren break-even-analyse gjør som regel ikke dette.
5. Flere produkter: Jo flere produkter du har med ulike bidragsmarginer, desto mer komplisert blir beregningen av nøyaktig break-even.

Break-even i andre felt

Selv om break-even er mest kjent i forretningssammenheng, brukes konseptet i flere områder:

• Idrett (UEFA Financial Fair Play): Fotballklubber må vise at de ikke bruker mer penger enn de tjener.
• Kjernefysikk (Nukleær fusjon): Forskere snakker om break-even når fusjonsreaksjonen gir like mye energi som den krever.
• Datateknologi (Selv-kompilering): Et programmeringsspråk har “break-even” når det kan kompilere sin egen kildekode.
• Medisin (Levealder): Noen teoretiske modeller diskuterer “break-even” for når teknologien forlenger liv like raskt som tiden går.

Disse eksemplene viser at ideen om “akkurat dekke det du trenger” er universell, ikke bare innenfor business.

Oppsummering

Break-even handler om å finne punktet der inntektene er store nok til å dekke alle kostnader, verken mer eller mindre. For en ung gründer:

1. Skiller du mellom faste og variable kostnader.
2. Bruker formelen for å regne ut hvor mye du må selge.
3. Følger med på sikkerhetsmarginen, så du vet hvor nære du er break-even.
4. Husker at break-even ikke løser alt, men er et viktig verktøy for å planlegge videre.

I tillegg kan begrepet brukes i mange ulike fagfelt, alt fra fotball- økonomi til kjernefysikk. Uansett bransje eller prosjekt er det nyttig å vite når du akkurat går i null – og når du begynner å gå i overskudd. Lykke til med beregningene!