Crowdfunding

Hva er crowdfunding?

Crowdfunding er en finansieringsmetode hvor du samler inn penger fra et stort antall mennesker via internett. I stedet for å få hele summen fra én investor eller bank, bidrar mange støttespillere med mindre beløp, som til sammen kan dekke kostnadene for å starte eller videreutvikle et prosjekt. Du ser ofte crowdfunding i sammenheng med kreative prosjekter, nystartede bedrifter, veldedige formål eller personlige innsamlingsaksjoner.

Crowdfunding er ikke noe nytt. Allerede i 1885 samlet avisene i New York inn penger fra over 160 000 enkeltpersoner for å bygge sokkelen til Frihetsgudinnen. Moderne crowdfunding er imidlertid blitt mye enklere på grunn av internett – og du kan nå potensielle bidragsytere over hele verden.

Forskjellige typer crowdfunding

1. Rewards-basert
   Du “forhåndsselger” et produkt eller en tjeneste du planlegger å lage. Støttespillerne får ofte en belønning, for eksempel en spesialutgave, en rabatt eller en prototype. Eksempel: Kickstarter eller Indiegogo.

2. Aksjebasert (equity)
   Her får de som bidrar, eierandeler i selskapet ditt. Dette kan ha juridiske krav, spesielt i USA som har regler i JOBS Act (2012). Kan være en god løsning for deg som vil gi bort en del av selskapet for å hente inn kapital.

3. Gjeldsbasert (peer-to-peer lending)
   Du låner penger fra mange små långivere i stedet for fra én bank. Du betaler dem tilbake med rente, omtrent som et vanlig lån, men nå er det en gruppe investorer i stedet for én aktør.

4. Token-baserte kampanjer
   Vanlig innenfor blokkjede- og kryptoprosjekter. De som støtter prosjektet, får digitale “tokens” (som av og til kan gi eierrettigheter, stemmerett eller spesielle fordeler).

Eksempler på plattformer og gebyrer

De mest kjente plattformene er ofte engelskspråklige. Noen eksempler:

• GoFundMe
  • Kjent for personlige og veldedige innsamlingsaksjoner.
  • Plattformgebyr: 0 %, men betalingsgebyr på ca. 2,9 % + 0,30 USD per transaksjon.
  • Har en “Giving Guarantee” der bidragsytere kan få pengene tilbake ved svindeltilfeller.

• Kickstarter
  • Fokus på kreative prosjekter, med belønninger (rewards) og “alt-eller-ingenting”-finansiering.
  • Plattformgebyr: 5 %, betalingsgebyr: omtrent 3 % + 0,20 USD per pledg.
  • Har fått inn varierende oppgitte beløp over tid. Tidligere rapportert ca. 3 mrd. USD, men nyere tall fra Kickstarter.com viser rundt 8,7 mrd. USD.

• Indiegogo
  • Ofte brukt av produktutviklere og gründere. Har både “fast” og “fleksibel” finansieringsmodell.
  • Plattformgebyr: 5 %, betalingsgebyr: ca. 3 % + 0,30 USD.

Andre plattformer som Fundly, JustGiving og Facebook Fundraising har sine egne gebyrstrukturer og brukergrupper. Før du velger plattform, bør du vurdere publikum, gebyrer og hvilke typer prosjekter de egner seg best for.

Historiske røtter og utvikling

Selv om internett har gjort crowdfunding svært populært, har denne innsamlingsmåten røtter tilbake til alt fra krigsobligasjoner til folkefinansierte bokutgivelser. På 1990-tallet benyttet flere rockeband og filmskapere seg av tidlige crowdfunding-kampanjer på nettet for å finansiere turnéer og filmprosjekter. Siden den gang har antallet plattformer eksplodert, og nye typer crowdfunding, som tokensalg (ICOer), har dukket opp.

Mulige fordeler og utfordringer

Fordeler

• Rask tilgang på kapital: Du slipper å vente på banklån eller store investorer.
• Markedsføring og nettverksbygging: Du kan teste interessen for idéen din, og folk som støtter deg, blir ofte ambassadører som sprer budskapet videre.
• Bekreftelse på idé: Når folk er villige til å betale i forkant, gir det deg en pekepinn på om produktet ditt har en reell sjanse i markedet.

Utfordringer

• Ingen garanti for suksess: Du må promotere kampanjen aktivt. Uten en god plan for markedsføring kan innsamlingen stagnere.
• Svindel og løftebrudd: Noen prosjekter overdriver hva de skal levere eller unnlater å levere noe i det hele tatt. Enkelte plattformer tilbyr begrenset eller ingen refusjonsgaranti.
• Produksjons- og leveringskostnader: Om du lover en prototype eller et produkt, må du sørge for at økonomi og tidsplan holder. Bommer du, kan det bli dyrt.
• Juridiske regler: Særlig ved aksjebasert crowdfunding er det krav til dokumentasjon og rapportering. Undersøk alltid regelverket i landet du opererer i.

Hvordan lykkes med crowdfunding?

1. Definer formål og budsjett: Vær tydelig på hva du trenger penger til og hvor mye du trenger.
2. Lag en overbevisende kampanje: Gode bilder, video, og en klar tekst som forklarer hvem du er, hva du lager, og hvorfor det er verdt å støtte.
3. Markedsfør: Del nyheter i sosiale medier, hold kampanjen levende med oppdateringer, og be om hjelp fra venner, familie og nettverk.
4. Følg opp bidragsyterne: Vis takknemlighet. Folk liker å føle seg involvert, så send oppdateringer om fremdrift.
5. Før et ryddig regnskap: Penger fra crowdfunding bør bokføres i et regnskapsprogram eller økonomisystem, slik at du holder kontroll på inntekter og utgifter.
6. Vurder risiko: Finn ut hva som skjer om du ikke når målet, eller om det oppstår uforutsette kostnader. Legg en plan B.

Oppsummering

Crowdfunding kan være en flott måte for deg som ung gründer å teste idéen din og samle inn penger uten å måtte gå veien om tradisjonelle banker eller investorer. Samtidig er det ikke en “quick fix”. Du må legge ned tid i god planlegging, historiefortelling og markedsføring. Vær også oppmerksom på ulike gebyrer og regler, samt risikoen for prosjekter som ikke leverer som lovet.

Velger du riktig plattform, bygger et godt nettverk og leverer på løftene dine, kan crowdfunding gi deg både startkapital og en engasjert følgerskare som støtter deg langt inn i fremtiden. Lykke til!