Hva er CSRD?
CSRD står for “Corporate Sustainability Reporting Directive” og er EUs regelverk for rapportering av bærekraft. Tanken er at selskaper skal rapportere om miljø, klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring (governance) på samme måte som de rapporterer økonomiske tall. Målet er at investorer, kunder, myndigheter m.fl. skal få klar og pålitelig informasjon om hvordan bedriften påvirker verden, og hvordan bærekraftsspørsmål påvirker bedriftens økonomi.
Hvorfor er det viktig?
• Investorer og banker ønsker mer konkrete tall og dokumentasjon på bærekraft.
• Kunder, partnere og leverandører krever ofte at små bedrifter også kan vise til bærekraftsinformasjon.
• Selv om du driver en liten bedrift, kan du på sikt få et konkurransefortrinn ved å dokumentere bærekraft tidlig.
Dobbel vesentlighet – hva betyr det?
“Dobbel vesentlighet” viser både til hvordan eksterne forhold (for eksempel klimaendringer) påvirker bedriftens økonomi, og til hvordan virksomheten påvirker omverdenen (f.eks. gjennom utslipp eller arbeidsforhold). Denne todelte vinklingen er kjernen i CSRD.
Hvem omfattes og når?
CSRD innføres trinnvis for ulike typer bedrifter i EU og Norge:
- Fra regnskapsåret 2024: Børsnoterte foretak, banker, forsikringsforetak og kredittforetak med over 500 ansatte.
- Fra regnskapsåret 2025: Store foretak som har over 250 ansatte (og visse finansielle grenser).
- Fra regnskapsåret 2026: Børsnoterte små og mellomstore bedrifter, samt enkelte mindre banker/forsikringsforetak.
I februar 2025 kom det et forslag fra Europakommisjonen om å heve terskelen til over 1000 ansatte, men dette er ikke endelig vedtatt. Norge følger i stor grad EUs modell og tidslinje, men har i tillegg inkludert statsforetak og åpner for muligheten til å ta inn flere foretaksformer senere.
Hva skal rapporteres – ESRS og digital tagging
Bedrifter som omfattes av CSRD må rapportere i tråd med ESRS (European Sustainability Reporting Standards). Disse standardene krever at:
- Bærekraftsinformasjonen presenteres som en del av styrets årsberetning.
- Rapporten utformes i et maskinlesbart format (f.eks. XHTML).
- Nøkkeltall og annen viktig informasjon tagges digitalt (ofte i ESEF-format) slik at den er søkbar og sammenlignbar.
- Rapporteringsplikten omfatter temaer som klima, miljø, sosiale forhold, arbeidsforhold, antikorrupsjon, menneskerettigheter og styring (governance).
CSRD er også tett koblet til EU-taksonomien (særlig for klimaformål, ESRS E1) og Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR). Målet er å sikre at investorer og andre interessenter får et mer helhetlig bilde av foretakets bærekraftsprofil.
Revisors rolle og attestasjon
Rapporten skal verifiseres av en uavhengig tredjepart – ofte revisoren som håndterer finansiell revisjon. I starten vil det som regel kreves “moderat sikkerhet” (limited assurance), med mål om å øke sikkerhetsnivået til “reasonable assurance” etter hvert. Det er også åpnet for at andre autoriserte aktører (IASP) kan benyttes i fremtiden.
Betydning for mindre bedrifter og gründere
Selv om CSRD nå retter seg mest mot større selskaper, kan mindre selskaper møte krav om bærekraftsinformasjon i leverandørkjeder eller fra investorer. Som ung gründer kan det derfor lønne seg å:
• Få på plass enkle rutiner for å følge med på utslipp, energiforbruk og andre nøkkeldata.
• Bygge opp et system i regnskapsprogrammet eller økonomisystemet ditt for å registrere bærekraftstiltak.
• Se på eventuelle støtteordninger for grønne innovasjoner.
• Ha dialog med revisor eller andre rådgivere om mulige fremtidige krav.
Oppsummering
CSRD skal sørge for at selskaper rapporterer bærekraft minst like seriøst som økonomiske tall. Foreløpig gjelder dette først og fremst større bedrifter, men som nyoppstartet bedrift kan du bli bedt om bærekraftsdokumentasjon gjennom kunder, partnere eller investorer. Gi deg selv et konkurransefortrinn ved å begynne i det små – samle data, bruk standarder (som GHG-protokollen for utslippsmåling) og vær forberedt på fremtidige krav.
CSRD handler altså ikke bare om ≤“enda en rapport”. Det gir deg også muligheten til å identifisere sparetiltak, forbedre driften og tenke strategisk rundt bærekraftige produkter og tjenester – noe som kan gjøre bedriften din bedre rustet for fremtiden.