Derivater

Hva er derivater?

Derivater er finansielle avtaler som henter (“deriverer”) verdien sin fra et underliggende objekt, som kan være alt fra aksjer og råvarer til valuta eller renter. Når du inngår en derivatkontrakt, har du en avtale om en fremtidig transaksjon eller en rettighet knyttet til prisendringer på noe annet – for eksempel en råvarepris, en aksjeindeks eller en valutakurs.

Eksempel: Tenk deg at du og en venn avtaler kjøp av fotballkort om en måned til en fast pris. Her er fotballkortet det underliggende objektet, og avtalen dere har inngått, er selve derivatet.

Hvorfor er derivater viktige?

1. Sikring (hedging): Mange bruker derivater for å redusere risikoen for store prissvingninger. For eksempel kan en bonde sikre kornprisen ved å inngå en framtidskontrakt (futures) eller en terminavtale (forward).
2. Spekulasjon: Du kan tjene på prisendringer uten å eie det underliggende aktivumet. For eksempel kan du spekulere i at prisen på olje vil stige, og inngå en avtale som lar deg kjøpe olje billigere i fremtiden for så å selge den til markedspris.
3. Tilgang til markeder: Derivater gjør det mulig å få eksponering mot markeder eller råvarer som ellers kan være vanskelige å handle direkte (f.eks. noen typer råvarer, renteprodukter, valutakryss osv.).

Vanlige typer derivater

• Futures og forwards: Avtaler om å kjøpe eller selge et underliggende aktivum på et fremtidig tidspunkt, til en forhåndsbestemt pris. Forskjellen er at futures handles på en børs, mens forwards er private avtaler (OTC).
• Opsjoner: Gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge noe til en bestemt pris før en gitt dato.
• Swaps: Bytteavtaler (for eksempel rente- eller valutabytte) der to parter kan utveksle renteutbetalinger eller valuta med hverandre.

OTC vs. børsnoterte derivater

• OTC-derivater: Blir handlet direkte mellom to parter og kan skreddersys for behovet i avtalen. Samtidig er de ofte mindre regulerte og kan innebære større motpartsrisiko.
• Børsnoterte derivater: Handles på regulerte børser som har klare standarder og krav om marginoppgjør. Dette kan redusere motpartsrisiko, men gir mindre rom for skreddersøm.

Privatpersoner og profesjonell status

Noen banker, inkludert enkelte her i Norge, krever at du er en profesjonell aktør (ofte vurdert etter EU-regelverket MiFID) for å handle derivater direkte. Det innebærer at du må:

• Fylle ut egenerklæringsskjema
• Eventuelt ha LEI-nummer (for selskaper)
• Oppfylle visse kunnskaps- og erfaringskrav

Er du privat investor, kan du likevel få indirekte eksponering mot derivater gjennom andre finansielle produkter, som børshandlede fond (ETF-er). Disse kan for eksempel følge prisen på olje, råvarer eller aksjeindekser, uten at du må inngå en egen derivatkontrakt.

Regulering og risiko (særlig etter 2008)

Etter finanskrisen i 2008 har myndigheter i mange land strammet inn på hvordan derivater handles, særlig for å øke åpenhet og redusere systemrisiko. Flere OTC-avtaler sendes nå til sentral motpart (clearing) og rapporteres til tilsynsorganer. Likevel er det viktig å være klar over at derivater innebærer:

1. Høy risiko: Små endringer i prisen på det underliggende kan gi store utslag i derivatet.
2. Kompleksitet: Valg av type derivat, varighet, strike-pris (opsjoner) m.m. kan være krevende å håndtere.
3. Systemisk risiko: Hvis mange store aktører får problemer samtidig (slik vi så under finanskrisen), kan tapene påvirke hele finanssystemet.

Størrelsen på markedet

Ifølge noen beregninger har det globale derivatmarkedet en “notional” verdi på flere hundre trillioner dollar. Denne «nominelle verdien» kan ofte overdrive den reelle markedsrisikoen, men tallene viser likevel at derivater er blant de største delene av verdens finansmarkeder.

Historiske røtter

Selv om moderne derivater ofte virker avanserte, har de eksistert i århundrer. Historikere nevner blant annet Thales fra antikkens Hellas, som inngikk avtaler knyttet til olivenpresser (en slags opsjon). I Japan på 1700-tallet ble ris futures handlet på Dojima-børsen. De samme prinsippene gjelder i dag, men med mer komplekse avtaler og globale markeder.

Kort oppsummert

1. Derivater er avtaler hvis verdi avhenger av noe annet (aksjer, råvarer, valuta m.m.).
2. Brukes til sikring, spekulasjon og økt tilgang til ulike markeder.
3. Vanligste typer: futures, forwards, opsjoner, swaps.
4. Regulering har strammet seg inn etter finanskrisen i 2008, spesielt for OTC-derivater.
5. Profesjonell status kan være et krav hos enkelte banker, men du kan få eksponering via børshandlede fond.
6. Risikoen kan være betydelig, særlig ved høy giring eller manglende kunnskap.

For en ung gründer kan derivater virke fristende, men også overveldende. Dersom du vurderer å bruke derivater som en del av firmastrategien, anbefales det å sette seg grundig inn i temaet, eller søke kvalifisert råd for å unngå unødvendige feller. Når det brukes smart og forsiktig, kan derivater være et nyttig verktøy, men husk alltid å vurdere risiko, kontantstrøm og hvilke alternativer som allerede finnes (f.eks. fond eller ETF-er) før du tar steget videre.