Due Diligence (selskapsgjennomgang)

Due diligence, ofte kalt “selskapsgjennomgang” på norsk, er en grundig undersøkelse du gjør før du inngår viktige avtaler eller kjøper et selskap. Hensikten er å finne ut om det finnes skjulte risikoer, ukjente muligheter eller overraskelser som kan påvirke avtalen. Dermed kan du ta en velinformert beslutning og unngå alvorlige feilgrep.

Litt historikk og lovmessig bakgrunn

Begrepet “due diligence” har røtter i amerikansk lovgivning, spesielt i U.S. Securities Act av 1933. Der ble “due diligence” nevnt som en “rimelig undersøkelse,” og meglerhus kunne unngå ansvar dersom de hadde gjort sitt ytterste for å avdekke og informere om kritiske forhold. I dag brukes konseptet verden over, blant annet i tråd med krav i lover som Foreign Corrupt Practices Act (FCPA) i USA og Bribery Act i Storbritannia. Disse lovene krever blant annet at selskaper gjør grundige undersøkelser av partnere og leverandører, spesielt i internasjonale avtaler, for å forhindre korrupsjon og bestikkelser.

I nyere tid er også temaet “Human Rights Due Diligence” blitt aktuelt, der OECD og FN oppfordrer selskaper til å undersøke og unngå menneskerettighetsbrudd knyttet til sin virksomhet.

Hvorfor er due diligence nyttig?

1. Avdekke risikoer: Finn ut om selskapet (eller partneren) har juridiske tvister, skatteproblemer eller negative miljøforhold.
2. Se muligheter: Oppdag skjulte verdier som ny teknologi, kundeavtaler eller kompetanse du kan dra nytte av.
3. Unngå å betale for mye: Du får et klart bilde av den reelle verdien, slik at du ikke overpriser avtalen.
4. Beskytte omdømmet: Sikre at selskapet du samarbeider med, ikke driver med noe som kan skade ryktet ditt.

Ulike områder å undersøke (audits)

Avhengig av hvor stor eller kompleks avtalen er, kan due diligence omfatte flere spesifikke sjekkpunkter:

• Finansiell due diligence: Analyser balansen, inntektene og gjelden.
• Juridisk due diligence: Vurder viktige kontrakter, selskapsrettslige forhold og eventuelle rettssaker.
• Teknisk/operasjonell due diligence: Undersøk teknologi, produksjonskapasitet og patenter.
• Skatte- og avgiftsundersøkelse: Sjekk at alt er riktig rapportert og betalt, og se om det finnes skatteoptimalisering.
• Miljømessig due diligence: Se etter potensielle miljøskader eller brudd på miljøregler.
• Kultur og ledelse (”compatibility audit”): Om to selskaper skal samarbeide tett, er det viktig å sjekke at verdier og arbeidsformer er forenlige.

For store oppkjøp kan det i tillegg være aktuelt med enda flere “audits,” som markeds- og IT-gjennomgang, samt revisjon av ledelsens kompetanse og organisering.

Due diligence i praksis

Selv om formelle due diligence-prosesser ofte er mest omfattende i større selskaper, bør også små og nystartede bedrifter bruke lignende prinsipper:

1. Forberedelse
   – Tenk gjennom hva du vil finne ut. Er det økonomien, juridiske forhold, omdømme eller alt sammen?

2. Informasjonsinnhenting
   – Be om årsregnskap, rapporter fra økonomisystemet, kontrakter, IP-dokumentasjon og eventuelle offentlige registre (f.eks. Brønnøysund) for å få full oversikt.

3. Analyse
   – Sammenlign tall, undersøk gjeld og kostnader, og sjekk at kontrakter faktisk er gyldige. Ved større transaksjoner er det lurt å bruke advokater, revisorer eller andre eksperter.

4. Rapport og anbefalinger
   – Sett funnene sammen i en enkel rapport. Vurder om du bør justere kjøpesummen, kreve endringer i avtalen eller trekke deg helt fra transaksjonen.

5. Oppfølging
   – Blir du enig om videre samarbeid eller kjøp, pass på å løse eventuelle problemer før avtalen underskrives. Det kan også være nødvendig med en ny runde der du dykker dypere i spesifikke områder.

Eksempel fra virkeligheten

Tenk at du har et lite firma som lager bærekraftige drikkeflasker, og du ønsker å kjøpe en konkurrent. Før du signerer avtalen:

• Sjekk regnskapet deres for siste 3–5 år. Har de stabilt overskudd, eller store svingninger?
• Undersøk om de har utestående forpliktelser som skattegjeld eller pågående rettssaker.
• Se på omdømmet deres: Har de negativ presseomtale for brudd på miljølover eller dårlig arbeidsmiljø?
• Analyser hvilke muligheter som finnes: Kanskje de har en patentert løsning som kan gjøre produktene dine enda bedre.

Hvis du da finner ut at de har en pågående skattekonflikt, kan du enten:
• Trekke deg fra avtalen.
• Forhandle ned prisen.
• Be om garantier som beskytter deg hvis konflikten ikke løses.

Konsekvenser av funn

Basert på hva du avdekker, kan du:
• Avbryte hele transaksjonen om du finner store feil.
• Endre strukturen på avtalen (for eksempel kreve at selger ordner opp i problemet før kjøpet fullføres).
• Justere kjøpesummen.
• Be om skriftlige garantier (warranties) eller forsikringer i kontrakten.
• Starte ekstra undersøkelser før avtalen signeres.

Skalering for små gründere

For en liten bedrift trenger du ikke et eget team av advokater eller revisorer for å gjøre en forenklet due diligence. Du kan begynne med noen få, viktige sjekkpunkter som økonomi og rykte, og deretter hente inn ekstra hjelp hvis avtalen er komplisert. Hovedprinsippet er at du bør vite hva du kjøper, hvem du inngår avtale med, og hvilke risikoer du tar på deg.

Oppsummert

• Due diligence (selskapsgjennomgang) er en grundig undersøkelse av et selskap eller en viktig avtale.
• Det brukes i alt fra små avtaler til store internasjonale oppkjøp.
• Historisk stammer det fra amerikanske lover som krever “rimelig undersøkelse,” og det er også viktig i moderne regelverk som FCPA og UK Bribery Act.
• Områdene du undersøker, kan skaleres etter behov—fra finansiell, juridisk og teknisk til mer spesialiserte felt som miljø og menneskerettigheter.
• For en nystartet bedrift er det lurt å bruke en enklere versjon av due diligence i alt fra partnerskap til kjøp av mindre konkurrenter. Du beskytter deg selv og firmaet ditt mot ubehagelige overraskelser og tar bedre beslutninger.