Hva er EBITDA?

EBITDA er en forkortelse for “Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation, and Amortization” – på norsk: “Resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger.” Du kan tenke på det som et mål på hvor mye en bedrift tjener på kjernevirksomheten sin, uten å ta hensyn til rentekostnader, skatter og verdifall på utstyr eller andre eiendeler.

Hvorfor er EBITDA nyttig?

1. Raskt overblikk over driften
   EBITDA viser om kjernen i virksomheten er lønnsom, uten at lånerenter eller skatter “forstyrrer” tallet. For deg som driver en liten nettbutikk eller nystartet agency, kan dette tallet gi en god indikasjon på resultatet av rene salgs- og driftsaktiviteter.

2. Sammenligning mellom selskaper
   Banker, investorer og analytikere sammenligner gjerne EBITDA for selskaper i samme bransje. Grunnen er at det utelater variasjoner i finansiering og skatteordninger, noe som gjør det enklere å se hvem som faktisk driver mest effektivt.

3. Vurdering av gjeld
   Mange banker bruker EBITDA for å sjekke om du kan betjene et lån. De kan for eksempel kreve at du holder en viss forholdstall (f.eks. “Debt to EBITDA”) under en gitt grense. Klarer du ikke det, kan de i verste fall kreve at du innfrir lånet umiddelbart.

Hvordan beregnes EBITDA?

Det finnes to hovedmåter å regne ut EBITDA på:

1. Fra driftsresultat (EBIT)
   EBITDA = Driftsresultat (EBIT) + Avskrivninger + Nedskrivninger

   • Driftsresultat (EBIT) er inntjeningen før renter og skatt.
   • Avskrivninger og nedskrivninger er ikke-kontante kostnader som gjenspeiler verdifall i eiendeler.

2. Fra nettoresultat (bunnlinjen)
   EBITDA = Nettoresultat + Renter + Skatt + Avskrivninger + Nedskrivninger

   • Da legger du tilbake rentekostnader, skatt, avskrivninger og nedskrivninger til nettoresultatet.

Et praktisk eksempel

La oss si at bedriften din i fjor hadde:

• Nettoresultat: 100 000 kr
• Rentekostnader: 20 000 kr
• Betalt skatt: 30 000 kr
• Avskrivninger/nedskrivninger: 10 000 kr

Da blir:
EBITDA = 100 000 + 20 000 + 30 000 + 10 000 = 160 000 kr

Dette tallet viser driftsresultatet uten at renter, skatt og verdi­fall på utstyr påvirker. Det kan være nyttig for å vise mulige investorer at «selve driften» er sunn.

Historisk kontekst

• John Malone på 1970-tallet: Konseptet skjøt fart da John Malone begynte å bruke EBITDA for å fremme en vekststrategi som involverte mye gjeld.
• Leveraged Buyout-bølgen (1980-tallet): Investorer og banker brukte EBITDA for å se om selskaper kunne håndtere høy lånfinansiering (“leveraged buyouts”).
• Populært i dotcom-boblen: Enkelte teknologiselskaper på 1990–2000-tallet brukte “kreative” versjoner av EBITDA (f.eks. “Community Adjusted EBITDA”) for å framstå mer lønnsomme enn de egentlig var.

Kritikk og vanlige misforståelser

1. “Earnings Before All the Bad Stuff”
   Warren Buffett og flere andre mener at avskrivninger og renter er reelle kostnader. EBITDA kan derfor “skjule” at du faktisk må betale for slitasje på utstyr i fremtiden (f.eks. ny maskin eller bil).

2. Non-GAAP-måltall
   EBITDA er ikke en offisiell regnskapsstandard (GAAP eller IFRS). Dermed kan selskaper rapportere det på litt ulike måter. I USA krever SEC at selskaper som bruker EBITDA, oppgir hvordan de kommer fra nettoresultat til EBITDA for å unngå juks med tallene.

3. Forskjell fra kontantstrøm
   EBITDA tar ikke hensyn til endringer i arbeidskapital, som for eksempel varelagre, utestående fordringer eller leverandørgjeld. Dermed kan du ha en fin EBITDA, men likevel slite med å betale regningene hvis kundene dine betaler sent eller du har store lagerkostnader.

4. Kan blåse opp lønnsomhet
   Ved å ikke trekke fra renter og avskrivninger, kan EBITDA få lønnsomheten til å se høy ut – spesielt i bransjer med store lånekostnader eller mye utstyr som må skiftes jevnlig.

Hvordan kan du bruke EBITDA i din bedrift?

• Planlegging og budsjett: Sjekk hvordan EBITDA utvikler seg over tid for å se om driften blir mer eller mindre lønnsom.
• Rapportering til banker og investorer: Mange vil be om EBITDA, men husk å vise et helhetlig bilde, inkludert nettoresultat og kontantstrøm.
• Verdifastsettelse: Når du sammenligner deg med lignende bedrifter (eller vurderer å selge/franchise), kan EBITDA gi en rask pekepinn på hvor du står i forhold til konkurrentene.

Rask oppsummering

EBITDA kan være nyttig for å:

1. Se driftslønnsomhet uten at rente, skatt og avskrivninger “forstyrrer”.
2. Sammenligne selskaper som har ulik kapitalstruktur.
3. Vise betjeningsevne for lån ved hjelp av gjeld-til-EBITDA-ratio.

Men husk at:

• EBITDA er ikke kontantstrøm – store endringer i arbeidskapital kan gi trøbbel selv om EBITDA er fin.
• Kritikere som Warren Buffett mener det ignorerer “reelle” kostnader over tid, spesielt slitasje på eiendeler.
• Det finnes ingen 100% standard – det er et ikke-GAAP-måltall, så du bør være konsekvent og gjennomsiktig i hvordan du beregner det.

EBITDA er altså et godt tilleggsverktøy, men for å ta de beste beslutningene, bør du se det i sammenheng med nettoresultat, balanse og kontantstrøm. Kombinasjonen av disse tallene gir deg et mer realistisk bilde av hvor sunn økonomien i bedriften din faktisk er. Lykke til!