Enkeltpersonforetak (EPF) – En guide for unge gründere

Et enkeltpersonforetak (EPF) er en av de enkleste måtene å starte egen bedrift på. For deg som ung gründer kan et EPF være en rask vei til å teste ut en forretningsidé, men det er viktig å vite at du som eier har personlig ansvar for all gjeld og risiko. Les videre for en tydelig forklaring på hva dette betyr og hva du bør være obs på.

Et konkret eksempel

Tenk deg at du elsker å bake kaker. Du bestemmer deg for å selge dem til venner, familie og lokale bedrifter. Du registrerer kakebakingen som et enkeltpersonforetak. Da får du et organisasjonsnummer, og du kan drive virksomheten mer seriøst. Samtidig kan du, dersom salget går dårlig, ende opp med regninger du må betale med dine egne penger. Det er ingen tydelig grense mellom «deg» og «foretaket» — noe som er både en frihet og en risiko.

Hobby vs. næring

Før du registrerer bedriften, bør du sjekke om du faktisk driver næringsvirksomhet eller bare en hobby. For å bli regnet som «næring» må virksomheten:

• Ha et visst omfang (du selger varer/tjenester jevnlig, ikke bare én gang).
• Være egnet til å gå med overskudd over tid.
• Foregå for din egen regning og risiko.

Eksempel: Hvis du selger én kake i året for å dekke egne utgifter, regnes det ofte som hobby, ikke næring. Når du begynner å selge kaker jevnlig, og satser på å tjene penger, er det næringsvirksomhet.

Personlig ansvar

I et enkeltpersonforetak er du økonomisk ansvarlig med alt du eier. Får du en stor regning du ikke kan betale, kan du bli nødt til å bruke dine private penger eller eiendeler for å dekke den. Derfor er det ekstra viktig å tenke gjennom omfanget av virksomheten din:

• Planlegger du kun å drive på egen hånd? (Lavere risiko)
• Ønsker du rask vekst og flere ansatte? (Høyere risiko)

Jo større planer du har, desto større risiko løper du privat.

Skatt, MVA og regnskap

• Skatt: Du må betale forskuddsskatt fire ganger i året, basert på hvor mye overskudd du forventer. Skattesatsen kan ligge mellom ca. 33–50,6 % avhengig av inntekt.
• MVA: Når du har solgt varer eller tjenester for over 50 000 kroner i løpet av tolv måneder, må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret og legge til MVA på fakturaene.
• Regnskap: Et enkeltpersonforetak har bokføringsplikt, noe som betyr at du må føre oversikt over alle inntekter og utgifter. Dersom du passerer visse grenser (f.eks. over 20 millioner kroner i eiendeler eller flere enn 20 årsverk), får du også regnskapsplikt. I tillegg kan revisjonsplikt inntreffe hvis du passerer 7 millioner kroner i omsetning eller 10 årsverk.

Sosiale rettigheter

Som eier av et enkeltpersonforetak er du ikke ansatt, og har dermed færre sosiale rettigheter enn en vanlig lønnsmottaker:

• Sykepenger: Du får først sykepenger fra den 17. dag med 80 % dekning.
• Dagpenger: Du opptjener ikke dagpenger av inntekt fra eget EPF, og du har ikke rett på dagpenger ved permittering.
• Pensjon: Du tjener opp pensjon basert på næringsinntekten, men det kan være lurt med egen pensjonssparing siden dekningen er lavere enn for ansatte.

Ektefelle og ansatte

• Ektefelle: En ektefelle kan arbeide i foretaket og få en andel av overskuddet, men kan ikke formelt ansettes som en vanlig arbeidstaker i ditt EPF.
• Andre ansatte: Hvis du ansetter noen (som ikke er din ektefelle), må du betale lønn, arbeidsgiveravgift og følge vanlige regler for arbeidsgivere.

Kostnader og registrering

Du registrerer et enkeltpersonforetak via Altinn (Samordnet registermelding). Det er i utgangspunktet gratis å registrere seg i Enhetsregisteret, men skal du ha visse beskyttede firmanavn eller være med i Foretaksregisteret, kan det påløpe gebyrer. Uansett får du et organisasjonsnummer kort tid etter at alt er i orden.

Regnskapsplikt og revisjonsplikt

• Regnskapsplikt: Slår inn hvis foretaket har mer enn 20 millioner kroner i eiendeler eller over 20 årsverk.
• Revisjonsplikt: Gjelder hvis du overstiger 7 millioner i omsetning, 27 millioner i balansesum eller har 10 årsverk eller mer.

De fleste små, nystartede ikke når disse grensene, men det er viktig å være klar over dem i tilfelle du vokser.

Overgang til aksjeselskap (AS)

Hvis virksomheten din vokser og du ønsker å beskytte privatøkonomien bedre, kan du vurdere å opprette et aksjeselskap (AS). Det er ikke en «direkte oppgradering»:

1. Du må registrere et nytt AS.
2. Deretter avvikler du enkeltpersonforetaket.

For at omdanningen skal være «skattefri», må du følge regler om tidspunkt og ansettelser, men dette er spesielt nyttig å snakke med en regnskapsfører eller rådgiver om.

Oppsummering

Et enkeltpersonforetak kan være en super start hvis du vil prøve ut en idé raskt og uten mye byråkrati. Husk at du stiller med personlig ansvar for gjeld, og at du har færre sosiale rettigheter. Tjenester som Altinn og Brønnøysundregistrene har mye gratis veiledning, og en regnskapsfører kan være til stor hjelp om du vokser raskt. Lykke til med gründervirksomheten!