Folkeregisteret

Folkeregisteret er et offentlig personregister som inneholder opplysninger om alle personer som har eller har hatt tilknytning til Norge. Det administreres av Skattedirektoratet (under Skatteetaten) og er en viktig kilde til personopplysninger for både offentlige og private aktører.

Hva er Folkeregisteret?

Folkeregisteret er et sentralt register over persondata som navn, fødselsnummer (eller D-nummer), kjønn og registrert adresse. Det danner blant annet grunnlag for:

• Skatteoppgjør
• Valgmanntall
• Offentlig befolkningsstatistikk
• Tjenester som bruker fødsels- eller D-nummer for å identifisere personer

Registeret er stadig under utvikling og ble modernisert i 2017 (ny lov) og 2020 (nytt system). Endringene åpnet blant annet for at flere typer opplysninger kan registreres, som delt bosted for barn. Personer med midlertidig tilknytning til Norge kan dessuten få registrert en oppholdsadresse.

Fødselsnummer og D-nummer

• Fødselsnummer: 11-sifret unikt identifikasjonsnummer tildelt norske borgere og personer bosatt i Norge.
• D-nummer: Ligner på fødselsnummer, men 40 legges til fødselsdatoen. Tildeles personer med midlertidig tilknytning til Norge.

Fødselsnummersystemet vil gå ut på dato i 2039, og det er forventet at et nytt system for personnummer må på plass før den tid.

Hvorfor er dette viktig for deg som ung gründer?

Som nystartet bedriftseier trenger du riktige persondata for både ansatte og kunder. Folkeregisteret kan hjelpe deg med å:

1. Verifisere identitet og adresse for nye ansatte eller kunder (dersom du har korrekt tilgang).
2. Holde oversikt over endringer i folks opplysninger (f.eks. ved navn- eller adresseendring).
3. Oppfylle myndighetskrav som krever at du innhenter eller oppdaterer persondata, for eksempel ved lønnsrapportering og skattekort.

Mange regnskapsprogram eller økonomisystemer tilbyr mulighet for å finne opplysninger fra Folkeregisteret direkte, men kun dersom bedriften din har fått innvilget tilgang.

Hvordan får du tilgang?

For å bruke Folkeregisteret i din daglige drift, må du som oftest:

1. Søke om tilgang via Skatteetaten, som vurderer om du har lovhjemmel eller et saklig behov.
2. Få rettigheter delegert i Altinn, enten av deg selv som administrator eller av noen med «Hovedadministrator», «Tilgangsstyring» eller «Begrenset signeringsrett».
3. Logge inn i tjenesten og gjøre oppslag ved behov.

Når en ansatt som har tilgang slutter i virksomheten eller ikke lenger trenger oppslag, må tilgangen fjernes.

Begrensninger og personvern

• Folkeregisteret inneholder ikke opplysninger om samboerskap, e-postadresse eller telefon.
• Tilgangen er strengt regulert: Private virksomheter kan kun få opplysninger som ikke er taushetsbelagte, og det må være hjemmel i lov eller et saklig behov.
• Personer som er utsatt for trusler kan få adressen sin sperret (kalt fortrolig adresse eller strengere graderinger), slik at denne informasjonen ikke blir delt fritt.

Det er derfor viktig å ha kontroll på hvem i bedriften som har tilgang til Folkeregisteret, og at bedriften følger gjeldende regelverk for personvern (GDPR).

Vanlige misforståelser

1. «All informasjon om meg ligger i Folkeregisteret.»
   – Registeret inneholder bare noen få, grunnleggende opplysninger (navn, fødselsdato, adresse), ikke alt om deg.
2. «Alle private bedrifter kan slå opp hva som helst om hvem som helst.»
   – Nei. Bare enkelte opplysninger er tilgjengelige, og bare dersom du har fått tildelt den nødvendige tilgangen.

Oppsummering

Folkeregisteret er svært viktig for samfunnet og brukes av både offentlige og private aktører. For deg som ung gründer betyr det bedre kontroll på kunde- og ansattinformasjon, raskere håndtering av formelle krav fra myndighetene og færre feil i administrative prosesser. Vær likevel oppmerksom på krav til lovhjemmel, personvern og gode rutiner for å oppdatere tilgangene i Altinn. På denne måten kan du bruke Folkeregisteret effektivt for å forenkle og trygge driften av din nyoppstartede bedrift.