Foretaksform (også kalt «organisasjonsform») handler om hvordan du juridisk organiserer firmaet ditt. Valget påvirker blant annet personlig ansvar for gjeld, behov for startkapital og hvilke sosiale rettigheter du får som eier. Her er en oppdatert oversikt over de vanligste organisasjonsformene for deg som er ung og nettopp har startet egen bedrift.
Hva er en foretaksform?
En foretaksform beskriver strukturen på firmanavnet ditt i offentlige registre, og hvordan du forholder deg til lover og regler. Hvilken form du velger, bestemmer hvor mye penger du eventuelt må legge inn ved start og hvem som kan ta ansvar for selskapets gjeld.
Noen vanlige organisasjonsformer
1. Enkeltpersonforetak (ENK)
• Én eier
• Ingen krav til startkapital
• Ubegrenset personlig ansvar (eieren hefter for all gjeld)
• Færrest formelle krav å forholde seg til
• Sosiale rettigheter: sykepenger fra dag 17 (80 % dekning), ingen rett til dagpenger dersom bedriften må stenge
• Du kan tegne frivillig tilleggsforsikring for å få sykepenger tidligere enn dag 17
Passer godt når du vil komme raskt og enkelt i gang, og er komfortabel med å ta personlig risiko.
2. Aksjeselskap (AS)
• Én eller flere eiere
• Minimum 30 000 kroner i aksjekapital
• Begrenset ansvar (vanligvis risikerer du kun den innskutte kapitalen)
• Flere formelle krav, for eksempel stiftelsesdokumenter og styre
• Sosiale rettigheter: sykepenger fra dag 1 (100 % dekning), dagpenger ved arbeidsledighet
AS er ofte aktuelt om du vil minimere personlig risiko og kan skyte inn litt kapital. Det er også nyttig hvis du forventer å få med flere investorer.
3. Ansvarlig selskap (ANS/DA)
• Minst to eiere
• Ingen lovbestemt kapitalkrav
• Ubegrenset ansvar:
– ANS: Solidarisk ansvar (alle eiere hefter for all gjeld)
– DA: Delt ansvar (eiere har ansvar for hver sin andel)
• Flere formelle krav enn ENK
• Sosiale rettigheter: sykepenger fra dag 17 (80 % dekning), ingen dagpenger
Kan egne seg for partnere som stoler på hverandres vurderinger og ønsker å unngå aksjekapital. Vær bevisst på at du kan bli ansvarlig for feil dine medeiere gjør.
4. Samvirkeforetak (SA)
• Minst to eiere (medlemmer)
• Ingen spesifikk kapitalkrav, men medlemmene kan skyte inn andelsinnskudd
• Begrenset ansvar (beløpet du har skutt inn)
• Krav til vedtekter og styre
• Sosiale rettigheter: sykepenger fra dag 1 (100 % dekning) og dagpenger ved arbeidsledighet
Samvirkeformen er nyttig hvis dere er flere som vil samarbeide på like vilkår, og der overskuddet skal fordeles i henhold til medlemmenes bruk av foretaket.
Hva med forening og stiftelse?
Hvis formålet ikke først og fremst er å tjene penger til eierne, kan du vurdere ideelle organisasjonsformer:
• Forening
– Minst to stiftere
– Ingen krav til kapital
– Kan være kostnadsfritt å registrere dersom den ikke regnes som næringsdrivende
– Overskudd kan ikke fordeles til medlemmene
• Stiftelse
– Må sette av en grunnkapital (minimum 100 000 kroner for vanlig stiftelse, 200 000 kroner for næringsdrivende stiftelse)
– Styret forvalter midlene
– Passer best dersom du vil «fryse» midler til et bestemt formål
Andre organisasjonsformer
Brønnøysundregistrene har en lang liste (f.eks. NUF, KS, IKS, ASA) som kan være aktuelle i mer spesialiserte tilfeller. De fleste nye gründere starter likevel med ENK eller AS. Skal du drive med to eller flere eiere uten krav til aksjekapital, er ANS/DA og SA vanlige alternativer.
Kan jeg endre foretaksform senere?
Ja, du kan som regel endre foretaksform, men du får normalt et nytt organisasjonsnummer. Det betyr ofte ny bankkonto, nye avtaler med leverandører og kanskje ekstra kostnader. Derfor er det lurt å tenke grundig gjennom valget i forkant.
Oppsummering
- En foretaksform avgjør hvor stort personlig ansvar du tar, og om du trenger startkapital.
- ENK passer for rask oppstart, men innebærer størst personlig risiko.
- AS krever 30 000 kr i kapital, men gir deg fordelen av begrenset ansvar og bedre sosiale rettigheter.
- ANS/DA passer der det er flere eiere og man er villig til å ta felles ansvar.
- SA kan være et godt alternativ hvis dere er flere som vil drive i fellesskap og begrense ansvaret.
- Forening og stiftelse egner seg ved ideelle formål, men husk at en næringsdrivende stiftelse krever 200 000 kr i kapital.
Foretaksformen er en viktig avgjørelse. Tenk derfor gjennom risiko, behov for investorer, antall eiere, og hvor mye byråkrati du tåler. Du kan lese mer på Altinn for grundigere veiledning, eller se den komplette listen over organisasjonsformer hos Brønnøysundregistrene. Lykke til videre med bedriften din!