Hva betyr forsinkelsesgebyr?
Forsinkelsesgebyr er en ekstra kostnad du kan få hvis du gjør noe etter en lovpålagt eller avtalt frist. Dette kan for eksempel handle om å levere årsregnskapet for sent, eller at du ikke betaler en faktura innen forfallsdatoen. Målet med forsinkelsesgebyr er å motivere både privatpersoner og bedrifter til å holde seg til avtalte tidsfrister.
Her går vi gjennom to vanlige situasjoner der du kan møte forsinkelsesgebyr:
1. Forsinkelsesgebyr for årsregnskap
Viktige frister og beløp
• Du må levere årsregnskap (eventuelt årsberetning og revisjonsberetning) til Regnskapsregisteret innen 31. juli.
• Leverer du for sent, begynner et forsinkelsesgebyr å løpe. Dette gebyret kan bli så høyt som 68 328 kroner dersom du venter veldig lenge med å sende inn.
Personlig ansvar
• I første omgang er det bedriften som må betale gebyret.
• Hvis bedriften ikke gjør opp, kan styremedlemmer eller daglig leder bli personlig ansvarlige (solidarisk ansvar). Dette gjelder også hvis bedriften går konkurs.
Søknad om ettergivelse eller fritak
• Har du en svært god grunn (for eksempel brann, alvorlig sykdom eller datahavari), kan du søke om å slippe å betale hele eller deler av gebyret (ettergivelse).
• Vil du søke, må du levere årsregnskapet, betale gebyret først og deretter sende en skriftlig søknad med dokumentasjon. Får du medhold, vil du få pengene tilbake.
• Merk at kriteriene for å få ettergivelse er strenge. Grunner som “manglende kunnskap om frister” eller “misforståelse med regnskapsfører” holder vanligvis ikke.
• Hvis du får avslag på søknaden, kan du klage videre. Klagefristen er tre uker fra du får avslaget.
Tips: Bruk kalender og automatiske påminnelser for å unngå å glemme 31. juli-fristen.
2. Forsinkelsesgebyr (purregebyr) for sene fakturabetalinger
Hva er purregebyr?
Når en kunde ikke betaler en faktura innen fristen, kan du som leverandør (kreditor) sende en purring. Samtidig kan du legge på et forsinkelsesgebyr (også kalt purregebyr). Målet er å minne kunden på å betale og dekke de ekstra kostnadene med oppfølgingen.
Viktige regler
- Du kan kreve purregebyr opptil to ganger.
- Før du sender første purring, må det ha gått minst 14 dager siden fakturaens opprinnelige forfallsdato.
- Hver purring må ha en ny betalingsfrist på minst 14 dager.
- Selve purregebyret er 1/20 av inkassosatsen (lovbestemt sats), og du kan legge det til på begge purringene.
Hvorfor er dette relevant?
• Hvis kundene betaler for sent, kan det skape utfordringer for din bedrift sin cashflow. Purregebyr er et lovlig verktøy for å sikre at du ikke sitter igjen med alle kostnadene.
• Pass på å sende en tydelig purring med korrekt beløp og ny betalingsfrist, så unngår du videre forsinkelser og potensielle konflikter.
Tips: Ha gode fakturarutiner og tydelige betalingsfrister for å unngå misforståelser.
Viktige grunner til å ta forsinkelsesgebyr på alvor
- ► Du kan spare deg for unødvendige kostnader ved å overholde frister, enten du skal levere årsregnskap eller ikke.
- ► Personlig ansvar betyr at du selv kan ende opp med å måtte betale dersom bedriften ikke gjør det.
- ► Manglende oversikt kan gi dårlig omdømme hos kunder og samarbeidspartnere.
- ► Ved å følge opp ubetalte fakturaer med riktige purringer unngår du at pengene dine blir liggende utestående for lenge.
Oppsummering
Forsinkelsesgebyr dukker opp i minst to sammenhenger:
• Når du leverer årsregnskap for sent: Du risikerer et gebyr som kan vokse seg stort (opptil 68 328 kroner). I verste fall blir du personlig ansvarlig for gebyret.
• Når kunder ikke betaler fakturaer i tide: Du kan sende purring og kreve purregebyr to ganger, hvert med minst 14 dagers ny frist.
Nøkkelen til å unngå gebyrer er å holde styr på alle frister. Digitale kalendere, regnskapsprogrammer og gode rutiner gjør at du slipper ekstra utgifter – og unngår stresset ved å håndtere forsinkelsesgebyr i etterkant. Som ny og ung gründer er det gull verdt å ha disse rutinene på plass fra starten av. Lykke til!