Hva er gjennomsnittlig egenkapital?
Gjennomsnittlig egenkapital forteller deg hvor mye penger (egenkapital) bedriften din omtrent har hatt stående gjennom året. Den blir regnet ut slik:
Formel:
Gjennomsnittlig egenkapital = (Inngående balanse + Utgående balanse) / 2
• Inngående balanse (IB) er egenkapitalen ved periodens start (for eksempel 1. januar).
• Utgående balanse (UB) er egenkapitalen ved periodens slutt (for eksempel 31. desember).
Tanken bak å bruke gjennomsnittlig egenkapital – i stedet for bare tallene fra årets slutt – er å få et riktigere bilde av hvor mye penger som har «jobbet» i bedriften din gjennom hele året. Hvis du skyter inn ny egenkapital i slutten av året, ville bruk av kun UB gi et kunstig høyt inntrykk av lønnsomheten.
Hvorfor er dette viktig?
1. Egenkapitalrentabilitet (EKR)
Egenkapitalrentabiliteten (EKR) er et nøkkeltall som viser hvor stor avkastning du får på den egenkapitalen du har investert. Formelen kan se slik ut:
Formel (generell):
EKR = (Resultat × 100) / Gjennomsnittlig egenkapital
Men her finnes det varianter. Noen regner EKR etter skatt, andre før skatt, og noen justerer resultatet for engangsposter eller ekstraordinære hendelser. Poenget er at du skal se hvor mye du sitter igjen med i forhold til hvor mye du har risikert av egne midler.
2. Risiko vs. avkastning
Som eier stiller du med den mest risikoutsatte kapitalen. Kreditorer (banker og andre långivere) kan ha pant i selskapets eiendeler, mens din egenkapital som oftest er ubeskyttet hvis det går dårlig. Fordi du tar en høyere risiko enn långivere, forventes det også at du får høyere avkastning på egenkapitalen enn det gjeldsinvestorer gjør – altså at EKR vanligvis er høyere enn totalkapitalrentabilitet (TKR).
Slik beregner du EKR i praksis
-
Finn tallene i regnskapet:
• Inngående og utgående egenkapital får du fra balansen i bedriftens regnskapsprogram eller økonomisystem.
• Resultatet (for eksempel årsresultat) finner du i resultatregnskapet. -
Justér eventuelt resultatet:
• Har du hatt en ekstraordinær gevinst i år, som for eksempel et salg av en eiendel? Vurder om du bør normalisere resultatet ved å trekke ut engangsinntekter eller -utgifter som ikke skal gjentas.
• Dette gir et mer nøyaktig bilde av den underliggende driften. -
Eksempel:
• IB (1. januar): 50 000 kr
• UB (31. desember): 70 000 kr
• Gjennomsnittlig egenkapital = (50 000 + 70 000) / 2 = 60 000 kr
• Årsresultatet (justert for eventuelle engangsposter) = 12 000 kr
• EKR = (12 000 × 100) / 60 000 = 20 %
Her får du altså 20 % avkastning på pengene du har risikert i bedriften.
Før eller etter skatt?
Noen kalkulerer EKR før skatt, andre legger til grunn Årsresultat etter skatt. Dette kan gi forskjellige tall:
• EKR før skatt tar ikke hensyn til skattekostnad, og enkelte ønsker å se hvor stor del av inntektene som går til renter og avdrag før skatt.
• EKR etter skatt kan være mer relevant hvis du vil vite hva du faktisk sitter igjen med som eier, siden du tar høyde for statens andel.
Poenget er at du bør være konsekvent. Hvis du for eksempel vil sammenligne dine egne resultater over flere år, er det lurt å bruke samme definisjon.
Sammenlign med andre investeringer
Når du har funnet EKR, er det nyttig å vurdere:
• Er EKR høyere enn bankrenten?
• Er den høyere enn du ville fått ved å kjøpe fond eller aksjer?
• Hva er “vanlig” og forventet avkastning i din bransje?
En EKR på for eksempel 5 % kan være bra i en lavrisikobransje, mens 5 % kan være lavt i en bransje med høy risiko.
Totalkapitalrentabilitet (TKR) – kort nevnt
Ved siden av EKR, kan det være lurt å se på totalkapitalrentabiliteten (TKR). Dette tallforholdet viser hvor mye avkastning bedriften får på all kapital – både egenkapital og lånte midler. Differansen mellom TKR og EKR kan si noe om effekten av gjeld på lønnsomheten.
• Hvis EKR er betydelig høyere enn TKR, betyr det ofte at bedriften drar fordel av lånte midler.
• Hvis TKR er høy, men EKR er lav, kan det tyde på at mye av gevinsten spises opp av renter eller kostnader.
Løpende oppfølging og normalisering
Vær obs på at tallene vil variere fra år til år. Noen ganger kan du oppleve en plutselig økning i egenkapitalen hvis du skyter inn mye penger, eller hvis du får et ekstra godt resultat fra et engangsprosjekt. Da kan EKR bli kunstig høy. Neste år kan den falle igjen når slik engangspåvirkning ikke er til stede.
● Normalisering betyr at du regner ut et justert resultat som bedre representerer «hverdagsdriften» i selskapet. Dette er nyttig for å unngå misvisende konklusjoner.
Oppsummering
- Gjennomsnittlig egenkapital = (IB + UB) / 2. Det gir et mer realistisk bilde av hvor mye du har investert i selskapet gjennom året.
- EKR = (Resultat × 100) / Gjennomsnittlig egenkapital. Du kan bruke resultat før skatt, etter skatt eller et normalisert resultat.
- Risiko vs. avkastning: Høy risiko innebærer at du gjerne forventer en høyere avkastning enn om du setter pengene i banken.
- Sjekk TKR: Sammenlign EKR med totalkapitalrentabiliteten for å forstå hvordan bedriften utnytter både lånte midler og egenkapital.
- Sammenlign over tid og i lys av bransjestandarder og alternative investeringer. En «bra» EKR i én bransje kan være svak i en annen.
Ved å forstå og bruke gjennomsnittlig egenkapital riktig, er du bedre rustet til å lese, analysere og vurdere bedriftens lønnsomhet. Ta deg tid til å oppdatere tallene jevnlig, og husk å se dem i sammenheng med virksomhetens helhetlige drift og mål. Lykke til!