Hva er gjennomsnittlig kredittid?
Gjennomsnittlig kredittid forteller deg hvor lang tid det vanligvis tar fra du sender en faktura til kunden faktisk betaler. Selv om du setter en frist på for eksempel 14 dager, kan det hende at betalingen i snitt først kommer etter 20 eller 25 dager. Dette nøkkeltallet brukes til å vurdere hvor raskt inntekter flyter inn i kassa og er derfor viktig for likviditeten.
Hvorfor er dette viktig?
• Bedre likviditet: Jo raskere kundene dine betaler, desto mindre trenger du å bekymre deg for å kunne betale regninger i tide.
• Kontantstrøm: Viser hvor mye kapital du har tilgjengelig i hverdagen.
• Planlegging: Hvis du vet at penger kommer saktere inn, kan du vurdere tiltak som rabatter for rask betaling eller strengere purrerutiner.
Eksempel fra hverdagen
La oss si at du driver et lite bookingbyrå. Hver måned sender du fem fakturaer på 2 000 kroner hver, med 14 dagers betalingsfrist. Men kundene betaler i praksis alt fra 14 til 25 dager etter fakturadato, og du regner ut at snittet ligger på 20 dager.
• Det betyr at pengene kommer 6 dager senere enn idealfristen.
• Har du samtidig regninger som forfaller på dag 14, kan du oppleve at kontoen er tom når regningene skal betales.
Hvordan regner man det ut?
Det finnes ulike formler for å beregne gjennomsnittlig kredittid. Forskjellene handler gjerne om antall dager i året (365 versus 360) og om du regner inn merverdiavgift.
Eksempel på en enkel formel
( Gjennomsnittlig kundefordringer / Kredittsalg inkl. mva ) × Antall dager i året
• Noen legger inn faktoren 1,25 (altså 25 % mva) i totalinntektene eller varekjøpet for å ta hensyn til merverdiavgiften.
• Andre velger 365 eller 360 dager; viktigst er å være konsekvent fra år til år.
Kredittid for leverandører
De samme prinsippene gjelder for hvor lang tid du selv bruker på å betale leverandørene dine. Hvis leverandørene gir deg 30 dagers frist, men du krever at kundene dine betaler innen 14 dager, kan du oppnå en positiv kontantstrøm i mellomtiden.
Vanlige misforståelser
-
«Betalingsfrist er det samme som kredittid.»
– Nei, kredittid er tiden det faktisk tar før pengene er inne, ikke den avtalte fristen på fakturaen. -
«Alle bruker samme formel.»
– Det finnes flere formler som varierer basert på bruk av 360/365 dager, om du inkluderer mva eller ikke, og bransjestandarder. Vær derfor tydelig på hvilken beregning du bruker. -
«Bare kundens kredittid betyr noe.»
– Både kundekredittid og leverandørkredittid er relevant. Dessuten bør du se disse i sammenheng med varelager (for de som har varer på lager). Tilsammen kalles dette kontantkonverteringssyklusen (CCC).
Gjennomsnittlig kredittid og kontantkonverteringssyklus (CCC)
Når du regner ut hvor raskt penger flyter gjennom bedriften, brukes ofte begrepet kontantkonverteringssyklus (CCC). Den tar hensyn til:
• Lagringstid (hvis du har varer)
• Kredittid til kundene
• Kredittid fra leverandører
Formelen for CCC er:
Lagringstid + Kredittid (kunde) – Kredittid (leverandør)
• Et lavt (kort) tall indikerer at pengene dine ikke blir bundet opp for lenge i driftssyklusen.
• Har du lang kundekredittid, øker CCC, noe som kan gi dårligere likviditet.
Hvordan bruke dette i din bedrift?
• Send faktura raskt. Vent ikke til slutten av måneden.
• Tilby små rabatter for tidlig betaling, for eksempel 2 % rabatt hvis kunden betaler innen 7 dager.
• Ha tydelige purrerutiner for kunder som ikke betaler til fristen.
• Forhandle samtidig gode betalingsbetingelser med leverandørene, slik at du kanskje får 30 dagers frist mens kundene dine har 14 dagers frist.
Rask oppsummering
• Gjennomsnittlig kredittid viser hvor lang tid det i praksis tar før kundene betaler fakturaen.
• Kortere kredittid → raskere kontantstrøm i bedriften → bedre evne til å betale egne utgifter i tide.
• Formelen du bruker kan variere: Noen regner med 360 dager, andre 365, og 1,25 i mva-faktor kan inkluderes. Hovedpoenget er å være konsistent.
• Se kundekredittiden i sammenheng med hvor lang tid du selv bruker på å betale leverandører. Sammen med eventuell lagringstid av varer kalles dette kontantkonverteringssyklusen (CCC).
Hvis du sørger for at penger kommer raskt inn – og ikke går for raskt ut – vil du stå sterkere økonomisk som ung gründer. Det gjør deg i bedre stand til å takle daglige kostnader, uventede utgifter og mulighetene som dukker opp.