Hva er gjennomsnittlig lagertid?
“Gjennomsnittlig lagertid” – av og til kalt gjennomsnittlig lagerholdstid eller gjennomsnittlig lagerbeholdningstid – er et mål på hvor mange dager varene dine i gjennomsnitt ligger på lager før de blir solgt. Dette sier mye om hvor effektiv lagerstyringen er og hvor raskt du klarer å omsette varene dine.
• Kort lagertid → Rask vareflyt og mindre kapital bundet opp i varelageret
• Lang lagertid → Mulig svak likviditet og økt risiko for ukurans eller utdaterte varer
Hvorfor er det viktig for deg som gründer?
- Likviditet: Varene du kjøper inn binder penger du kunne brukt på andre ting, for eksempel markedsføring eller produktutvikling. Desto lengre lagertid, desto mer av kapitalen din blir “låst”.
- Lagerstyring: For mange unge bedrifter kan varebeholdningen svinge mye. Kort og jevn lagertid hjelper deg å planlegge bedre, særlig hvis du ser at varene ikke beveger seg fort nok.
- Risiko for ukurans: Produkter kan gå ut på dato eller miste verdi over tid. Jo lengre varen ligger, desto større risiko for at den ikke kan selges til full pris.
- Bransjeavhengighet: Ideell lagertid varierer etter bransje. Ferskvarer (som mat) må ha svært rask omløp, mens møbel- eller maskinbransjen tolererer lengre lagringstid.
Hvordan regne det ut?
En vanlig brukt formel (se kilder som Soliditet.no og Studocu) er:
( Gjennomsnittlig varelager × 365 ) / Varekostnad
● “Gjennomsnittlig varelager” kan ofte regnes som (lager ved periodens start + lager ved periodens slutt) / 2. Men i praksis kan du bruke mer detaljerte snitt hvis du har store svingninger, f.eks. månedlig snitt.
● “Varekostnad” omtales noen ganger som “kostnad for solgte varer” (COGS). Begge begrepene viser gjerne til hvor mye du betalte for varene du faktisk solgte i perioden.
● Noen bruker 360 dager istedenfor 365. Hensikten er den samme: å få antall dager varene i snitt ligger på lager.
Eksempel
La oss si at du driver en nettbutikk og har:
• Startlager: 20 000 kroner
• Sluttlager: 10 000 kroner
• Varekostnad (kostnad for solgte varer): 60 000 kroner
1) Gjennomsnittlig varelager = (20 000 + 10 000) / 2 = 15 000 kroner
2) Gjennomsnittlig lagertid = (15 000 × 365) / 60 000 ≈ 91 dager
Du ser dermed at klærne dine i snitt ligger 91 dager på lager før salg.
Se det i sammenheng med andre nøkkeltall
• Omløpshastighet: Antall ganger lageret byttes i løpet av året. Høy omløpshastighet henger som regel sammen med kort lagertid.
• Kundefordringer: Hvor lang tid tar det før du får inn betaling fra kunder (kredittid)?
• Leverandørgjeld: Hvor lenge kan du vente med å betale leverandørene dine?
Å forstå helheten gir en mer fullstendig oversikt over kontantstrømmen.
Hva om lagertiden er for lang?
• Revurder innkjøp: Kanskje du bør bestille færre varer om gangen for å unngå at de blir liggende.
• Markedsføring og rabatter: Kampanjer kan bidra til å øke salget og redusere lagerbeholdningen.
• Endre vareutvalg: Hvis du ser at noen varer selger tregt, kan du vurdere å bytte dem ut med noe du vet roterer bedre.
Oppsummering
“Gjennomsnittlig lagertid” er et nøkkeltall som hjelper deg å forstå hvor effektiv lagerstyringen din er. For unge gründere med begrenset kapital er det særlig viktig å unngå at penger blir bundet opp i varer som ikke omsettes. Ved å følge nøkkeltallet regelmessig og se det i sammenheng med andre tall som omløpshastighet og kredittid, får du bedre innsikt i hvordan du kan forbedre både likviditet og lagerstyring.
Kort sagt: Prøv å holde lagertiden så fornuftig lav som mulig for din bransje, slik at pengene jobber for deg i stedet for å støve bort på lagerhylla.