Hva er IFRS?
IFRS (International Financial Reporting Standards) er et globalt sett med regler for regnskap. Disse reglene er utviklet av IASB (International Accounting Standards Board) og administreres av IFRS Foundation. Målet er at selskaper i forskjellige land skal føre regnskap på en måte som er sammenlignbar og oversiktlig for investorer, banker og andre som trenger å forstå tallene.
Hvem må bruke IFRS?
I Norge er det hovedsakelig selskaper som er notert på børs (eller har børsnoterte gjeldspapirer) som må bruke IFRS i konsernregnskapet sitt. Hvis du nettopp har startet et lite firma, er du som regel ikke pålagt å bruke disse reglene. Du kan likevel velge å bruke IFRS — for eksempel hvis du tenker å hente internasjonal kapital eller presentere regnskapet ditt på en måte som er lett gjenkjennelig utenfor Norge. Vær oppmerksom på at når IFRS brukes, overstyrer det deler av norsk regnskapslov dersom det oppstår konflikt mellom reglene.
IFRS 18, IFRS 19 og bærekraft
IFRS-standarden oppdateres ofte for å gi bedre forståelse og innsikt:
- IFRS 18 handler om hvordan selskapene skal presentere og gi tilstrekkelig informasjon (disclosure) i sine finansielle rapporter. Dette hjelper investorer og andre interessenter å analysere tallene.
- IFRS 19 forenkler rapporteringen for datterselskaper uten “public accountability,” slik at disse selskapene ikke må oppfylle alle de kompliserte kravene som børsnoterte selskap har.
- Bærekraft har blitt stadig viktigere. IFRS Foundation jobber nå også med egne bærekraftsstandarder (IFRS Sustainability). Tanken er at selskaper skal rapportere både økonomiske tall og bærekraftsrelatert informasjon på en helhetlig måte.
IFRS for SMEs (små og mellomstore bedrifter)
IASB har laget en forenklet variant av IFRS kalt “IFRS for SMEs.” Den er ment for mindre bedrifter som ikke er børsnoterte, men som likevel ønsker en internasjonalt anerkjent regnskapsstandard. Det har nylig kommet en “major update” i denne standarden, noe som betyr endringer og forenklinger du bør kjenne til hvis du vurderer å ta den i bruk.
Forskjellen fra norsk regnskap (NGAAP)
En av de største forskjellene er at IFRS ofte beskrives som “balanseorientert,” mens norsk regnskapslov er mer “resultatorientert.” I praksis betyr dette at IFRS er streng på at noe virkelig må kunne kalles en eiendel (asset) eller forpliktelse (liability) før det tas inn i balansen. Norsk regnskapslov åpner av og til for løsninger som gir utslag i resultatet på en litt annen måte.
Hva betyr dette for deg som ny gründer?
- Ikke alltid obligatorisk: Hvis du er et lite firma og ikke er børsnotert, kan du fint starte med norsk regnskapslov (NGAAP).
- Mer troverdighet internasjonalt: Trenger du internasjonale investorer eller samarbeidspartnere, kan IFRS gjøre regnskapet ditt mer gjenkjennelig og tillitsskapende.
- Krever ressurser: Å gå over til IFRS kan være tidkrevende og koste mer i både revisjon og opplæring. Det lønner seg ofte først når du har en tydelig strategi for vekst utover Norges grenser.
- Bærekraft i fokus: Med den nye satsingen på bærekraftsrapportering er IFRS ikke lenger bare “tørre tall.” Det kan også hjelpe deg å vise at bedriften din tar hensyn til miljø og samfunn på en strukturert måte.
Oppsummering
IFRS er et internasjonalt regnskapsregelverk som gjør det enklere å sammenligne bedrifters økonomi på tvers av landegrenser. I Norge må børsnoterte selskaper (og de med notert gjeld) bruke IFRS, mens andre kan velge om de ønsker å benytte det. IFRS Foundation utvider stadig fokus—inkludert nye standarder som IFRS 18 og IFRS 19 og en økende satsing på bærekraftsrapportering. For mange små bedrifter er norsk regnskap (NGAAP) tilstrekkelig, men IFRS (eller IFRS for SMEs) kan være nyttig om du sikter mot vekst internasjonalt eller ønsker å kommunisere tydelig til potensielle investorer. Når du vurderer IFRS, husk at det kan medføre økte kostnader og kreve spesiell kompetanse, men også gi en nærmest universell “språkdrakt” for økonomien din.