Hva er et indeksfond?
Et indeksfond er et fond (som oftest aksjefond) som følger sammensetningen av en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks. I stedet for at en forvalter aktivt velger hvilke aksjer de tror kan gjøre det best, kopierer indeksfondet en referanseindeks, som for eksempel Oslo Børs eller S&P 500. Når indeksen endrer seg, justeres også fondets portefølje automatisk.
Formålet er å oppnå omtrent samme avkastning som indeksen, hverken mer eller mindre. Dette kalles gjerne passiv forvaltning, i motsetning til aktiv forvaltning hvor forvalteren forsøker å slå markedet.
Hvorfor er dette interessant for unge gründere?
• Lav inngangsbarriere: En del tilbydere lar deg starte med et lite beløp, og enkelte (f.eks. KLP) har et minimumsinnskudd på 100 kroner. Da kan du investere overskudd fra bedriften din uten å måtte legge inn store summer i starten.
• Lite tidskrevende: Du slipper å analysere enkeltaksjer eller følge markedet tett. Dette er en fordel når du vil bruke mesteparten av tiden på å bygge bedriften.
• Lave kostnader: Indeksfond krever mindre arbeid fra forvalter, noe som vanligvis gir lavere gebyrer (ofte under 0,20 % per år). Til sammenligning kan aktivt forvaltede fond ha gebyr på 1–2 % årlig. Over flere år kan dette utgjøre en stor forskjell i avkastning.
Kostnader og forvaltningshonorar
Fordi indeksfond ikke aktivt plukker aksjer, er honorarene stort sett lave sammenlignet med aktivt forvaltede fond. Lave gebyrer kan ha en positiv effekt på langsiktig avkastning, spesielt når du har god tid på deg til å la investeringene vokse.
Avkastning, risiko og anbefalt tidshorisont
• Samme svingninger som markedet: Fordi indeksfondet følger indeksen, vil det i praksis ikke kunne “slippe unna” markedsfall. Dersom de største selskapene i indeksen faller, påvirker dette hele fondet.
• Anbefalt horisont: Både banker og fondsleverandører anbefaler en spareperiode på minst 5–6 år når du investerer i aksjer. Dette gir markedet tid til å hente seg inn etter eventuelle nedturer.
• Historisk prestasjon er ingen garanti: Mange undersøkelser viser at aktivt forvaltede fond ofte ikke klarer å slå de store indeksene over lang tid, men det finnes selvfølgelig unntak. Husk også at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtidig utvikling.
Ulike typer indeksfond
-
Vanlige aksjefond (mutual funds):
– Du kjøper andeler i fondet direkte hos banken eller fondsleverandøren, ofte en gang per dag til en fastsatt kurs (NAV).
– Greit for langsiktige investorer som ønsker månedlig spareavtale eller automatiske trekk. -
Børsnoterte indeksfond (ETF):
– Handles på børs som en vanlig aksje, noe som gir deg mulighet til å kjøpe og selge når som helst i løpet av handelsdagen.
– Kan ha lavere forvaltningshonorar, men du betaler kurtasje hver gang du kjøper eller selger. -
Tematiske eller geografiske fond:
– Noen indeksfond følger nasjonale markeder (f.eks. Norge, USA, Europa), mens andre kan ha et bærekrafts- eller sektorfokus (f.eks. klima eller teknologi).
– Velg gjerne et fond som passer dine egne interesser og verdier, men husk at du fremdeles følger en forhåndsdefinert indeks.
Ulemper og begrensninger
• Du kan ikke slå markedet: Ettersom fondet kun speiler indeksen, mister du muligheten til å tjene ekstra hvis du eller en forvalter skulle ha truffet godt med utvalgte aksjer.
• Lite fleksibilitet: Indeksfond har ikke mulighet til å unngå overprisede selskaper eller velge å stå utenfor markedet i urolige tider.
• Sårbarhet for enkeltaksjer: Markedsvektede indekser kan ha høy konsentrasjon i noen få, store selskaper. Faller disse mye, vil det påvirke indeksfondet betydelig.
Slik kommer du i gang
- Velg leverandør: Du kan kjøpe indeksfond via banken din, en nettmegler eller et annet økonomisystem. Sjekk minimumsbeløp, plattformavgifter, og forvaltningshonorar.
- Opprett spareavtale: Dersom du ønsker å spare jevnt (f.eks. månedlig trekk), kan dette være en enkel måte å investere overskuddet fra bedriften på.
- Tenk langsiktig: Planlegg minst 5–6 år fram i tid, og ikke få panikk hvis markedet svinger underveis.
Kort oppsummert
• Indeksfond følger en bestemt indeks i stedet for aktivt å plukke aksjer.
• Kostnadene er gjerne lave, noe som kan gi bedret avkastning på lang sikt.
• Husk at du ikke vil slå markedet – du får samme stigning eller fall som indeksen.
• Anbefalt sparehorisont er minst 5–6 år, da aksjemarkedet kan svinge mye på kort sikt.
• Du kan ofte starte med et svært lavt beløp (for eksempel 100 kroner hos enkelte tilbydere).
For en ung gründer kan indeksfond være en enkel og kostnadseffektiv måte å investere overskudd fra bedriften. Du slipper mye administrasjon, får bred risikospredning, og kan la pengene vokse samtidig som du fokuserer på å utvikle virksomheten din. Bare husk at markedet har både oppturer og nedturer, og at langsiktighet som regel er nøkkelen.
Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fondets verdi kan svinge både opp og ned, og du kan få mindre tilbake enn du har investert.