Inflasjon

Inflasjon betyr at prisene på varer og tjenester øker jevnt og trutt. Dermed får du mindre igjen for hver krone du bruker. For en ung gründer betyr dette at både inntektene og utgiftene i bedriften kan endre seg i takt med et generelt stigende prisnivå. Men hva er egentlig årsaken til inflasjon, og hvordan kan man følge med på den?

Hva er inflasjon?

Inflasjon er en vedvarende prisstigning som måles i prosent per år. I Norge bruker vi først og fremst konsumprisindeksen, KPI, som Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider hver måned. Dersom KPI viser en økning på 2 % fra ett år til et annet, sier vi at inflasjonen er 2 %. Resultatet er at du får færre varer eller tjenester for samme pengebeløp enn du gjorde året før.

Hvorfor skjer inflasjon?

Det finnes flere grunner til at prisene stiger over tid:

1. Mer penger i omløp
   Ifølge kvantitetsteorien oppstår inflasjon når penge­mengden (summen av tilgjengelige penger og kreditt i samfunnet) øker raskere enn produksjonen av varer og tjenester. Banker kan øke penge­mengden gjennom utlån, særlig når styringsrenten er lav. Hvis folk og bedrifter har mye penger å bruke, stiger gjerne etterspørselen etter varer og tjenester, og det kan presse prisene oppover.

2. Økte kostnader
   Råvare- og energipriser kan gå opp, og lønninger kan stige. Da øker også produksjonskostnadene for bedrifter, som ofte fører til at de må sette opp prisene for å dekke sine utgifter.

3. Forventninger
   Hvis folk forventer at prisene vil stige, vil bedrifter og forbrukere ofte handle på en måte som faktisk bidrar til stigende priser. For eksempel kan bedrifter øke prisene i forkant for å sikre seg, eller ansatte kan be om høyere lønn for å veie opp for fremtidig inflasjon.

4. Rente og pengepolitikk
   Norges Bank setter styringsrenten, som påvirker hvor dyrt det er å låne penger. Lav rente kan stimulere til mer lån, investeringer og økt penge­mengde. Dette kan på sikt øke inflasjonspresset. Er inflasjonen for høy, kan Norges Bank øke renten for å bremse utlån og dempe prisveksten.

Ulike måter å måle inflasjon på

Selv om KPI er det mest kjente inflasjonsmålet i Norge, finnes flere andre indeksmål:

• Underliggende inflasjon (KPI-JAE): KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Dette tallet gir et mer stabilt bilde av langsiktig prisvekst.
• Produsentprisindeks (PPI): Måler prisene produsentene får for varene sine.
• Engroshandelprisindeks: Viser prisendringer på varenivå før de når butikkhyllen.
• Boligprisindeks: Følger utviklingen i boligprisene.
• Råvareprisindeks: Viser prisendringer på varer som olje, metaller og matvarer før videre bearbeiding.

For en nyoppstartet bedrift gir KPI en rask oversikt over inflasjonen som forbrukerne opplever, mens for eksempel PPI kan si noe om bedriftens egne kostendringer hvis man kjøper varer rett fra produsent.

Historiske eksempler

• Tyskland 1923 (Weimarrepublikken): Et klassisk eksempel på hyperinflasjon, der sedlene mistet nesten all verdi på grunn av ekstrem pengetrykking.
• Ungarn 1940-tallet: Opplevde en av de verste hyperinflasjonene noensinne like etter andre verdenskrig.
• Jugoslavia 1990-tallet: Store økonomiske utfordringer og krig bidro til at valutaen ble nær ubrukelig.

Hyperinflasjon innebærer at prisene stiger så raskt at penger mister verdien nesten over natten. Slike dramatiske scenarier er sjeldne i velutviklede økonomier, men viser tydelig hvor kraftige konsekvenser inflasjon kan få.

Hva betyr inflasjon for deg som gründer?

1. Prisjustering
   Når kostnadene for råvarer, husleie og lønn øker, må du vurdere hvordan du setter prisene på varene eller tjenestene dine.
2. Bud­sjett og regnskapsføring
   Planlegg for at prisene mest sannsynlig vil stige hvert år. Et realistisk bud­sjett tar høyde for en viss prisvekst, slik at du unngår å bli overrasket.
3. Kundeforståelse
   Kundene dine opplever også inflasjon, noe som kan påvirke kjøpsatferden deres. Er prisene for høye, kan de utsette kjøp eller se etter billigere alternativer.
4. Renter og lån
   Hvis lånekostnadene øker, kan det bli dyrere å finansiere driften din. Følg derfor med på styringsrenten fra Norges Bank.
5. Ansatte og lønnsforventninger
   Inflasjon kan føre til at ansatte forventer økt lønn. Du bør ha en lønnsstrategi som tar høyde for inflasjonen, men også passer bedriftens økonomi.

Ulike perspektiver på inflasjon

Økonomer har litt forskjellige teorier om hva som driver inflasjon:

• Kvantitetsteorien legger vekt på forholdet mellom penge­mengden og produksjonskapasiteten.
• Keynesiansk teori fremhever blant annet betydningen av etterspørsel i økonomien, lønnsdannelse og myndighetenes penge- og finanspolitikk.
• Andre retninger kan peke på råvarepriser, globale faktorer og handelspolitikk som viktige årsaker.

For en gründer er det nyttig å vite at inflasjon kommer fra flere kilder samtidig. Ofte er det en blanding av økt pengemengde, høy etterspørsel, stigende råvarepriser og forventninger som bidrar.

Oppsummering

Inflasjon betyr at det generelle prisnivået øker slik at kjøpekraften gradvis avtar. Det påvirker både hva du betaler for bedriftens utgifter og hva kundene dine er villige til å betale. Ved å forstå de ulike årsakene til inflasjon – som mer penger i omløp, stigende produksjonskostnader, forventninger og renteendringer – kan du planlegge bedre for prisjusteringer og lønnsforhandlinger.

Husk at det finnes flere måter å måle inflasjon på, der KPI er vanligst i Norge. Ved å følge med på inflasjonstall fra SSB og sentralbankens vurderinger, får du et bedre utgangspunkt for å ta smarte beslutninger for bedriften din. På den måten er du bedre rustet til å håndtere utfordringer som kommer når prisene stiger og pengene dine blir litt mindre verdt.