Insolvens

Hva er insolvens?

Insolvens betyr at du – som person eller bedrift – ikke klarer å betale regningene dine etter hvert som de forfaller, og at denne manglende betalingsevnen ikke bare er midlertidig. To vilkår må som regel være oppfylt for å si at du er insolvent:

1. Illikviditet (vedvarende betalingsudyktighet)
   Du kan ikke betale kravene dine i tide. Dette må vare mer enn en kort periode; hvor lang tid som skal til, er det uenighet om i juridisk teori. Noen mener alt over «noen måneder» er for mye, andre mener kortere varighet kan holde hvis det er åpenbart at du ikke kommer deg på beina igjen.

2. Insuffisiens (underbalanse)
   Bedriften har større samlet gjeld enn verdien av eiendelene. Hvis du derimot kan dekke hele gjelden ved for eksempel å selge eiendeler, ta opp investeringer eller få lån, er du ikke nødvendigvis insolvent.

For at insolvens skal foreligge, må du altså både ha en varig betalingsmangel (illikviditet) og en faktisk underbalanse (insuffisiens).

Hvorfor er dette viktig?

Dersom en bedrift blir insolvent, kan det føre til konkurs. Insolvens vil også ha betydning for om visse transaksjoner du har gjort tidligere, kan omstøtes (tilbakeføres) hvis de skader kreditorene dine.

Varighet og kompleksitet

• Illikviditet er ikke nok i seg selv dersom den kun er kortvarig (forbigående). Du kan ha en midlertidig “pengemangel” uten å være insolvent i lovens forstand.
• Verdien av eiendeler kan være høyere i drift (såkalt “going concern”) enn i en nødsituasjon (“slakteverdi”). Dette gjør insolvensvurderingen mer komplisert, siden man må se på om bedriften kan fortsette og dermed beholdes med høyere verdi.
• Ny kreditt eller støtte: Dersom du eller bedriften får nye investorer eller långivere, kan du unngå å bli insolvent – nettopp fordi du da kan dekke kravene og unngå varig underbalanse.

Hvem kan begjære en skyldner insolvent?

Ifølge lovverket kan bare skyldneren selv eller en av skyldnerens usikrede kreditorer begjære insolvens (typisk i form av konkursbegjæring). Du kan altså ikke bli begjært insolvent av hvem som helst.

Gjeldsforhandling versus konkurs

• Ved gjeldsforhandling (et forsøk på å komme til enighet med kreditorene før en eventuell konkurs), kan det holde at du er illikvid.
• For at bedriften skal bli slått konkurs, kreves normalt både illikviditet og insuffisiens.

Hvordan unngå insolvens?

1. Likviditetsstyring: Planlegg kostnader og inntekter slik at du vet når regningene forfaller. Et regnskapsprogram eller et økonomisystem hjelper deg med å holde oversikt.
2. Vær tidlig ute med å skaffe kapital: Ikke vent til du er helt tom for penger før du søker investorer, lån eller andre finansieringskilder.
3. Skill mellom kortvarige problemer og varig krise: Har du bare en dårlig måned, eller kommer du ingen vei selv på lengre sikt? Dette skillet er avgjørende for om du faktisk er insolvent.
4. Få rådgivning: Ta kontakt med en regnskapsfører eller revisor hvis ting begynner å se kritisk ut. De kan foreslå tiltak som å utsette noen betalinger (hvis mulig), selge eiendeler eller reforhandle lånebetingelser.

Typiske misforståelser

• “Jeg er insolvent bare jeg har lite penger på konto”: Ikke nødvendigvis. Du må både mangle betalingsevne over tid og ha større gjeld enn eiendeler.
• “Jeg kan ikke bli insolvent hvis jeg bare utsetter lønninger noen uker”: Hvis utsettelsen blir langvarig og du ikke har midler til å ta deg inn igjen, kan det likevel ende i insolvens.

Oppsummering

Insolvens betyr at du over en viss tid ikke kan betale regningene dine (illikviditet) og at du har større gjeld enn verdien av eiendelene dine (insuffisiens). Som ung gründer er det viktig å ha kontroll på pengeflyten, søke hjelp tidlig og vite at nye tilskudd av kapital kan hindre insolvens. Dersom du først blir insolvent, kan dette lede til konkurs, men det finnes også muligheter for gjeldsforhandling først. Er du i tvil, søk råd før problemene blir for store.