ISIN – En introduksjon

ISIN (International Securities Identification Number) er et internasjonalt identifikasjonsnummer for verdipapirer som aksjer og obligasjoner. Du kan se på det som et «personnummer» for finansielle instrumenter. ISIN brukes over hele verden, særlig i forbindelse med registrering, handel, klarering og oppgjør av verdipapirer.

Historisk bakgrunn

• 1981: ISIN ble først tatt i bruk.
• 1989: Group of Thirty (en internasjonal finansgruppe) anbefalte at ISIN skulle bli en global standard.
• 1990: ISO (International Organization for Standardization) ga ISIN offisiell støtte gjennom ISO 6166-standarden.
• Etter hvert begynte mange land, særlig i Europa, å bruke ISIN som primæridentifikator for verdipapirer. I dag er ISIN et av de mest utbredte systemene for å identifisere aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter.

Hvorfor er ISIN viktig?

1. Global gjenkjennelse: ISIN gjør at verdipapirer kan gjenkjennes internasjonalt – noe som kan være spesielt viktig hvis du skal hente investorer fra andre land eller vurderer å selge aksjer til utenlandske investorer.
2. Rapporteringskrav: Mange land og institusjoner krever at selskap oppgir ISIN i rapporter og meldinger, spesielt ved børsnotering eller større finansielle transaksjoner.
3. Effektiv bokføring: I et regnskapsprogram eller økonomisystem er ISIN en sikker måte å skille ulike verdipapirer fra hverandre på, særlig hvis du har flere typer aksjer eller planlegger å utstede obligasjoner.

Slik er et ISIN bygd opp

ISIN består alltid av 12 tegn (bokstaver og tall):

1. To bokstaver for landkode: For eksempel “US” (USA) eller “GB” (Storbritannia). Noen ganger brukes “XS” for internasjonale verdipapirer som håndteres i europeiske systemer.
2. Ni alfanumeriske tegn: Disse kalles “National Securities Identifying Number” (NSIN). Om NSIN er kortere, fylles det på med ekstra nuller.
3. Kontrollsiffer: Ett siste siffer basert på Luhn-algoritmen (modulo 10), som hjelper med å oppdage feil ved inntasting.

Eksempel: Apple, Inc. har ISIN US0378331005, der “US” er landkoden for USA, “037833100” er NSIN, og “5” er kontrollsifferet.

Begrensninger i ISIN

Mange forveksler ISIN med å inneholde alt om et verdipapir som børsplassering eller valuta. Men ISIN angir bare selve verdipapiret. Hvis du vil vite hvilken børs eller hvilken valuta som brukes, trenger du i tillegg koder som Market Identifier Code (MIC) eller lignende.

Check-digit flaw og kontroverser

• Check-digit flaw: Luhn-algoritmen er enkel, men kan i noen tilfeller overse feiltyper som bytting av bokstaver (transponering). Noen land eller systemer legger til ekstra kontrollmekanismer for å unngå dette.
• Lisensieringskonflikter: I 2009 var det en kontrovers rundt Standard & Poor’s sin prising av ISIN-data, spesielt i Europa. EU-kommisjonen mente at S&P krevde urimelige avgifter for å bruke ISIN-nummer. Saken ble løst i 2011, men varte fram til 2016. Dette er et eksempel på at ISIN også kan innebære kostnader for dataadgang.

Når trenger du ISIN som gründer?

• Utstedelse av aksjer eller obligasjoner: Om du vil hente kapital fra investorer, særlig internasjonalt.
• Notering på børs: Skal du gå på børs, vil du formelt måtte ha et ISIN.
• Regnskapsmessig oversikt: Har du flere typer verdipapirer i selskapet ditt, eller håndterer du eksterne investorer, kan ISIN-nummeret tydelig identifisere hva slags papir det dreier seg om i din dokumentasjon.

Oppsummering

ISIN er en global standard som gjør det lettere for aktører i finansmarkedet å identifisere og handle verdipapirer både innenlands og internasjonalt. Som ung gründer kan det bli aktuelt for deg hvis du vil øke selskapets synlighet i markedet, hente investorer eller ha bedre kontroll på aksjer og obligasjoner i regnskapet ditt. Det er nyttig å vite at ISIN ikke forteller deg alt om aksjen eller obligasjonen (for eksempel hvilken børs den handles på), og at det finnes enkelte kontroverser rundt tilgang til ISIN-data. Likevel er det en viktig byggestein i dagens globale kapitalmarkeder. Lykke til videre med gründerreisen!