Hva er organisasjonsform?
En organisasjonsform (også kalt selskapsform eller foretaksform) definerer hvordan en virksomhet er organisert juridisk og økonomisk. Valg av form påvirker eiernes ansvar, behov for startkapital, hvilke regler virksomheten må følge, og hvilke sosiale rettigheter du kan få. Korte stikkord er:
- Hvor mange eiere virksomheten har
- Om du kan bli personlig ansvarlig for gjeld
- Hvilke formelle krav og rapporteringer som gjelder
- Hvordan sosiale rettigheter (f.eks. sykepenger, dagpenger) fungerer
De vanligste organisasjonsformene
For en ny gründer finnes det spesielt fire organisasjonsformer mange velger mellom. Under ser du en kort oversikt:
1) Enkeltpersonforetak (ENK)
• Én eier.
• Ingen krav til innskutt kapital.
• Du er personlig ansvarlig for all gjeld (ubegrenset ansvar).
• Færre formelle krav til drift og rapportering.
• Begrenset tilgang til sosiale rettigheter (f.eks. sykepenger fra dag 17) og ingen dagpenger ved arbeidsledighet.
ENK passer for deg som vil starte enkelt, uten å skaffe aksjekapital. Husk at risikoen kan bli høy siden du juridisk sett er bundet til all gjeld bedriften tar opp.
2) Aksjeselskap (AS)
• Minst én eier (det kan være flere).
• Minste aksjekapital er 30 000 kroner.
• Du har begrenset ansvar, dvs. du risikerer kun den aksjekapitalen du har investert, ikke dine private midler.
• Flere formelle krav, som styre (med mindre du er alene), annual general meeting (generalforsamling) og regnskapsplikt.
• Bedre sosiale rettigheter dersom du er ansatt i eget AS (sykepenger fra dag 1 og dagpenger hvis du blir arbeidsledig, fordi du betaler arbeidsgiveravgift).
Et AS egner seg godt for deg som vil unngå personlig risiko og ønsker bedre sosiale rettigheter. Du må likevel ha nok penger til å dekke aksjekapitalen, og vite at formelle krav koster litt mer i tid og penger.
3) Ansvarlig selskap (ANS/DA)
• Krever minst to eiere.
• Ingen minimumskrav til kapital.
• ANS: Alle eiere er solidarisk ansvarlige for selskapets gjeld. DA: Eiere er ansvarlige i henhold til avtalt eierandel (f.eks. 50/50).
• Har flere formelle krav enn et enkeltpersonforetak, men ofte færre enn et AS.
• Sosiale rettigheter ligner mer på ENK (sykepenger først fra dag 17).
Denne formen kan være aktuell når to eller flere vil drive sammen, men ikke ønsker krav om innskutt kapital. Vær oppmerksom på at personlig ansvar kan medføre høyere risiko.
4) Samvirkeforetak (SA)
• Minst to eiere (kalles gjerne “medlemmer”).
• Ingen lovkrav til kapital, men ofte et mindre andelsinnskudd.
• Begrenset ansvar (medlemmene risikerer i utgangspunktet kun innskuddet).
• Flere formelle krav (vedtekter, årsmøte, styre), men gir mulighet for et kooperativt samarbeid.
• Sosiale rettigheter kan være gode dersom du er ansatt i foretaket.
Samvirkeforetak brukes ofte når flere ønsker å samarbeide om et felles økonomisk formål, men der formålet ikke nødvendigvis er størst mulig utbytte til eierne.
Andre varianter
• Allmennaksjeselskap (ASA): Ligner på et AS, men er laget for større virksomheter med mulighet til å hente inn mye kapital fra offentligheten.
• Kommandittselskap (KS): Har en eller flere “kommandittister” med begrenset ansvar og en “komplementar” med ubegrenset ansvar.
• Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF): En måte å registrere et utenlandsk selskap i Norge.
• Forening og Stiftelse: Passer for ideelle, humanitære eller sosiale formål, der man ikke deler ut overskudd til eiere.
Ideelle organisasjonsformer
Dersom formålet ditt ikke er å tjene penger, men for eksempel drive med veldedighet eller hobbyaktivitet, kan en forening (du trenger minst to stiftere) eller en stiftelse (krav til kapital 100 000/200 000 kroner) være bedre valg. Disse er ikke nevnt i listen over “typiske” forretningsformer, men kan likevel være aktuelle for noen gründere.
Bytte av organisasjonsform
Skulle du senere ønske å bytte organisasjonsform (for eksempel fra ENK til AS), må du vanligvis registrere et nytt foretak i Brønnøysundregistrene. Det betyr også at du får et nytt organisasjonsnummer. Derfor lønner det seg å tenke godt gjennom valget ditt fra start.
Oppsummering
Riktig organisasjonsform handler om hvor stor risiko du tåler, hvor mange dere er, hvilke sosiale rettigheter du trenger, og om du har kapital til å starte et AS eller ønsker fleksibiliteten ved ENK.
- Hvis du vil ha minst mulig ansvar og bedre rettigheter, kan AS være perfekt.
- Hvis du vil spare kostnader ved oppstart og er villig til å ta personlig risiko, kan ENK være en god start.
- Er dere to eller flere som deler ansvar, kan ANS eller DA fungere. Men husk at ansvar kan bli stort.
- Ved samarbeid eller kooperativ drift er SA et spennende valg.
- For ideelle eller humanitære formål, vurder en forening eller en stiftelse.
Det viktigste er å balansere risiko, kostnader og formaliteter med hva slags selskap du faktisk ønsker å drive. Vær også oppmerksom på at oppgavene dine rundt skatt, lønn og merverdiavgift varierer med organisasjonsformen. Lurer du fortsatt på hva som er best for deg, kan du sjekke Altinns e-guide, eller søke mer informasjon hos Brønnøysundregistrene og Store norske leksikon.