Valutakonto

En valutakonto er kort sagt en konto i en utenlandsk valuta, som USD eller EUR, i stedet for norske kroner (NOK). Den passer for deg som jevnlig får innbetalinger fra – eller betaler til – utlandet. Under forklarer vi hvordan dette fungerer, hvilke fordeler og risikoer som finnes, og hva du bør være obs på som ung gründer.

Hva er en valutakonto?

Når du har en valutakonto, kan du motta og sende penger direkte i fremmed valuta uten å måtte veksle til NOK hver gang. Du kan selv velge når du vil veksle, om du i det hele tatt vil veksle. På den måten kan du spare på vekslingskostnader og i beste fall dra nytte av gunstige valutakurser.

Eksempel: Du selger mobildeksler til en amerikansk kunde og får betalt i amerikanske dollar (USD). Uten valutakonto ville du ofte automatisk vekslet til NOK. Med valutakontoen kan du samle opp USD og veksle når kursen er gunstig for deg.

Hvem tilbyr valutakonto?

Flere banker og finansinstitusjoner tilbyr valutakonto, men vilkårene varierer:

• SpareBank 1: Sier det er gratis å opprette konto, men du betaler basert på valutakurs/spread. Rente følger referanserenten til valutan du bruker.
• DNB: Stort utvalg av valutaer (EUR, USD, GBP, SEK, DKK, AUD, CAD, CHF, JPY, NZD, PLN, SGD, ZAR, HKD). Elektroniske overføringer mellom egne kontoer er gratis, men det kan være gebyr på andre betalinger. Renten følger valutasats, men DNB trekker en standardmargin på 2,50 %.
• Nordnet: Passer best for deg som trader aksjer/verdipapirer i utenlandske markeder. Du kan få negativ saldo (valutalån) hvis du kjøper aksjer i en valuta du ikke har nok saldo i. Du må signere en kredittavtale for å åpne valutakonto.

Hvordan fungerer det i praksis?

1. Åpning av konto
   Du ber banken om å opprette en valutakonto i den valutaen du trenger. Hos enkelte (som Nordnet) må du også signere kredittavtale dersom du kan gå i minus.

2. Motta og betale
   Du kan fakturere kunder i samme valuta og la dem betale direkte inn på valutakontoen. Skal du betale regninger i samme valuta, trekkes det fra kontoen uten at NOK er involvert.

3. Vekslingsgebyr
   De fleste banker tjener på såkalt “spread,” altså forskjellen mellom kjøps- og salgskurs. Du kan slippe å veksle hver gang, men når du først veksler, må du ofte betale et gebyr eller få en mindre gunstig kurs.

4. Rentebetingelser
   Rente følger normalt den aktuelle valutaens referanserente, men banker som DNB kan legge på/ trekke fra en margin (for eksempel -2,50 %). Ved negativ saldo betaler du renter på det “lånet” du har i utenlandsk valuta (typisk hos Nordnet).

5. Kortbruk
   Betalingskort kan i mange tilfeller ikke knyttes til valutakontoen (for eksempel hos DNB). Du må da overføre penger til en vanlig NOK-konto før du bruker kort.

Fordeler

• Reduserte vekslingskostnader: Du slipper å måtte veksle penger hver gang du sender eller mottar utenlandsk valuta.
• Større fleksibilitet: Du kan selv planlegge når du vil veksle, og dermed dra nytte av bedre kurs.
• Forutsigbarhet: Har du mye kjøp og salg i samme valuta, er det enklere å følge med på én valuta fremfor å veksle hele tiden.

Risiko

• Valutarisiko: Hvis du lar pengene stå i for eksempel USD, kan kursen falle, og du kan tape på valutabeholdningen når du veksler til NOK.
• Rentenivå og gebyrer: Negative renter er mulig i enkelte valutaer, og bankene kan ta ulike påslag.
• Kompleksitet: Du kan ikke nødvendigvis bruke et vanlig bankkort på kontoen; du må også være obs på låneavtaler (f.eks. Nordnet) dersom du går i minus.

Vanlige misforståelser

• “Jeg kan ikke tape på å vente.”
  Kursen kan gå begge veier. Venter du for lenge, kan du tape på endringer i valutamarkedet.
• “Valutakonto passer for alle.”
  Har du kun sporadiske utenlandstransaksjoner, kan det hende avgifter og administrasjon spiser opp gevinsten.
• “Kredittramme gjelder alle banker.”
  Ikke nødvendigvis. Hos banker som DNB og SpareBank 1 åpner du ofte valutakonto uten en egen kredittavtale, men du kan ikke ha negativ saldo. Hos Nordnet er negativ saldo en mulighet, og da må du signere kredittavtale.

Oppsummering

En valutakonto kan være et nyttig verktøy når du får flere inn- og utbetalinger i utenlandsk valuta. Du kan spare på vekslingskostnader og planlegge konverteringer når kursen er gunstig, men må samtidig følge med på valutarisiko og renter. Ulike tilbydere har ulike regler og gebyrstrukturer, så sjekk betingelsene grundig, spesielt hvis du kan få negativ saldo eller forventer å handle aksjer i utlandet. For deg som ung gründer er dette et kraftig hjelpemiddel om du opererer internasjonalt, men det krever litt planlegging og bevissthet rundt kostnader og kurser.