Konsernbidrag

Hva er konsernbidrag?

Konsernbidrag er en vederlagsfri pengeoverføring fra ett selskap til et annet selskap i samme skattekonsern. Formålet er ofte å redusere den totale skatten i konsernet ved å flytte overskudd fra et selskap med positivt resultat til et selskap med underskudd. På den måten kan konsernet som helhet betale mindre skatt.

Det kan også brukes til å flytte penger rundt mellom selskaper i konsernet, for eksempel hvis ett selskap trenger ekstra kapital for å dekke utgifter eller investeringer. Dersom giveren ikke krever fradrag for konsernbidraget, slipper mottakeren å skatte av det.

Hva er et skattekonsern?

• For at du skal kunne bruke konsernbidrag, må selskapene tilhøre et såkalt skattekonsern.
• Skattekonsern betyr at morselskapet (eller morselskap + eid datterselskap) eier mer enn 90 % av datterselskapet.
• Dette er viktig å skille fra et «vanlig» konsern, som kan oppstå med over 50 % eierandel.

Eksempel:
– Eier du 100 % av to datterselskaper, er du i et skattekonsern.
– Eier du bare 51 % av et annet selskap, er det ikke et skattekonsern, men et vanlig konsern.

Når kan du gi konsernbidrag?

1. Selskapene må være del av samme skattekonsern (mer enn 90 % eierskap).
2. Giveren må kunne dele ut penger (såkalt “fri eller opptjent kapital”) på samme måte som ved utbytte.
3. Selskapene bør normalt være hjemmehørende i Norge. Unntak: Utenlandske selskaper kan noen ganger delta dersom de er i EØS, ligner et norsk aksjeselskap og er skattepliktige i Norge.
4. Vedtak om konsernbidrag må fattes i henhold til aksjeloven, ofte av styret eller generalforsamlingen.

Tips: Sjekk aksjeloven § 8‑5 for detaljer om lovligheten av konsernbidrag.

Hvordan fungerer skattefradraget?

• Giverselskapet (det som har overskudd) kan trekke fra konsernbidraget på sin skattepliktige inntekt, men bare opp til størrelsen på sitt positive resultat (du kan ikke “gå i minus” med konsernbidrag).
• Mottakerselskapet (det som får konsernbidrag) må skatte av beløpet giveren faktisk har fått fradrag for. Dersom giveren ikke får fradrag for hele eller deler av konsernbidraget, beskattes ikke den overskytende delen hos mottaker.

Eksempel:

1. Selskap A (overskudd 100 000 kr) betaler 80 000 kr i konsernbidrag.
2. Selskap B (underskudd 80 000 kr) mottar pengene.
3. Selskap A får 80 000 kr i fradrag. Selskap B blir skattepliktig for 80 000 kr, men kan samtidig løfte resultatet sitt fra –80 000 kr til 0 kr.
4. Totalt blir det mindre skatt for konsernet.

Andre varianter av konsernbidrag

• Ordinært konsernbidrag vedtas ofte på generalforsamlingen i året etter inntektsåret, men gjelder skattemessig for foregående år.
• Tilleggskonsernbidrag kan besluttes etter at årsregnskapet er godkjent, og må registreres i Foretaksregisteret før det brukes.
• Sirkelkonsernbidrag betyr at et selskap kan både gi og motta konsernbidrag i samme år, for eksempel for å øke egenkapital i flere selskaper samtidig.
• Ekstraordinært konsernbidrag kan vedtas når som helst i løpet av året, men krever en egen mellombalanse som ikke er eldre enn 6 måneder.

Spesialregler

Det finnes en del unntak og spesialregler:

• Finansskatt: Mottar eller gir du konsernbidrag mellom et finansskattepliktig og et ikke-finansskattepliktig selskap, justeres beløpet med en egen faktor.
• Petroleumsskatt: Ingen skattefradrag for konsernbidrag som dekker underskudd i særskattepliktig petroleumsvirksomhet.
• Rederiskatteordningen: Fradrag er ikke tillatt for konsernbidrag mellom selskap innenfor og utenfor rederiskatteordningen i minst tre år etter uttreden.
• Samvirkeforetak: Kan yte konsernbidrag under visse vilkår for «føderative samvirker».
• Livsforsikring og pensjon: Overføringer mellom slike selskaper har sjelden skatteeffekt.

For detaljer om slike særregler, se Skatteetatens nettsider.

Forskjellen på konsernbidrag og utbytte

• Konsernbidrag går fra ett selskap i konsernet til et annet, mens utbytte normalt går fra selskap til aksjonærene (personer eller selskaper).
• Du kan gi konsernbidrag mellom søsterselskaper, datter til mor, mor til datter osv., så lenge eierandelen (over 90 %) er oppfylt.
• For utbytte er det ofte strammere regler for hvem som kan motta, og hvordan dette skattlegges.

Formelle krav, dokumentasjon og frister

1. Vedtak: Styret eller generalforsamlingen må fatte et gyldig vedtak om konsernbidrag.
2. Revisor: Konsernbidrag er signaturpliktig, og revisor må bekrefte informasjonen om gitte og mottatte konsernbidrag.
3. Bokføring: Konsernbidrag skal bokføres i regnskapet for det året bidraget gjelder (ofte ved årsslutt).
4. Frist: Du må rapportere konsernbidrag i skattemeldingen innen 31. mai.
5. Mindretallsaksjonærer: Finnes det aksjonærer som ikke eier mer enn 90 %, kan de ha krav på kompensasjon hvis konsernbidrag påvirker deres interesser.

Oppsummering

• Konsernbidrag er et nyttig verktøy for å redusere total skatt i et skattekonsern (mer enn 90 % eierskap) og for å styre kapitalflyten mellom selskaper.
• Giverselskapet får fradrag (opp til sitt overskudd), og mottakerselskapet blir skattepliktig for samme beløp – med mindre giveren ikke krever fradrag.
• Det finnes flere varianter (ordinært, tillegg, sirkel, ekstraordinært), og du må følge formelle regler for vedtak, bokføring, revisorbekreftelse og frister.
• Sjekk spesialreglene hvis selskapene driver innen finans, petroleum, rederi eller har annen særskatt.

Når du først vet hvordan dette henger sammen, kan konsernbidrag være en smart måte å redusere konsernets totale skattekostnad og sikre at penger flyttes dit de trengs mest!