Konsumprisindeks

Hva er konsumprisindeks?

Konsumprisindeks (KPI) er en statistikk som måler hvordan prisene på varer og tjenester endrer seg over tid. Den regnes ofte som en indikator for inflasjon, det vil si når prisene øker i samfunnet og pengene dine får mindre verdi.

I Norge utarbeider Statistisk sentralbyrå (SSB) månedlige tall for KPI basert på et fast utvalg varer og tjenester. 2015 er satt som basisår (2015 = 100), så et KPI-tall over 100 viser hvor mye prisene har økt siden 2015.

Hvordan beregnes KPI?

KPI baseres på:
• En «handlekurv» med representative varer og tjenester (for eksempel mat, klær, transport og boligutgifter).
• Vekting etter hvor stor andel av en gjennomsnittshusholdnings forbruk hver vare- eller tjenestegruppe utgjør.
• Sammenligning av prisene i en måned mot basisåret 2015 (KPI = 100).

SSB har historiske tall som går langt tilbake i tid (helt fra 1924), og KPI slik vi kjenner den i dag ble først publisert i 1959. Før dette brukte man en levekostnadsindeks basert på forbruket i arbeiderfamilier.

Kjerneinflasjon og ulike varianter av KPI

• KPI-JA justeres for avgiftsendringer, men tar fortsatt med energipriser.
• KPI-JAE justeres for avgiftsendringer og ser bort fra prisene på energivarer. Dette gjøres for å unngå at store svingninger i energimarkedet og/eller midlertidige avgiftsendringer «skjuler» den underliggende prisutviklingen.

Disse variantene av KPI blir ofte brukt for å gi et bedre bilde av den «underliggende inflasjonen» i samfunnet. For eksempel legger Norges Bank vekt på KPI-JAE når de tar pengepolitiske avgjørelser for rentenivået.

Hvorfor er KPI viktig for en gründer?

1. Budsjettering og planlegging:
   – Ved å se på KPI kan du forsøke å forutsi hvordan kostnadene endrer seg i tiden framover. Dette gjør det lettere å planlegge utgifter til varer, tjenester og eventuell husleie.

2. Prisstrategi:
   – Øker råvareprisene i takt med KPI, bør du vurdere om du skal justere prisene på dine egne produkter eller tjenester for å opprettholde lønnsomheten.

3. Lønnsforhandlinger:
   – Nyetablerte bedrifter med ansatte kan bli spurt om å justere lønninger i takt med prisutviklingen. KPI gir en referanse for hvor mye prisene generelt har økt.

4. Kontrakter:
   – Noen utleie- eller leverandøravtaler kan automatisk justeres basert på KPI. Da slipper man å forhandle alle avtaler fra bunnen av hvert år.

5. Internasjonale sammenligninger:
   – For å sammenligne prisvekst mellom ulike land finnes det en harmonisert konsumprisindeks (HKPI). Denne brukes blant annet av EU og Norge for å sikre at man sammenligner prisvekst med noenlunde samme metode i alle land.

Er KPI et perfekt mål på levekostnader?

KPI er nyttig, men ingen perfekt fasit for alle. Den baserer seg på en generell handlekurv, og ulike bedrifter og privatpersoner har forskjellige forbruksmønstre. I tillegg kan forbruksvaner endre seg raskt (for eksempel hvis en ny teknologi blir populær), mens KPI-undersøkelsene oppdateres med visse intervaller. Likevel er den et av de beste verktøyene vi har for å følge den generelle prisutviklingen i Norge.

Oppsummering

Konsumprisindeksen (KPI) forteller oss hvor mye prisene på vanlige varer og tjenester endrer seg, sammenliknet med et tidligere nivå. For deg som ung gründer betyr dette at du kan følge nøye med på hvordan kostnadene og inntektsmulighetene dine utvikler seg i tråd med den generelle prisstigningen. Husk at KPI gir et gjennomsnitt og ikke nødvendigvis treffer alle situasjoner perfekt, men den er fortsatt en viktig veiviser når du skal ta beslutninger om budsjettering, prissetting og lønnsjustering.