Hva er kortsiktig gjeldsdekning?
Kortsiktig gjeldsdekning viser hvor stor andel av bedriftens kortsiktige gjeld (det du må betale innen ett år) som kan dekkes av pengene du faktisk får fra den daglige driften. Dette forteller deg hvor robust økonomien er på kort sikt, og om inntektene og utbetalingene dine er i balanse.
I regnskapet regnes kortsiktig gjeldsdekning ofte slik:
Kortsiktig gjeldsdekning = Operasjonell kontantstrøm / Kortsiktig gjeld
• “Operasjonell kontantstrøm” betyr hvor mye penger bedriften faktisk sitter igjen med etter at driftsrelaterte inn- og utbetalinger er gjort. Dette tallet finnes i kontantstrømoppstillingen i regnskapet.
• “Kortsiktig gjeld” omfatter for eksempel leverandørgjeld, skyldig merverdiavgift, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og annen gjeld som må betales innen ett år.
Hvorfor er dette viktig?
• Likviditetsstyring: En dekningsgrad over 1,0 antyder at du i teorien tjener nok penger fra driften til å betale kortsiktige regninger. Flere bransjer sikter likevel mot en enda høyere dekning (f.eks. 1,2 eller 1,5) for å ha en buffer hvis noe uforutsett skjer.
• Investorinnsikt: Investorer og finansinstitusjoner ser ofte på kortsiktig gjeldsdekning som én av flere indikatorer på soliditeten din. Sammen med likviditetsgrad 1 og 2, arbeidskapital og gjeldsgrad får de et inntrykk av bedriftens evne til å håndtere både nåværende og fremtidige forpliktelser.
• Reduserer risiko: Jo lavere dekningstallet er, desto større risiko for at du på kort varsel får problemer med å betale regninger. Du kan fort ende opp med purringer, inkassosaker og skadet forhold til leverandørene.
Eksempel på beregning
La oss si at du driver et lite klesmerke. I løpet av en måned har du:
• Operasjonell kontantstrøm på 50 000 kroner (dette er ikke bare salgsinntekt, men penger som er igjen på konto etter at du har betalt dine driftskostnader).
• Kortsiktig gjeld på 40 000 kroner (regninger som forfaller innen året, f.eks. stoff, merkelapper og husleie).
Kortsiktig gjeldsdekning = 50 000 / 40 000 = 1,25
Fordi tallet er 1,25, indikerer dette at du klarer å dekke kortsiktige utgifter med god margin.
Forskjellen på “operasjonell kontantstrøm” og “inntekt”
• Inntekt er alt du får inn fra salg i en periode, men det sier ingenting om utbetalingen for eventuelle kostnader. Kanskje noen kunder kjøper på kreditt, og du får ikke pengene på konto før senere.
• Operasjonell kontantstrøm fokuserer på om du virkelig har kontanter tilgjengelig her og nå. Den justerer for blant annet varekjøp, lønn, offentlige avgifter, og eventuelle utestående fordringer.
Kort sagt: Selv om du har stor omsetning, kan du likevel oppleve dårlig kortsiktig gjeldsdekning hvis pengene ikke er kommet inn på konto i tide.
Når ting går galt
Hvis kortsiktig gjeldsdekning blir for lav over tid, kan du risikere:
- Mislighold av fakturaer: Flere purringer og ekstragebyrer.
- Insolvens: Dersom du ikke kan betale løpende forpliktelser, kan det på sikt true eksistensen til bedriften.
- Juridiske problemer: Ved alvorlige likviditetsproblemer kan det bli aktuelt med formelle gjeldsforhandlinger eller, i verste fall, konkurs. I NOU 1999:23 pekes det også på mulige strafferettslige konsekvenser hvis man bevisst “favoriserer” enkelte kreditorer eller unndrar midler når bedriften ligger an til å bli insolvent.
Slik bruker du informasjonen i praksis
- Regnskap og kontantstrøm: Før jevnlig oversikt over kostnader og inntekter i et regnskapsprogram eller økonomisystem. Da ser du tydelig om operasjonell kontantstrøm er stor nok til å dekke kortsiktig gjeld.
- Sett en målsetting: Bestem deg for et minimumsnivå på kortsiktig gjeldsdekning (f.eks. 1,2). Hvis dekningen synker under dette, må du iverksette tiltak tidlig.
- Ekstra nøkkeltall: Kombiner gjerne denne analysen med likviditetsgrad 1 og 2 samt beregning av arbeidskapital. Da får du et mer fullstendig bilde av likviditeten.
- Unngå overstrekking: Ikke ta på deg for mye kortsiktig gjeld hvis kontantstrømmen er usikker. Flytende renter og kredittrammer kan påvirke hvor raskt du blir sårbar.
Oppsummering
Kortsiktig gjeldsdekning er et nyttig barometer for å måle om du faktisk har penger fra driften til å betale de løpende regningene. Et tall over 1 viser at du ligger an til å dekke kortsiktige forpliktelser, men i praksis bør du sikte på en trygg buffer. Følg med på hvordan operasjonell kontantstrøm utvikler seg, hold regnskapet oppdatert og se gjerne dette nøkkeltallet i sammenheng med andre likviditetsmål. Når du har god kontroll på kort sikt, reduserer du risikoen for ubehagelige overraskelser og øker tilliten hos kunder, leverandører og potensielle investorer.