Hva er kreditt?
Kreditt handler om tillit: Noen gir deg mulighet til å kjøpe varer eller tjenester nå, mens betalingen utsettes til senere. Ordet kommer fra latin “credere” (“å tro”), og det beskriver hvordan långiveren stoler på at du vil betale tilbake. Eksempler er kredittkort, kjøp med betaling innen 30 dager, eller at du får en fleksibel kredittramme fra banken.
Når kreditt ytes, skilles det ofte mellom:
• Personalkreditt: Løpet baseres på din personlige betalingsevne (og eventuelle kausjonister).
• Realkreditt: Du stiller eiendeler som sikkerhet (f.eks. bolig eller bil). Dette kan redusere rentekostnaden, men øker risikoen for å miste pantet dersom du ikke betaler.
Kreditor og debitor
• Kreditor: Den som yter kreditt (f.eks. en bank eller et finansforetak).
• Debitor: Den som mottar kreditt (deg eller bedriften din).
Siden kreditor “stoler på” debitor, er det viktig at du som debitor betaler i tide for å unngå renter, gebyrer eller betalingsanmerkninger.
Hvordan banker faktisk skaper kreditt
De fleste banker benytter et fraksjonsreservesystem. Det betyr at de bare beholder en liten andel (reserve) av pengene sine tilgjengelig som kontanter, mens resten lånes ut. Dermed “skapes” mesteparten av pengemengden digitalt gjennom utlån. Skulle alle forlange å ta ut kontanter samtidig, ville bankene ikke kunne dekke alt. Systemet fungerer så lenge folk flest bruker bankinnskudd (digitale penger) i stedet for kontanter.
Renter og eventuelt rentefri periode
Kreditt er ofte rentebærende, men i enkelte tilfeller kan du få rentefri kreditt i en avgrenset periode (f.eks. 30–45 dager på et kredittkort). Deretter begynner rentene å løpe. Renten varierer gjerne mellom 6 % og 20 %, avhengig av din økonomiske situasjon og hvilken type kreditt du får. Ved fleksible kredittløsninger (kalt “kredittlån” eller “brukskreditt”) betaler du ofte kun renter på det beløpet du faktisk benytter.
Inflasjon og deflasjon
Mer på et samfunnsnivå vil høy kredittvekst (lån og gjeld) øke pengemengden og kan bidra til inflasjon. Motsatt, hvis låneopptaket faller under avdragsbetalingen, kan det bidra til deflasjon. Slike makroøkonomiske svingninger har betydning for renter og lånevilkår, men som ung gründer bør du først og fremst sørge for at bedriften din tåler svingninger i inntekt og utgifter.
Regelverk og lovkrav
Myndighetene i Norge har flere forskrifter for å sikre ansvarlig utlån:
- Boliglånsforskriften: Regulerer hvor mye du kan låne til bolig (f.eks. maks 85 % av kjøpesummen), krav til avdrag og hvor høy samlede lånebeløp kan være i forhold til inntekten.
- Forbrukslånsforskriften: Krever at långiverne vurderer betalingsevne når de gir forbrukslån, og inneholder regler om blant annet nedbetaling innen 5 år og maksimal total gjeld sett opp mot årsinntekten.
Disse forskriftene gjør det vanskeligere å låne mer enn det du faktisk kan håndtere. Samtidig finnes også et gjeldsregister som gjør at banker og andre får et klart bilde av hvor mye usikret gjeld du allerede har.
Kreditt i bedriften
For en liten, nystartet bedrift kan kreditt være nyttig for å håndtere likviditet – altså perioder der utgiftene betales før inntektene kommer. For eksempel kan du få en fleksibel kredittramme som kun genererer renter når du faktisk bruker pengene. Men husk:
• Planlegg nedbetalingen. Lag et budsjett og vurder når du kan betale tilbake.
• Vurdér total rentekostnad. Et lite avvik i renta kan bli dyrt over tid.
• Regnskapsføring. Loggfør alt i økonomisystemet slik at du til enhver tid vet bedriftens faktiske gjeld.
Pass på gebyrer og tidsfrister
Betaler du ikke kreditten ved forfall, får du gjerne purregebyrer eller forsinkelsesrenter. Over tid kan slike ekstra kostnader vokse seg store. Dersom du har en ramme du ikke bruker, kan noen banker avslutte den etter en viss inaktiv periode. Har du derimot oppbrukt kreditten fullt, kan banken kreve at den gjøres om til et nedbetalingslån med en fast løpetid, ofte maksimalt 5 år.
Oppsummering
Kreditt kan gi deg som ung gründer fleksibilitet: Du kan kjøpe eller investere før du har alle pengene på konto. Husk bare at kreditt hverken er gratis eller uten risiko. Renter og gebyrer kan bli betydelige hvis du ikke har en god plan for nedbetaling. Boliglåns- og forbrukslånsforskriften sikrer at långiveren gjør grundige vurderinger, men til syvende og sist er du som debitor ansvarlig for å betale tilbake. Planlegg derfor bruken av kreditt nøye, og sørg for at du alltid har kontroll på bedriftens økonomi.
Ved å kombinere smarte vurderinger, nøyaktig regnskapsføring og gode rutiner for nedbetaling, kan du bruke kreditt som et nyttig verktøy i din bedrift – uten at det vokser deg over hodet. Lykke til!