Når du hører ordet “Graham Number,” er det lett å forveksle det med “Graham’s number” fra matematikken—et enormt tall som er så stort at det sprenger de fleste grenser for vår fatteevne. Men i aksjeverdenen betyr “Graham Number” noe helt annet og mye mer praktisk for deg som ung gründer. Her handler det om et enkelt regnestykke som kan gi et hint om hvorvidt en aksje kan være under- eller overpriset.
Hva er Graham Number?
Benjamin Graham, ofte kalt “verdiinvesteringens far,” ønsket å finne en rask måte å vurdere en aksjes pris på, slik at man ikke betaler for mye. Han så for seg at et selskap ikke burde ha en pris-til-inntjening (P/E) på mer enn 15 og en pris-til-bok (P/B) på mer enn 1,5. Når du multipliserer 15 med 1,5, får du 22,5, som er tallet Graham la til grunn i følgende formel:
Graham Number = √(22.5 × EPS × BVPS)
- EPS (Earnings Per Share): Overskudd per aksje (nettoresultat ÷ antall aksjer).
- BVPS (Book Value Per Share): Bokført verdi per aksje (egenkapital ÷ antall aksjer).
- 22.5: Tallet Graham valgte fordi han så etter en P/E ≤ 15 og P/B ≤ 1,5.
En alternativ måte å finne de samme tallene på, er direkte fra selskapets samlede nettoresultat, egenkapital og antall aksjer. Resultatet blir likevel i praksis det samme.
Eksempel fra praksis
La oss først ta et eksempel med tallene Investopedia ofte nevner:
- EPS = 1,50 kroner
- BVPS = 10 kroner
Graham Number = √(22.5 × 1,50 × 10) ≈ 18,37
Dersom aksjekursen er lavere enn 18,37 kroner, kan aksjen (ifølge denne metoden) være underpriset. Er prisen godt over dette, antyder formelen at du kanskje betaler for mye.
Et annet eksempel
Vi kan også bruke egne tall. Tenk deg at et selskap har:
- EPS = 2 kroner
- BVPS = 10 kroner
Da får vi:
Graham Number = √(22.5 × 2 × 10) = √(450) ≈ 21,21
Er aksjekursen under 21,21, kan den være verdt en nærmere titt.
Hvorfor bruke Graham Number?
- Rask sjekk: Du får et umiddelbart inntrykk av om aksjen er rimelig priset, basert på selskapets bokførte verdi og overskudd.
- Unngå overbetaling: Er kursen mye høyere enn utregnet verdi, kan det være et varsel om at aksjen er dyr.
- Enkelt verktøy for verdiinvestering: Formelen passer godt i en strategi der du ønsker å kjøpe kvalitetsselskaper til en fornuftig pris.
Begrensninger du bør vite om
• Tar ikke høyde for fremtiden: Graham Number fokuserer kun på dagens situasjon (bokført verdi og inntjening). Den sier lite om fremtidig vekst, teknologiske endringer eller plutselige markedsendringer.
• Ingen garanti: Formelresultatet er ikke en fasit. Ting som ledelse, bransjetrender og konkurrenter må vurderes for en helhetlig analyse.
• Flere verktøy trengs: Kombiner alltid Graham Number med andre metoder (f.eks. bransjeanalyser, likviditet, regnskapsprogram, konkurrentundersøkelser) for å få et realistisk bilde av selskapets verdi.
Slik kan du bruke det i din bedrift
Har du litt overskudd i firmaet og vurderer å investere i andre selskaper? Da kan du blant annet:
- Slå opp EPS og BVPS: Finn tallene i selskapets årsrapport eller i et økonomisystem som gir deg andres selskapsdata.
- Regn ut Graham Number: Sett inn tallene i formelen. Er dagens aksjekurs under, nær eller over denne grensen?
- Gjør dypere undersøkelser: Selv om Graham Number kan peke deg i en retning, bør du sjekke selskapets strategi, produkttilbud, bransjeforhold med mer.
Ikke glem det andre “Graham’s number”
Pass på å ikke blande sammen “Graham Number” fra aksjeverdenen med “Graham’s number” fra matematikken (av Ronald Graham). Det matematiske Graham’s number er et astronomisk stort tall brukt i et teoretisk bevis innen Ramsey-teori. De to konseptene har til felles at de er knyttet til navnet “Graham,” men der slutter likheten:
- Graham Number (Investering): Praktisk formel for aksjepris.
- Graham’s number (Matematikk): Et svimlende stort tall i teoretisk forskning.
Oppsummering
Graham Number er et kortfattet og nyttig verktøy for å se om en aksje kan være undervurdert. Formelen tar utgangspunkt i selskapets inntjening og bokførte verdi og gir en øvre prisgrense du (i teorien) ikke bør overstige. Likevel er det viktig å huske på at tallene ikke fanger opp framtidig vekst eller risiko. Ta alltid med en grundigere vurdering av markedet, selskapets konkurransefortrinn, og andre viktige faktorer før du kjøper.
Som ung gründer er det lurt å være nysgjerrig og teste flere metoder før du treffer investeringsbeslutninger. Da får du et bedre helhetsbilde og unngår å bli lurt av for enkle konklusjoner—uansett om det handler om “Graham Number” eller et annet nøkkeltall.