Kurtasje

Kurtasje er et gebyr du betaler til en megler eller nettmegler hver gang du kjøper eller selger aksjer (eller andre verdipapirer). Selv om gebyret ofte kan virke lite, kan det få stor betydning for deg som ung gründer eller førstegangsinvestor, særlig hvis du handler for små beløp eller ofte. Her får du en oversikt over hva kurtasje er, hvorfor det er viktig, og hvordan du kan redusere disse kostnadene.

Hva er kurtasje?

Kurtasje er ganske enkelt en avgift for tjenesten det er å gjennomføre en handel på en børs. Du må betale kurtasje både ved kjøp og salg av aksjer. Flere meglere bruker en kombinasjon av en prosentandel av beløpet du handler for og en fast minstekurtasje. Dermed betaler du vanligvis den høyeste av enten minstekurtasje eller prosentandelen av handlebeløpet.

• Eksempel:
– Prosentbasert kurtasje: 0,15 % av handlebeløpet.
– Minstekurtasje: 29 kroner.
– Handler du for 5000 kroner, ville 0,15 % blitt 7,50 kroner, mens minstekurtasjen er 29 kroner. Da betaler du minstekurtasjen på 29 kroner.

Hvordan beregnes kurtasje?

Det finnes hovedsakelig tre modeller:

1. Prosent
   – En definert prosentsats av investeringsbeløpet (f.eks. 0,15 %).
2. Minstekurtasje
   – Et fast beløp (f.eks. 29 kroner) for hver handel, uansett hvor lite du handler for.
3. Kombinasjon
   – Mange meglere har minstekurtasje pluss en prosent, og du betaler den høyeste av disse.

Overgangen fra minstekurtasje til prosent

Du kan finne beløpsgrensen der du går over fra minstekurtasje til prosentberegnet kurtasje ved hjelp av formelen:

• (Minstekurtasje) ÷ (Prosent i desimal) = Handlebeløp

Hvis minstekurtasjen er 29 kroner og prosentsatsen 0,15 % (0,0015), blir regnestykket: 29 ÷ 0,0015 ≈ 19 333 kroner.
Handlebeløp under dette vil sannsynligvis gi deg minstebeløpet, mens over dette beløpet vil prosentkurtasje slå inn.

Hvorfor er dette viktig for unge gründere?

• Små summer
– Hvis du bare investerer noen få hundrelapper, kan kurtasje spise opp en stor del av gevinsten (eller forverre tapet).
• Hyppige handler
– Kurtasje betales for hver transaksjon, så dersom du handler ofte, øker totale gebyrer fort.
• Begrenset kapital
– Som ung gründer kan du ha et stramt budsjett. Å betale for høy kurtasje kan bremse veksten av investeringsporteføljen.

Mange tilbydere har egne “ung”- eller “start”-klasser med ekstra gunstige satser. Et eksempel: Det finnes meglerhus som tilbyr 0,05 % i kurtasje (min. 1 kr) for dem mellom 18 og 28 år. Dette gjør det enklere og billigere å komme i gang med aksjehandel.

Når betaler du kurtasje?

Du betaler kurtasje hver gang du kjøper eller selger aksjer notert på en børs. Hvis du går utenom børs – for eksempel ved å kjøpe aksjer i unoterte selskaper direkte fra en privatperson – betaler du som regel ikke kurtasje.

Slik bokfører du kurtasje

I et regnskapsprogram eller økonomisystem skal du føre kurtasje forskjellig ved kjøp og salg:

• Kjøp
  – Legg kurtasjen til aksjenes kjøpspris. Handler du aksjer for 5000 kroner og betaler 100 kroner i kurtasje, fører du 5100 kroner som anskaffelseskost.
• Salg
  – Trekk kurtasjen fra gevinsten. Selger du aksjer med en gevinst på 1000 kroner, men betaler 100 kroner i kurtasje, står du igjen med 900 kroner i gevinst.

Eksempler på hvordan kurtasje påvirker avkastning

1. Små handler
   – Handler du aksjer for 1000 kroner, og betaler 29 kroner i minstekurtasje – da “starter” du med -2,9 % samme øyeblikk du har kjøpt. Når du selger, betaler du samme kurtasje en gang til.

2. Hyppige handler
   – Dersom du gjennomfører 30 handler i løpet av en periode og betaler for eksempel 79 kroner hver gang (kjøp/salg), blir den totale kostnaden 79 kroner × 30 = 2370 kroner. For at det skal lønne seg, må gevinstene dine være høye nok til å dekke disse gebyrene.

3. Større beløp
   – Ved høyere investeringsbeløp vil du ofte gå over til prosentbasert kurtasje. Hvis du f.eks. handler for 30 000 kroner med en sats på 0,15 %, betaler du 45 kroner. Det kan være rimeligere enn minstekurtasje hvis beløpet er stort nok.

Tips for å redusere kostnader

1. Velg riktig megler og kurtasjeklasse
   – Sammenlign flere tilbydere. Har du lav risiko og lite handlebeløp, finnes det ofte gunstige satser for unge start-ups eller nybegynnere.

2. Vær bevisst på antall transaksjoner
   – Kjøp heller litt sjeldnere og i større bolker om du ønsker å unngå at kurtasje er en stor prosentdel av handelen.

3. Hold et langsiktig perspektiv
   – Overdreven daytrading kan gjøre at kurtasje blir høyere enn avkastningen du tjener.

4. Sjekk kampanjer
   – Mange aktører tilbyr reduserte satser for nybegynnere i en periode. Pass på å finne noe som fortsatt er lønnsomt også etter kampanjeperioden.

Oppsummering

Kurtasje er avgiften du betaler når du kjøper eller selger aksjer på en børs. For småbeløp eller hyppig kjøp og salg kan disse gebyrene bli en stor del av totalen. Beregn hvor mye du egentlig betaler, og velg en megler som passer for deg som ung gründer. Finn ut om du kvalifiserer for spesielle rabatter eller ungdomsklasser. Vær også oppmerksom på hvordan kurtasje bokføres – den legges til kostprisen ved kjøp og trekkes fra gevinsten ved salg.

Ved å ha kontroll på disse detaljene kan du unngå at kurtasje spiser opp unødvendig mye av investeringsavkastningen, og du kan heller la bedriften din vokse med større økonomisk handlingsrom.