Varelagerets omløpshastighet (også kalt lageromløpshastighet eller lagerrotasjon) er et nøkkeltall som forteller hvor mange ganger du selger og erstatter varelageret ditt i løpet av for eksempel et år. Dette sier noe om hvor effektivt du klarer å omsette varene dine. Har du høy omløpshastighet, selger du ut varene dine raskt. Har du lav omløpshastighet, risikerer du at pengene dine “står fast” i hyllene — eller at du sitter med varer ingen lenger vil kjøpe.
Et praktisk eksempel
Tenk deg at du driver en liten nettbutikk for skate-inspirerte T-skjorter. Dersom du kontinuerlig kjøper inn mindre partier og raskt selger unna alt før du fyller på nytt, vil omløpshastigheten din bli høy. Det innebærer at du får penger inn i kassa kjappere, og kan gjeninvestere i nye design.
Har du derimot et for stort lager av T-skjorter som aldri selges ut, vil omløpshastigheten være lav. Da kan du oppleve svikt i likviditeten og måtte bruke penger på varer du ikke får solgt.
Hvorfor er dette viktig for deg?
- Bedre kontantstrøm: Jo raskere du omsetter varene, jo raskere får du betalt. Penger inn tidlig gir deg rom til å re-investere.
- Unngå ukurante varer: Noen typer produkter (spesielt elektronikk og moteklær) kan miste verdi fort. Et stort, tregt lager øker risikoen for at du sitter på varer som bare samler støv.
- Mer effektiv drift: Mindre lager reduserer lagerkostnader, plassutgifter og tidsbruk på lagerstyring.
Slik beregner du varelagerets omløpshastighet
Formelen ser ofte slik ut:
Varelagerets omløpshastighet =
Vareforbruk / Gjennomsnittlig varelager
• Vareforbruk (kan også hete COGS, “Cost of Goods Sold” på engelsk) er kostnaden for varene du har solgt.
• Gjennomsnittlig varelager er (lager ved periodens start + lager ved periodens slutt) / 2.
MERK:
Noen kilder bruker “sum varelager” (SV) i stedet for “gjennomsnittlig varelager”. Poenget er å få en representativ verdi for hvor mye varer du har hatt på lager i perioden.
Noen regner også lagringstid med 360 dager for å forenkle analyser, mens andre bruker 365. Forskjellen er vanligvis liten, men det kan forklare hvorfor enkelte tall kan variere litt.
Gjennomsnittlig lagringstid
Vil du vite hvor lenge varene dine i snitt ligger på lager? Formelen er:
Gjennomsnittlig lagringstid (dager) =
(Gjennomsnittlig varelager / Vareforbruk) × 365
Noen regnskapskilder bruker 360 i stedet for 365 her. Resultatet gir deg et overslag på hvor mange dager en vare blir liggende før den selges. Hos Proff Forvalt er det i tillegg en enkel klassifisering av lagringstid:
• Kontant: under 31 dager
• Vanlig: 31–60 dager
• Lang: over 60 dager
Klasser du i “Lang”, kan det være et tegn på at du har for mye på lager — eller at salget går trått.
Hva er en “god” omløpshastighet?
Dette varierer med bransje. En nettbutikk for klær eller mote har ofte høy omløpshastighet fordi nye kolleksjoner stadig kommer. En produksjonsbedrift med lange produksjonssykluser kan ha lavere omløpshastighet. Finn ut hva som er typisk innen din bransje, og følg med på utviklingen over tid.
Typiske fallgruver og faresignaler
– Overvurdert lager: Hvis du ikke nedskriver varer som er utdaterte eller ødelagte, kan lagerverdien se høyere ut enn den egentlig er, og gi falsk trygghet.
– Sviktende salg: Lav omløpshastighet kan være et tidlig faresignal på at driften går dårlig, eller at det er sviktende etterspørsel. Høye varelager binder opp kapitalen din, og ifølge regnskaps- og revisjonsmiljøer kan det i verste fall være en av grunnene til konkurs.
– Rot i regnskapet: Hvis du blander reelle lagerverdier med “gjettinger,” risikerer du å få nøkkeltall som ikke stemmer overens med virkeligheten.
Hvordan øke omløpshastigheten?
- God planlegging av varebestillinger: Bruk salgsdata fra tidligere perioder og hold et øye med trender. Unngå “panikkjøp.”
- Tett samarbeid med leverandører: Hvis de kan levere mindre mengder ofte, slipper du å kjøpe stort og binde opp penger.
- Effektiv lagerstyring: Et system for lagerkontroll kan hindre svinn, feilplukk og unødvendige utgifter.
- Just-in-Time (JIT): Få varene levert når du trenger dem, så slipper du å ha dem liggende for lenge.
- Fjern “dølager”: Identifiser varer med lav eller ingen omsetning, og vurder rabatter eller utfasning.
Earn & Turn
For å se både fortjeneste og omløpshastighet i sammenheng, kan du bruke nøkkeltallet “Earn & Turn.” Det beregnes ved å multiplisere bruttofortjenesten i prosent med varelagerets omløpshastighet.
• Synker Earn & Turn over tid, bør du undersøke om årsaken er dårligere fortjenestemarginer, lavere omløpshastighet eller begge deler.
Kontant-konverteringssyklus (KKC)
En annen metode (henvist til av Steve Cole) er å se på tiden det tar fra du kjøper varer, til du får inn penger fra kunden:
- Beregn varelagerets omløpshastighet i dager (lagringstid).
- Legg til kundefordringenes omløpshastighet (hvor raskt du får betalt).
- Trekk fra leverandørgjelden i dager (hvor lenge du kan vente med å betale leverandørene).
Jo lavere resultat, desto bedre. Du får et godt bilde av hvor effektivt bedriften din håndterer cash flow i hverdagen.
Kort oppsummering
• Definisjon: Varelagerets omløpshastighet viser hvor ofte du selger og erstatter lageret ditt i løpet av en periode.
• Hvorfor viktig: Høy omløpshastighet frigjør kapital, øker kontantstrømmen og minimerer risiko for ukurante varer.
• Formler:
– Omløpshastighet = Vareforbruk / Gjennomsnittlig varelager
– Gjennomsnittlig lagringstid (dager) = (Gjennomsnittlig varelager / Vareforbruk) × 365
• Faresignaler: Lav omløpshastighet kan indikere dårlig salg, overfylte lagre og mulig likviditetsproblem.
• Forbedring: Bruk gode prognoser, samarbeid tett med leverandører og følg nøkkeltallene jevnlig.
• Ekstra verktøy: Earn & Turn for å se fortjeneste i sammenheng med omløpshastighet, og kontant-konverteringssyklus for en helhetlig likviditetsanalyse.
Å forstå og følge med på varelagerets omløpshastighet er en av de enkleste måtene å holde styr på økonomien i bedriften din. Det hjelper deg å se hvor pengene dine “ligger,” og gir deg bedre utgangspunkt for å ta smarte beslutninger om varebestillinger, salg og investeringer videre.