Langsiktig gjeldsdekning

Langsiktig gjeldsdekning høres kanskje komplisert ut, men er i bunn og grunn et nøkkeltall som forteller deg hvor godt bedriften din kan betale tilbake langsiktig gjeld med pengene som faktisk kommer inn fra driften. Formelen er:

operasjonell kontantstrøm
─────────────────────────
langsiktig gjeld

Operasjonell kontantstrøm: De ekte pengene som kommer inn fra den daglige driften din, slik du kan lese det av kontantstrømoppstillingen i regnskapet.
Langsiktig gjeld: Lån og andre forpliktelser som strekker seg lenger enn ett år, ofte brukt til større investeringer, som maskiner, kjøretøy eller bygg.


Hvorfor er dette viktig?

  1. En praktisk pekepinn på risiko
    Jo mer av den langsiktige gjelden du kan dekke med kontantstrømmen fra vanlig drift, desto tryggere er du hvis noe uventet skjer (for eksempel at salg faller eller renter stiger).

  2. Håndterer reelle penger, ikke bare bokført overskudd
    Selv om du har “overskudd” på papiret, kan du mangle faktiske kontanter som trengs til å betale renter og avdrag. Det er kontantene som avgjør om bedriften kan håndtere gjelden sin.

  3. Hjelper deg å ta bedre beslutninger
    Vurderer du et nytt lån for å vokse? Da får du et raskt overblikk over om du allerede er “fullbelånt”, eller om du har rom for å låne mer.


Et enkelt eksempel

Du driver et lite nisjebakeri og har:

  • Operasjonell kontantstrøm: 200 000 kroner i året
  • Langsiktig gjeld: 400 000 kroner

Da blir forholdstallet 0,5 (200 000 ÷ 400 000). For hver krone du skylder i langsiktig gjeld, har du altså 50 øre tilgjengelig i årlige kontanter fra driften. Om det er “greit nok” kan variere med bransje, risikovilje og hvordan fremtidsutsiktene dine ser ut. Det finnes ingen magisk fasit; noen bedrifter trives med høyere gjeld, andre foretrekker lavere risiko.


Praktiske tips

  1. Finn operasjonell kontantstrøm i kontantstrømoppstillingen
    Gå til regnskapet ditt og se under “Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter”. Dette tallet er gjerne trukket fram i de fleste regnskapsprogrammer eller økonomisystemer.

  2. Tenk helhetlig
    Langsiktig gjeldsdekning sier mye om hvor robust du er, men se det gjerne i sammenheng med andre soliditetsmål som gjeldsgrad (gjeld ÷ egenkapital) og rentedekningsgrad. Sammen gir disse et mer komplett bilde av bedriftens økonomiske helse.

  3. Vær klar over svingninger
    Kontantstrømmen kan variere i løpet av året. Har du for eksempel en lavsesong, kan det bli tøffere å betjene avdrag. Sørg for at du har en buffer eller ekstra egenkapital hvis ting går litt trått i en periode.

  4. Unngå å stirre deg blind på et tall
    En bestemt faktor på 0,5 eller 1,2 er ikke nødvendigvis “riktig” eller “feil” for deg. Sammenlign deg gjerne med bedrifter i samme bransje, og rådfør deg med en regnskapsfører eller banken hvis du er usikker.


Vanlige misforståelser

  1. “Jeg har overskudd, så da er alt i orden.”
    Kontanter i hånd versus et bokført overskudd kan være veldig forskjellig. Du kan ikke betale renter og avdrag med et “regnskapsmessig” tall – pengene må faktisk være tilgjengelige på konto.

  2. “Langsiktig gjeld er det mindre haster med.”
    Selv om du ikke betaler alt det første året, forfaller renter og avdrag jevnlig. Uforutsette hendelser (for eksempel renteøkninger) kan gjøre det vanskelig å betjene gjelden.

  3. “Dette er bare relevant for store bedrifter.”
    Uansett størrelse på bedriften er det lurt å vite om du tåler et eventuelt fall i inntekt. Spesielt for en liten aktør kan selv mindre svigninger få stor effekt.


Oppsummering

Langsiktig gjeldsdekning = (operasjonell kontantstrøm) ÷ (langsiktig gjeld).
• Jo høyere tall, desto mer av driften kan du bruke til å betale ned gjeld.
• Vurder nøkkeltallet i lys av din egen bransje, din risikoprofil og bedriftens fremtidsplaner.
• Husk at dette nøkkeltallet ikke forteller alt – kombiner det med andre mål som gjeldsgrad, rentedekningsgrad og likviditetsgrad for å få hele bildet.

Ved å følge med på “Langsiktig gjeldsdekning” får du et tidlig varsko hvis du er i ferd med å påta deg for mye gjeld, eller et grønt lys når du faktisk har kapasitet til å låne litt ekstra for å vokse. Pass bare på at det alltid finnes reelle penger i kassa – det er de som betaler regningene i sluttenden. Lykke til!

gjeld økonomi likviditet kontantstrøm gründerskap

Relaterte artikler