Næringskjøretøy

Et “næringskjøretøy” er ganske enkelt et kjøretøy som brukes helt eller delvis i bedriftens virksomhet. Eksempler kan være varebiler, lastebiler eller drosjer. Hvor mye og hvordan du bruker bilen i næring, påvirker både hvilke kostnader du kan føre i regnskapet og hvordan du blir skattlagt for eventuelt privat bruk.

Enkel definisjon

Næringskjøretøy er et kjøretøy som brukes til å generere inntekt eller utføre oppgaver i firmaet ditt. Hvis bruken av bilen overstiger 6000 km i året for forretningsformål (eller utgjør mer enn 50 % av total bruksstid), regnes den som en “yrkesbil” skattemessig. Du kan da kreve fradrag for de fleste bilrelaterte kostnader, men må også skatte av eventuell privat kjøring.

Eksempler og situasjoner

• Har du en liten netthandel og leverer varer selv, kan en varebil til transport av pakker regnes som næringskjøretøy i ENK.
• Dersom du kjører drosje eller driver med godstransport, må du ofte oppgi løyvenummer og annen tilleggsinfo.
• I et aksjeselskap (AS) skal kun løyvepliktige kjøretøy (for eksempel drosje) registreres i selve “Næringskjøretøy”-steget i flere årsoppgjørsverktøy. En varebil som kun brukes internt i AS-et, skal typisk ikke rapporteres under dette spesifikke menypunktet, selv om den fortsatt er et driftsmiddel i bedriften.
• Som enkeltpersonforetak (ENK) må du registrere alle kjøretøy som brukes i næring, uansett om de har løyve eller ikke.

Relaterte begreper

• Privat bruk: Kjører du bil privat når den eies/leies av bedriften, blir du fordelsbeskattet for denne bruken.
• Fordelsbeskatning: En del av de totale bilkostnadene “tilbakeføres” som en skattepliktig fordel dersom du bruker bedriftens bil privat. Beløpet kan ikke overstige 75 % av bilkostnadene.
• Løyve: Offentlig tillatelse til å drive drosje- eller godstransport. Har du løyve, skal løyvenummer oppgis i regnskap og skattemelding hvis du driver slik transport.

Vanlige misforståelser

1. “Jeg har en varebil til små ærender, så den går automatisk som næring.”
   – I et AS rapporterer du kun løyvepliktige biler i steget “Næringskjøretøy”. Varebilen fortsatt bokføres i regnskapet, men inngår ikke i det spesifikke rapporteringssteget for “næringskjøretøy” med løyve. I ENK er som hovedregel alle biler du bruker i næring med, men den skattemessige vurderingen om yrkesbil (≥ 6000 km / 50 %) gjelder uansett.
2. “Jeg trenger ikke å føre kjørebok.”
   – Du bør alltid føre kjørebok eller annen dokumentasjon for å vise hvor mye av kjøringen som er privat versus næring. Dette gjør det enklere å beregne riktig fradrag og unngå feilopplysninger.
3. “Hvis jeg kjører drosje, kan jeg bare trekke fra alle kostnader uten videre.”
   – Du kan få fradrag for drosjeutgifter, men du må rapportere løyvenummer og spesifisere eventuell privat bruk for å beregne riktig fordelsbeskatning.

Delårsleie og kjøp (gjelder spesielt ENK)

Hvis du har leid eller leaset et kjøretøy deler av året og deretter kjøpt det samme kjøretøyet, må du ofte legge det inn som to separate “kjøretøy” i regnskapsverktøyet. Ett som viser leieperioden, og ett som viser eierskapet etter kjøpet.

Slik bruker du næringskjøretøy i bedriften din

1. Avgjør om bilen skal føres som yrkesbil:
   – Kjører du over 6000 km i året for bedriften, eller bruker bilen mer enn 50 % i næring? Da bør den inn i bedriftens regnskap som yrkesbil, med alle kostnader og eventuelt avskrivninger.

2. Hold orden på kilometerne:
   – Før en grundig oversikt (for eksempel en kjørebok) som viser hvor mye av kjøringen som er privat vs. i næringen.

3. Vær obs på privat bruk og tilbakeføring:
   – Privat kjøring regnes som en skattepliktig fordel. Tilbakeføringen kan ikke bli høyere enn 75 % av de totale kostnadene.

4. Bruk et regnskapsprogram eller økonomisystem:
   • Mange systemer har egne felt for næringskjøretøy, løyvenummer og privat bruk, samt “autofiks”-funksjoner som hjelper deg å rette avvik mellom regnskap og faktisk brukt kilometertall.
   • For aksjeselskap (AS) legger du kun inn løyvepliktige kjøretøy i “Næringskjøretøy”-steget, mens for ENK gjelder alle biler som brukes i næringen.
5. Koder i skattemeldingen (via skatteetaten.no):
   • Drivstoff, forsikring og avgifter føres under “Andre driftskostnader” (kodeliste 7000–7040).
   • “Næringskjøretøy” i tema “Driftsmidler” der privat bruk tilbakeføres automatisk.
   • “Saldoavskrivning” i tema “Driftsmidler” (saldogruppe D) for kjøpskostnaden på bilen.
6. Snakk med en regnskapsfører:
   – Regelverket kan være komplisert, spesielt for deg som har drosje- eller godstransportløyve, eller når du kombinerer privat bruk med næring. Ta kontakt med en regnskapsfører ved usikkerhet.

Oppsummering

Næringskjøretøy handler om å skille mellom kjøring i jobb og privat bruk av bil. For ENK skal normalt alle biler som brukes i næring rapporteres, mens et AS kun registrerer løyvepliktige kjøretøy under selve “Næringskjøretøy”-steget. Hvis du kjører over 6000 km i året for bedriften (eller mer enn 50 % av kjøringen er i næring), blir bilen en yrkesbil med fradrag for alle relaterte kostnader – og derav fordelsbeskatning for privat bruk.

Skal du rapportere bilen via skattemeldingen, fyller du ut “Andre driftskostnader,” “Næringskjøretøy” og “Saldoavskrivning” på riktig måte. Har du leid eller leaset kjøretøy deler av året, husk å dele opp føringen hvis du senere kjøper den samme bilen. Flere regnskapsprogrammer har funksjoner som kan hjelpe med å postere differanser automatisk, men du må fortsatt angi riktig data (antall kilometer, privat bruk, løyveinfo osv.).

Kort sagt: Før nøye oversikt over kjøringen, rapporter riktig i skattemeldingen, og få hjelp fra en regnskapsfører hvis du er usikker. På den måten unngår du feilskatt og får mest mulig igjen av kostnadene dine. Lykke til!