Obligasjon

Hva er en obligasjon?

En obligasjon er et gjeldsbrev eller et lånebevis. Når du kjøper en obligasjon, låner du ut penger til den som utsteder den (for eksempel et selskap, en kommune eller staten). Til gjengjeld mottar du en avtalt rente over en gitt tidsperiode, og når obligasjonen forfaller, får du tilbake hele beløpet du lånte ut.

Du kan se på en obligasjon som et motsatt banklån: Istedenfor at du låner penger av banken, låner du ut penger til noen andre, og får renter tilbake. For store virksomheter og offentlige institusjoner, som kommuner eller stater, er utstedelse av obligasjoner en effektiv måte å skaffe penger på fra mange långivere samtidig.


Investering i obligasjoner

Som privatperson eller ny entreprenør er det vanlig å investere i obligasjoner gjennom obligasjonsfond (også kalt rentefond). Da kjøper du indirekte en del av mange ulike obligasjoner, noe som kan redusere risikoen. Har du litt ekstra penger i bedriften din og ønsker en forutsigbar renteinntekt, kan et obligasjonsfond være et godt alternativ til vanlig bankinnskudd.

Hvorfor obligasjonsfond?

  1. Enklere tilgang: Du slipper å kjøpe enkeltobligasjoner direkte.
  2. Risikospredning: Fondet investerer i flere obligasjoner, så du sprer investeringen.
  3. Passer for nybegynnere: Du trenger ikke selv undersøke hver enkelt obligasjon.

Typer obligasjoner

Det finnes mange typer obligasjoner, men to vanlige er:

  1. Statsobligasjoner
    Disse er utstedt av en stat. De regnes som relativt trygge fordi staten ofte har stabil inntekt og lav sjanse for ikke å betale tilbake. Til gjengjeld er renten gjerne lavere også.

  2. Selskapsobligasjoner
    Disse er utstedt av et privat selskap (for eksempel et eiendomsselskap eller en bank). Renten er ofte høyere her enn i statsobligasjoner, men risikoen øker fordi alt avhenger av om selskapet tjener nok til å betale renter og tilbakebetale lånet.


Et enkelt eksempel

Tenk deg at du har 1 000 kroner ekstra. Et stort selskap trenger penger og utsteder en obligasjon. Du “låner ut” 1 000 kroner ved å kjøpe obligasjonen, og selskapet lover å betale deg 5 % rente hvert år. Etter tre år får du tilbake de 1 000 kronene, i tillegg til rentene du har mottatt i løpet av perioden.


Hvordan bokføre obligasjoner i regnskapet?

For en bedrift regnes obligasjoner som en eiendel. Det betyr at du fører dem på en konto som begynner på «1». Har du:

  • Langsiktige obligasjoner (over ett år): Bokfør på konto «1360 – Obligasjoner».
  • Kortsiktige obligasjoner (under ett år): Bokfør på konto «1830 – Markedsbaserte obligasjoner, norske» (eller tilsvarende for utenlandske).

Når du kjøper en obligasjon, føres beløpet “pluss” på obligasjonskontoen og “minus” på bankkontoen du brukte for å betale.


Relaterte begreper

  • Rente: Prisen du betaler eller får for å låne penger.
  • Hovedstol: Beløpet du låner ut eller låner, før renter legges til.
  • Obligasjonsfond (rentefond): Et fond som investerer i en portefølje av obligasjoner.
  • Risiko: Sannsynligheten for at den som har lånt penger, ikke klarer å betale renter eller løse inn obligasjonen ved forfall.

Vanlige misforståelser

  1. Obligasjoner er det samme som aksjer
    Nei, aksjer gir deg en eierandel i et selskap, mens en obligasjon er et rent låneforhold.
  2. At obligasjoner alltid er risikofrie
    Selv om statsobligasjoner ofte er trygge, kan selskapsobligasjoner være risikable hvis selskapet ikke kan betale.
  3. At du må være storinvestor for å kjøpe obligasjon
    Du kan investere forholdsvis små beløp via obligasjonsfond.

Slik kan du bruke obligasjoner i bedriftshverdagen

  • Finansiering uten banklån: Når firmaet ditt en dag vokser og trenger penger, kan du i teorien utstede obligasjoner.
  • Investering av overskuddsmidler: Har bedriften litt ekstra penger som ikke trengs umiddelbart, kan obligasjoner eller obligasjonsfond være et alternativ til en vanlig bankkonto.

Kort oppsummert

• En obligasjon er et gjeldsbrev som gir deg renteinntekter og tilbakebetaling av lånt beløp ved forfall.
• Du kan investere i obligasjoner ved å kjøpe dem direkte eller via obligasjonsfond.
• Statsobligasjoner er som regel tryggere, mens selskapsobligasjoner kan gi høyere avkastning (men har høyere risiko).
• Bokfør langsiktige obligasjoner på konto 1360 og kortsiktige på konto 1830.
• Som ny entreprenør kan du bruke obligasjoner til både å hente inn kapital og investere overskuddslikviditeten din.

obligasjon lån bedrift investering

Relaterte artikler