Opsjonsavtale

En opsjonsavtale gir deg retten (men ikke plikten) til å kjøpe noe – for eksempel en eiendom eller aksjer – til en på forhånd avtalt pris, innenfor en bestemt tidsperiode. Du betaler som regel et beløp (kalt opsjonsvederlag) for denne retten, og dersom du ikke benytter deg av opsjonen, mister du vederlaget. Poenget er å få fleksibilitet til å innløse kjøpet når forholdene er gunstige, uten å bli tvunget til å gjennomføre kjøpet.

Positiv vs. negativ opsjon

• Positiv opsjon: Du kan velge å kjøpe hvis du ønsker, men du må ikke.
• Negativ opsjon: Du kan trekke deg fra en allerede inngått avtale under visse omstendigheter. Dette kan oppstå for eksempel i kontrakter som gir en part rett til å avslutte eller forlenge en avtale, som i noen fotballkontrakter.

Typiske bruksområder

1. Eiendom
   – Utbyggere sikrer seg gjerne en opsjon på et område mens de undersøker om det kan omreguleres til for eksempel boliger. De ønsker ikke å kjøpe før de vet at prosjektet faktisk er gjennomførbart.

2. Aksjer i et oppstartsselskap
   – Du kan tilby ansatte eller investorer en framtidig rett til å kjøpe aksjer i bedriften når den har vokst, uten at de må kjøpe aksjene på et tidlig stadium.

3. Forlengelsesklausuler
   – Noen kontrakter, spesielt i idrett (som fotball), gir retten til å forlenge en avtale for en ekstra periode mot et avtalt vederlag eller under spesifikke betingelser.

Hvordan fungerer en opsjonsavtale?

Når du inngår en opsjonsavtale, bør du være ekstra obs på følgende:

1. Opsjonshaver (kjøpers perspektiv)
   – Du får en eksklusiv rett til å kjøpe innenfor opsjonstiden.
   – Du betaler et opsjonsvederlag som kan gå tapt om du ikke benytter deg av kjøpsretten.
   – Denne fleksibiliteten er nyttig dersom du trenger tid til å sikre finansiering, ordne omregulering eller avklare andre forutsetninger før du må binde deg.

2. Opsjonsgiver (selgers perspektiv)
   – Du mottar opsjonsvederlaget som et “reservasjonsgebyr”.
   – Du kan i opsjonsperioden normalt ikke selge eller pantsette det aktuelle objektet til andre.
   – Sørg for at avtalen ikke ved et uhell blir oppfattet som et bindende kjøp. Det kan føre til at du blir beskattet allerede det året avtalen inngås.

Opsjonsavtale vs. intensjonsavtale

En intensjonsavtale beskriver vanligvis at partene har et felles ønske om å forhandle videre. En opsjonsavtale gir derimot en konkret, juridisk rett for opsjonshaveren til å kjøpe på forhåndsbestemte vilkår. Husk at det er avtalens reelle innhold som betyr noe. Selv om en avtale kalles en “opsjonsavtale,” kan den likevel regnes som en bindende kjøpsavtale hvis teksten ikke tydelig viser at kjøper ikke er forpliktet til å kjøpe.

Skatt og juridiske forhold

• Skatteimplikasjoner for selger (opsjonsgiver)
– Dersom avtalen reelt sett er et bindende salg, kan skatteplikt oppstå allerede på avtaletidspunktet.
– Opsjonsvederlaget regnes ofte som kapitalinntekt og beskattes deretter (typisk 20–30 %). Økonomisk sett kan dette gi likviditetsutfordringer.

• Opsjonshaver
– Du risikerer å tape opsjonsvederlaget om du ikke velger å kjøpe.
– Ved aksjeopsjoner kan det gjelde egne regler for opsjonsbeskatning, avhengig av om du er ansatt eller ekstern investor.

• Foreldelse
– En opsjon kan foreldes etter tre år fra tidspunktet opsjonsgiveren kan kreve oppfyllelse. Dette bør avklares i avtalen, spesielt ved lengre opsjonstider.

• Unngå uklarheter
– Bruk klar språkbruk i avtalen, slik at ikke opsjonen utilsiktet blir tolket som en bindende kjøpskontrakt.
– Det kan være lurt å få hjelp av en advokat som sikrer riktig formulering av rettigheter, betingelser og varighet.

Viktige tips for unge gründere

1. Redusert risiko, men ikke gratis
   – Du beholder kontrollen frem til du er klar til å kjøpe, men opsjonsvederlaget kan gå tapt.
2. Ta hensyn til tid og betingelser
   – Vær realistisk når du bestemmer hvor lenge opsjonen skal vare, særlig om du er avhengig av omregulering eller investorer.
3. Skatt og økonomi
   – Vær oppmerksom på at selger kan få krav om skatt selv om eiendelen ikke er overdratt. Som kjøper kan du bidra til å håndtere dette i avtalen ved å avklare tidspunkt for betaling og overdragelse.
4. Opsjonsavtale vs. bindende kjøp
   – Pass på at avtaleteksten faktisk gir en opsjonsrett, og ikke en plikt. Les nøye gjennom alle punkter.
5. Overvei juridisk hjelp
   – Opsjonsavtaler kan bli kompliserte. Særlig ved større verdier er det lurt å kontakte en advokat i forkant.

Oppsummering

En opsjonsavtale kan være en utmerket løsning om du ønsker å “holde av” en eiendom eller aksjer frem til du er klar for et endelig kjøp. Avtalen skiller seg fra en bindende kjøpsavtale ved at den gir deg frihet til å velge om du vil gjennomføre kjøpet. Likevel kan en feilformulert opsjonsavtale i praksis bli sett på som en bindende avtale, med potensielle skattekonsekvenser for selger.

Sørg for at innholdet i opsjonsavtalen er presist, og at både du (opsjonshaver) og eventuelt selger (opsjonsgiver) er enige om vilkår, tidsfrister og betaling. På den måten unngår du overraskelser og får mer kontroll over din virksomhet som ung gründer. Lykke til!