Hva er en prognose?
En prognose er et informert anslag av hva som kan skje i fremtiden basert på fakta, historiske data og fagkunnskap. Ordet kommer fra gresk, der “pro” betyr “før” og “gnosis” betyr “viten”—altså å vite noe på forhånd. Selv om prognoser aldri kan love sikre resultater, gir de oss et bedre utgangspunkt for planlegging.
Framskriving vs. prognose
Ordet “framskriving” viser til en beregning av fremtidig utvikling basert på visse antakelser (for eksempel befolkningsvekst). En prognose går et skritt lenger ved å sikre at disse antakelsene faktisk er realistiske og plausible.
• Enhver prognose er en framskriving – men ikke alle framskrivinger kan kalles prognoser.
Prognoser i ulike felt
1. Økonomi og entreprenørskap
For en ung gründer er prognoser spesielt nyttige for å forutsi etterspørsel, slik at du kan planlegge varelager, budsjetter og markedsføring. En prognose gir også en pekepinn på hva du kan tjene og hvor mye du bør investere i ulike deler av bedriften din.
• Eksempel: Du kan se på salg fra forrige måned og justere for høytider eller kampanjer for å lage en enkel prognose for neste måned.
• Tekniske metoder: Du kan ta i bruk regneark, et generelt regnskapsprogram eller enkle statistiske teknikker som glidende gjennomsnitt eller eksponentiell glatting.
2. Medisin
Innen medisin er “prognose” en vurdering av hvordan en sykdom vil utvikle seg eller hvor stor sjanse pasienten har for å bli frisk. Dette baserer seg på statistikk, tidligere erfaringer og individuelle faktorer (for eksempel pasientens generelle helsetilstand). Historisk sett har man brukt latinske kategorier som:
- Prognosis bona (god prognose)
- Prognosis mala (dårlig prognose)
- Prognosis incerta (usikker prognose)
… og så videre.
3. Meteorologi
Du er sikkert kjent med at en værmelding er en prognose for været. Eksperter samler inn data om temperatur, lufttrykk og vind, og bruker datamodeller for å forutsi hvordan været blir i løpet av neste uke (eller enda lenger). Slike prognoser varierer i nøyaktighetsgrad, fordi verden er kompleks og små endringer kan få stor innvirkning på sluttresultatet.
4. Store institusjoner
Selv om du driver et lite selskap, er det samme prinsipp også viktig for store aktører som staten eller pensjonskasser. De bruker prognoser for blant annet budsjett- og pensjonsplanlegging, noe som kan strekke seg over mange tiår.
Vanlige misforståelser om prognoser
- En prognose er en fasit: Nei, en prognose sier bare hva som mest sannsynlig vil skje hvis ingen store uforutsette endringer inntreffer.
- Bare store selskaper driver med det: Alle kan ha nytte av prognoser, uansett størrelse. Har du en liten nettbutikk? Prognoser hjelper deg å planlegge varelager.
- Du trenger dyre verktøy for å komme i gang: Du kan bruke alt fra enkle regneark til automatiserte analyseverktøy eller et økonomisystem. Det viktigste er å samle data jevnlig og oppdatere prognosene.
Hvordan lage og følge opp en prognose
- Samle data: Noter ned salg, kostnader og andre relevante tall. Jo mer nøyaktig data du har, desto bedre blir prognosen.
- Velg en metode: Start enkelt med glidende gjennomsnitt. Når du får mer erfaring, kan du forsøke eksponentiell glatting eller avanserte modeller.
- Følg resultatene i praksis: Sammenlign prognosen med faktiske tall. Juster modellen hvis du ser store avvik.
- Vær fleksibel: Selv god statistikk og forenklede modeller kan legge feil antakelser til grunn. Endrer markedet seg raskt, bør du justere prognosen.
Oppsummering
En prognose er en beregning av fremtidige hendelser, enten du vil anslå etterspørsel etter produktene dine, værforholdene i helgen eller utviklingen i en sykdom. Forskjellen mellom en enkel framskriving og en prognose ligger i realismen og troverdigheten bak antakelsene. For en ung gründer gir prognoser et verdifullt fundament for planlegging, budsjettering og risikovurdering. Og husk: Prognoser er ikke spådommer i en krystallkule, men verktøy for å gjøre deg bedre forberedt på mulige fremtidige scenarioer.