Q1-Q4
Hva betyr Q1, Q2, Q3 og Q4?
Q1, Q2, Q3 og Q4 er en måte å dele et regnskapsår inn i fire like store deler (kvartaler), hver på tre måneder. I mange tilfeller følger kvartalene kalenderåret:
- Q1: januar–mars
- Q2: april–juni
- Q3: juli–september
- Q4: oktober–desember
Flere bedrifter velger likevel et annet start- og sluttpunkt for regnskapsåret, for eksempel fordi de har en travleste periode i sommermånedene og derfor vil avslutte året i august. Dette kalles “avvikende regnskapsår”.
Hvorfor brukes Q1-Q4?
For mange (særlig børsnoterte) selskaper krever myndighetene hyppig rapportering. I USA må man levere kvartalsrapporter (10-Q) og en årsrapport (10-K) til det amerikanske Finanstilsynet (SEC). Men også mindre bedrifter kan ha god nytte av å dele opp året i kvartaler:
-
Jevn kontroll
Du oppdager raskere hvis noe går galt, fordi du ikke venter et helt år på tallene. -
Bedre budsjettering
Du ser tydelig hvilke tre-månedersperioder som er “høysesong” kontra “lavsesong,” og kan planlegge innkjøp, markedsføring og bemanning deretter. -
Kommunikasjon med investorer
Potensielle investorer vil ofte vite hvordan inntekter og kostnader utvikler seg over kortere perioder, ikke bare årlig. -
Kontroll på utbytter
I noen land betaler selskap ut utbytte hvert kvartal. Selv om dette er mest vanlig i USA, er det nyttig å vite hvordan man kan fordele og planlegge utbetalinger.
Rapportering og lovkrav
• I Norge: De fleste mindre selskaper har ikke strenge krav om å rapportere kvartalsvis. Likevel anbefales det å følge med på tallene hver tredje måned for å få et mer oppdatert bilde av driften.
• I andre land: I USA kreves det av børsnoterte selskaper å levere 10-Q (kvartalsrapport) de første tre kvartalene og en mer omfattende årlig rapport (10-K) etter Q4. Myndighetene kan også kreve kvartalsvis innbetaling av skatt eller avgifter (f.eks. forskuddstrekk i noen land).
Kort sagt kan kravene variere fra land til land, spesielt for private vs. børsnoterte selskaper.
H1 og H2
Ved siden av kvartalsinndeling, ser du kanskje betegnelser som H1 (første halvår) og H2 (andre halvår).
- H1: januar–juni
- H2: juli–desember
Noen selskaper velger halvtårsrapportering for å redusere administrasjonsbyrden, eller fordi det gir mer meningsfulle sammenligninger mellom to store deler av året.
Sesongvariasjoner
Flere bedrifter, som detaljhandel og netthandel, kan ha størst salg i Q4 (rett før jul). Et annet eksempel er bransjer som bygg og anlegg, hvor Q3 (juli–september) ofte er mest hektisk. Å sammenligne Q3 med Q4 i et byggfirma vil kanskje vise nedgang i omsetning, men det betyr ikke nødvendigvis at selskapet gjør det dårlig – det kan rett og slett skyldes sesong.
For å få et mer nøytralt bilde kan du sammenligne Q3 i år med Q3 i fjor, eller summere tallene for de siste fire kvartalene. Dette kalles TTM (Trailing Twelve Months) og brukes for å se en mer løpende trend.
Kortsiktig vs. langsiktig fokus
Et vanlig motargument mot kvartalsrapportering er at det kan føre til et “kortsiktig jag” etter gode tall. Selskapsledelser risikerer å nedprioritere langsiktig strategi til fordel for å vise raske resultater. Som ung gründer er det greit å kjenne til denne kritikken, selv om kvartalsvis oversikt oftest gir mange fordeler for en mindre bedrift.
Oppsummering
• Q1-Q4 deles ofte opp slik at Q1 er årets tre første måneder, Q2 de tre neste osv.
• H1 og H2 er halve år, som kan være en enklere inndeling for noen bedrifter.
• Regnskapsåret ditt kan følge kalenderåret eller et annet valgfritt 12-måneders intervall.
• Kvartalsvis rapportering er nyttig for budsjettering, investorkommunikasjon og å fange opp sesongtrender.
• Pass på sesongvariasjoner, og sammenlign samme kvartal mot tidligere år for mest rettferdig vurdering. TTM kan også gi en mer helhetlig oversikt.
• Vær oppmerksom på at hyppig rapportering kan skape press på korte resultater fremfor langsiktig utvikling.
Som ung gründer er det lurt å finne en balanse: Bruk kvartaler som et praktisk verktøy for planlegging og løpende kontroll, men ikke glem å holde øye med de langsiktige målene dine.