En regnskapskonto er et “rom” i regnskapet der du samler bestemte typer økonomiske transaksjoner. Dette gjør at du enkelt kan se hvordan inntekter, utgifter, eiendeler, gjeld og egenkapital fordeler seg i bedriften din. Hver konto har vanligvis et firesifret nummer (for eksempel 1920 for bankkonto), og disse nummerne hjelper systemet – og Skatteetaten – med å se hvor postene hører hjemme.
Hvordan er kontoplanen bygd opp?
Regnskapskontoene er vanligvis delt inn i åtte klasser (1xxx til 8xxx). Første siffer (1–8) sier noe om hva slags transaksjon det er:
• 1xxx: Eiendeler (bankkonto, varelager, kjøretøy osv.)
• 2xxx: Egenkapital og gjeld
• 3xxx: Salgsinntekter og andre driftsinntekter
• 4xxx: Varekostnader (utgifter til varer som skal selges videre, inkludert frakt)
• 5xxx: Lønn og personalkostnader
• 6xxx: Driftskostnader (kontorrekvisita, telefon, småutstyr)
• 7xxx: Andre driftskostnader
• 8xxx: Finansposter (renter, gebyrer og annen finansinntekt/-kostnad)
Resultatet du skattlegges for, er som oftest summen av 3xxx (inntekter) minus 4xxx–8xxx (kostnader).
Hvorfor er det viktig?
Som ny bedriftseier trenger du hovedsakelig å vite om en transaksjon er en inntekt, en kostnad, eller om det gjelder eiendeler og gjeld. Deretter sørger du for at:
- Du bruker riktig kontoklasse (1–8).
- Du behandler merverdiavgiften (mva) korrekt.
- Du bruker en konto som gjenspeiler hva transaksjonen faktisk er.
Når du er konsekvent med dette, blir det langt enklere å rapportere til Skatteetaten, og du får bedre oversikt over hvordan bedriften din faktisk går.
Praktiske eksempler
• Telefonregning:
– Hvis du har en telefonregning på 399 kroner, kan du føre dette som +399 på en telefonkostnadskonto (f.eks. 6900) og –399 på bankkontoen (1920). Da ser du raskt at du har brukt 399 kroner fra bankkontoen til å betale en driftskostnad.
• Kjøp av varer for videresalg:
– Dersom du kjøper varer for å selge dem videre, brukes ofte en 4xxx-konto (f.eks. 4300 Varekjøp). Dette sikrer at du fører kostnadene som “varekostnader.”
• Kjøp av småutstyr:
– En hammer til 100 kroner kan du typisk legge i 6xxx- eller 7xxx-serien, for eksempel 6550 eller 6490. Er du usikker, kan du bruke en “Kontohjelp”-funksjon i regnskapsprogrammet.
Spesielle hensyn
-
Store investeringskjøp
– Dersom du kjøper noe til over 30 000 kroner med forventet levetid på tre år eller mer (for eksempel en kostbar maskin), må dette ofte klassifiseres som en eiendel i 1xxx-klassen og avskrives over tid. -
Ikke fradragsberettigede kjøp
– Noen kontoer (f.eks. 7799 Annen kostnad, ikke fradragsberettiget) påvirker ikke skatten. Du bruker slike konti hvis en kostnad ikke regnes som fradragsberettiget for selskapet. -
Ulike typer inntekt
– 3xxx-serien rommer alt fra klassisk varesalg (3000) til ulike varianter av tjenester og produkter. Mva-satsen kan variere (25 %, 15 %, 0 %, eller fritak/unntak), så vær obs på at du velger konto med riktig mva-behandling. -
Mindre feil i kontonummer er sjelden kritisk
– Det aller viktigste er å bruke riktig kontoklasse (inntekt vs. kostnad) og riktig mva-sats. Om du av og til ikke “treffer” på nøyaktig konto, er det ikke nødvendigvis en katastrofe så lenge du holder oversikt og gjør det så korrekt som mulig.
Skreddersy kontoplanen
De fleste regnskapsprogrammer tilbyr en standard kontoplan basert på Norsk Standard (NS 4102). Normalt holder det å aktivere eller deaktivere kontoer du trenger. Skulle du mangle noe helt spesielt, kan du ofte opprette en ny konto i riktig klasse, men sørg for at denne er koblet riktig til skattemelding og årsregnskap.
Oppsummering
En regnskapskonto er et verktøy for å sortere økonomiske transaksjoner i bedriften din. De åtte kontoklassene hjelper deg å se hvilke beløp som går til henholdsvis eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Som ung gründer er det særlig viktig å få oversikt over riktig kontoklasse, mva-håndtering og når du skal aktivere større kjøp som eiendeler. Pass også på spesielle kontoer for ikke-fradragsberettigede kostnader. Slik får du et ryddig regnskap – og det blir mye enklere når skattemeldingen skal leveres.