Revisjonsberetning

En revisjonsberetning kan virke skremmende når du nettopp har startet bedrift, men den gir faktisk trygghet både for deg og alle andre som har interesse av regnskapet ditt. La oss se nærmere på hva det er, hvorfor det trengs, og hvordan det gjennomføres.

Hva er en revisjonsberetning?

En revisjonsberetning er et offisielt dokument fra revisor som forteller om hvordan regnskapet ditt ble revidert, og om det ble funnet vesentlige feil eller mangler. Den bekrefter også at selve revisjonsarbeidet følger internasjonale revisjonsstandarder (ISA). Tenk på det som en «helsesjekk» for økonomien i firmaet ditt:
• Dersom alt ser bra ut, får du en “ren” beretning.
• Hvis revisor finner feil eller mangler, kan beretningen «modifiseres».

Målet er å øke tilliten til regnskapet ditt blant investorer, långivere og andre som vurderer å samarbeide med deg.

Hvorfor trenger du en revisjonsberetning?

I Norge er det mange bedrifter som er lovpålagt å bruke revisor. Grunnen er at det skaper trygghet for både eiere, myndigheter og eventuelle investorer. En positiv (ren) revisjonsberetning signaliserer at regnskapet er pålitelig. Dersom beretningen er modifisert, bør du se på hva revisor påpeker og rette opp eventuelle svakheter.

Hva inneholder en revisjonsberetning?

Selv om oppsettet kan variere litt mellom forskjellige typer selskaper, er det noen faste punkter:

1. Tittel og mottaker
   Viser at dette er en revisjonsberetning, og hvem den er stilet til (for eksempel generalforsamlingen).

2. Revisors mening (konklusjon)
   Forklarer om regnskapet gir et riktig bilde av bedriftens økonomiske situasjon (altså «true and fair view»).

3. Grunnlag for konklusjon
   Følger internasjonale revisjonsstandarder (ISA). Revisor beskriver hvordan de har jobbet, og at de har holdt seg uavhengige.

4. Vesentlig usikkerhet om fortsatt drift (hvis aktuelt)
   Understreker dersom bedriften har økonomiske utfordringer som kan true videre drift. Det er likevel ikke nødvendigvis «kroken på døra», men et signal om at du må ta tak i situasjonen.

5. Eventuelle “sentrale forhold i revisjonen” (Key Audit Matters)
   • Påkrevd for børsnoterte selskaper og andre «foretak av allmenn interesse» (som banker og forsikring).
   • For privatsektoren kan det gjøres frivillig hvis revisor og ledelsen ønsker å tydeliggjøre spesielt viktige områder.

6. Ledelsens ansvar
   Styret og daglig leder må sørge for at regnskapet er korrekt. De har også ansvar for god internkontroll i bedriften.

7. Revisors oppgaver og plikter
   Revisor går gjennom regnskapet og kontrollerer risiko for feil eller misligheter. Revisor skaffer nok bevis for å konkludere, men revisor gir ikke en vurdering av hvor effektiv internkontrollen er – de innhenter bare kunnskap om den for å planlegge revisjonen.
   • Det er lov å henvise til offisielle nettsteder eller vedlegg for utfyllende beskrivelse av revisors ansvar (som Revisorforeningen tilbyr).

8. Signatur og dato
   Oppdragsansvarlig revisor signerer, som oftest elektronisk.

Revisors ansvar for årsberetning og “øvrig informasjon”

I tillegg til selve regnskapet, sjekker revisor også at opplysningene i årsberetningen (og annen informasjon i årsrapporten) stemmer med det som står i regnskapet, og at lovpålagte krav er oppfylt. Revisor skal påpeke det dersom:
• Årsberetningen mangler nødvendige opplysninger.
• Det er vesentlige feil eller motsigelser mellom årsberetningen og regnskapet.

Hvis alt virker i orden, skriver revisor normalt at årsberetningen er konsistent med regnskapet og oppfyller lovkravene.

Forskjellige typer revisjonsberetning

1. Ren beretning (normal)
   Revisor mener at regnskapet er uten vesentlige feil, og at fortsatt drift-forutsetningen er rimelig.

2. Revisjonsberetning med presisering
   Revisor er i hovedsak enig i at regnskapet er korrekt, men vil trekke frem en spesiell sak så leserne blir oppmerksomme på det.

3. Modifisert konklusjon
   – «Forbehold»: Revisor sier «regnskapet er greit, bortsett fra …».
   – «Negativ konklusjon»: Det er så store feil at revisor mener regnskapet ikke er pålitelig.
   – «Ingen konklusjon» (disclaimer): Revisor finner ikke nok informasjon til å mene noe sikkert.

Når og hvordan leveres revisjonsberetningen?

For aksjeselskaper skal den ordinære generalforsamlingen holdes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Revisor må vanligvis levere revisjonsberetningen i god tid før det, ofte minst to uker før generalforsamlingen. Har du regnskapsår som følger kalenderåret, betyr det at du ofte bør ha regnskapet klart innen slutten av juni.

Dersom regnskapet blir levert for sent, eller revisor ikke får det den trenger, kan beretningen inneholde merknader om forsinkelser eller manglede bevis.

Key Audit Matters i praksis

For børsnoterte bedrifter og «foretak av allmenn interesse» er det obligatorisk å nevne «sentrale forhold i revisjonen». Dette er typisk områder i regnskapet der det er høy risiko for feil, eller hvor bedriften har brukt mye skjønn. For et vanlig lite aksjeselskap er dette som oftest ikke påkrevd, men revisor og ledelsen kan bli enige om å ta det med for større åpenhet.

Eksempel i praksis

La oss si du nettopp har startet en liten klesbutikk og bruker et regnskapsprogram for å holde orden. Når året er omme, samler du alle kvitteringer, bilag og fakturaer. Revisor kommer inn og undersøker:
• Er inntektene dine regnskapsført riktig?
• Har du bokført utgifter etter loven?
• Er det tegn til misligheter eller svakheter i kontrollrutinene dine?

Revisor mener kanskje at alt stemmer fint (ren beretning). Men hvis revisor oppdager at du mangler dokumentasjon for en rekke kontanttransaksjoner, kan du få et forbehold eller merknader i beretningen.

Vanlige misforståelser

• “Revisor fikser regnskapet for meg”: Nei, revisor forteller bare om det du har gjort er riktig. Det er du som fører regnskapet.
• “Hvis jeg får en modifisert beretning, er alt kjørt”: Ikke nødvendigvis. Det betyr at du bør ta tak i de problemene revisor peker på.
• “Ingen konklusjon” betyr at revisor ikke aner noe: Det betyr at revisor ikke fikk nok dokumentasjon (fra deg eller andre) til å konkludere, og det bør du som eier ta på alvor.

Hvordan bruke dette i din bedrift

• Hold orden: Oppdater regnskapet løpende i et godt økonomisystem.
• Vær forberedt: Revisor får tilgang til det den trenger, og du unngår forsinkelser.
• Kommuniser: Still spørsmål hvis du er usikker. Revisor kan gi nyttige tips om internkontroll og dokumentasjon.
• Se revisjonsberetningen som en mulighet til å vise at bedriften din er seriøs, og at regnskapet holder høy kvalitet.

Oppsummering

• En revisjonsberetning er revisor sitt «domsdokument» om regnskapet ditt.
• Den er viktig for tilliten til bedriften – spesielt overfor investorer, banker og offentlige myndigheter.
• Du kan få en bokstavelig «ren beretning» eller en med presisering eller modifisert konklusjon.
• Revisor vurderer ikke bare tallene, men også om årsberetningen og annen informasjon stemmer overens med regnskapet.
• Som daglig leder har du ansvaret for at regnskapet er riktig og levert i tide, slik at revisor kan gjøre jobben sin og du får en kvalitetssikring av tallene.

Jo tidligere du ser på revisors innspill, jo bedre er sjansen for at du kan fange opp og rette feil før de blir for store. Til syvende og sist er en revisjonsberetning et nyttig verktøy for å vise at bedriften din står støtt økonomisk og organisatorisk. Lykke til!