Skatteetaten

Skatteetaten er Norges offentlige myndighet som sørger for at alle betaler riktig mengde skatt, og at du får penger tilbake hvis du betaler for mye. Når du er ung og nettopp har startet din første bedrift, kan det virke komplisert å måtte forholde seg til regler og frister. Heldigvis er det mye enklere når du forstår hovedtrekkene.

Hva gjør Skatteetaten?

• Skatt og skattekort:
Skatteetaten regner ut hvor mye skatt du skal betale, basert på et skattekort som du selv er ansvarlig for å oppdatere. Går inntekten opp eller ned, eller du får ytelser fra NAV, bør du sjekke skattekortet jevnlig.

• Skattemeldingen:
Hver vår (som regel i mars/april) mottar du skattemeldingen, som viser det Skatteetaten mener du skal skatte. Du får gjerne varsel på e-post eller SMS når den er klar. Du er selv ansvarlig for å sjekke at alt stemmer – for eksempel inntekt, fradrag og eventuelle utleieinntekter.

• Skatteoppgjør og penger til gode eller restskatt:
De fleste får skatteoppgjøret mellom april og juni, mens noen må vente til høsten. Hvis du har betalt for mye gjennom året, får du penger tilbake. Har du betalt for lite, får du restskatt. Betal gjerne restskatten før 31. mai for å unngå renter. Du kan også betale i flere omganger før fristen.

Eksempel fra hverdagen

La oss si at du har startet et lite klessalg på nett ved siden av en deltidsjobb. Skatteetaten samler opplysninger om både klessalget og deltidsjobben din i skattemeldingen. Viser det seg at du har betalt for lite skatt (typisk fordi du ikke endret skattekortet da du begynte med klessalget), får du krav om restskatt. Du kan betale det du kan, litt og litt, før forfallsdato for å unngå eller redusere renter.

NAV og skattetrekk

Dersom du mottar penger fra NAV (f.eks. sykepenger, dagpenger eller andre ytelser) vil NAV hente skattekortet ditt automatisk fra Skatteetaten.
• Har du ikke levert eller endret skattekort, risikerer du at NAV bruker et standardtrekk på 30 % (for pensjon) eller 50 % (for andre ytelser).
• Du kan be om frivillig tilleggstrekk for å unngå restskatt.
• Tabellkort anbefales ofte hvis du har én hovedinntekt, mens prosentkort kan passe best for deg med flere ulike inntektskilder eller variabel inntekt.

Fradragsveilederen og bolig

Skatteetaten har en egen fradragsveileder på nettsiden sin. Bruk den for å sjekke om du har rett til å føre opp ekstra fradrag – for eksempel:

• Kostnader tilknyttet oppstart eller drift av bedriften
• Renter på studielån, hvis de er relevante for deg
• Eventuelle fradrag for bruk av bil i jobbsammenheng (avhengig av hva slags bilordning du har)

Har du bolig du leier ut, eller har du solgt eller arvet en bolig, kan det være egne regler for dette. Formuesverdien på boligen baseres på beliggenhet, areal, byggeår og type bolig. Er du uenig i formuesverdien, kan den ofte justeres ned med hjelp av takst eller verdivurdering.

Vanlige misforståelser

1. “Skatteetaten tar bare pengene mine.”
   – Skatteetaten sørger for at fellesskapet finansieres. Har du betalt for mye, får du penger tilbake.

2. “Jeg trenger ikke sjekke noe, Skatteetaten vet alt.”
   – Du må selv påse at opplysningene stemmer. Du kan endre skattekort og rette i skattemeldingen dersom du finner feil.

3. “Jeg kan ikke gjøre noe når jeg ser jeg får restskatt.”
   – Jo, du kan enten endre skattekortet eller be om ekstra skattetrekk, så unngår du en stor regning neste år. Du kan også betale inn restskatt delvis før forfallsfristen.

4. “Det er ingen forskjell på enkeltpersonforetak og å være ansatt i eget AS.”
   – I et enkeltpersonforetak betaler du ofte forskuddsskatt fire ganger i året. Er du ansatt i eget AS, trekkes skatten fortløpende via lønnen din.

Gode råd til unge gründere

1. Oppdater skattekortet:
   Endringer i inntekt, for eksempel hvis bedriften plutselig får mange ordre, bør reflekteres i skattekortet. Om inntekten går ned, vil du unngå å trekke for mye.

2. Bruk et fornuftig økonomisystem:
   Et regnskapsprogram gjør det lettere å huske moms, fradrag og andre ting som hører med. Slik har du alltid oversikt over hva du skylder og eventuelt hva du har krav på å få igjen.

3. Kjenn til NAV-reglene:
   Hvis du kombinerer en vanlig deltidsjobb med stønader eller andre ytelser, kan du ende opp med feil skattetrekk. Følg med på tabell- eller prosentkort, og be gjerne om frivillig tilleggstrekk.

4. Bruk fradragsveilederen:
   Det kan være mye penger å spare ved å føre opp riktige fradrag. Sjekk listen over vanlige fradrag på Skatteetatens nettsider.

5. Fullfør skattemeldingen i tide:
   Ikke utsett å fylle ut eller rette skattemeldingen. Jo tidligere du leverer, jo raskere får du som regel skatteoppgjøret – enten du skylder eller får penger tilbake.

Oppsummering

Skatteetaten er ikke bare et sted hvor du må betale inn penger – de hjelper deg også med å få riktig skatt, gir deg tilbake penger hvis du har betalt for mye og gir veiledning på fradrag og boligverdier.
Når du som ung gründer er klar over fristene (skattemeldingen i mars/april, skatteoppgjøret som oftest i april–juni), holder skattekortet oppdatert og bruker gode rutiner for regnskap, er du langt på vei til å unngå overraskelser.
Er det noe du lurer på, kan du ta direkte kontakt med Skatteetaten eller søke hjelp hos en regnskapsfører. Det er alltid bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite, spesielt når det gjelder skatt og økonomistyring.

Lykke til med bedriften og din første erfaring med Skatteetaten!