En statsautorisert revisor er en revisor med en offisiell godkjenning fra Finanstilsynet. For å oppnå denne tittelen må du ha riktig utdanning, variert praksis, bestå en praktisk eksamen og dokumentere at du er «skikket» (pålitelig og lovlydig). Nedenfor finner du en enkel oversikt over de viktigste kravene, og hvorfor det kan være nyttig for deg som ung gründer.
1. Utdanning og karakterkrav
• Du må normalt ha en mastergrad i regnskap og revisjon fra et norsk studiested.
• På de to siste årene av utdanningen må du ha karakteren C eller bedre i alle fag (hvis studiestedet bruker bokstavkarakterer).
• Inntil 31. desember 2025 finnes det en overgangsregel som gjør at en eldre, treårig revisorutdanning (bachelor) fortsatt kan godkjennes. Da gjelder egne fagkrav (f.eks. i revisjon, årsregnskap, IFRS og skatterett) med karakteren C eller bedre.
Oppdatert teoretisk kunnskap
Hvis det går mer enn fem år fra du fullfører utdanningen til du søker om å bli statsautorisert revisor, må du dokumentere 120 timer etterutdanning. Dette er et krav som gjelder løpende også etter at du har fått tittelen (se punkt 4).
2. Praksis: Tre år med variert erfaring
• Du trenger minst tre års praksis (tilsvarende 3 × 1600 timer) i revisjon og beslektede oppgaver.
• Minst to av disse årene må omfatte ekstern revisjon av årsregnskap i minst seks ulike bransjer. Dette skal du gjøre under veiledning av en godkjent revisor.
• Det siste året kan bestå av annen relevant praksis, for eksempel internrevisjon eller bokføring, men du må få dette godkjent av Finanstilsynet.
• Minst 12 måneder av praksisen skal være etter at du har fullført selve utdanningen, slik at du har et godt teoretisk grunnlag før du tar på deg ansvaret.
3. Praktisk eksamen og skikkethet
• Du må bestå en egen, praktisk eksamen. Den arrangeres vanligvis én gang i året (høstsemesteret) og tester om du klarer å bruke det du har lært i en ordentlig revisjonssituasjon.
• Skikkethetskravet innebærer at du må levere politiattest, skattemelding og egenerklæring til Finanstilsynet. Du må være myndig og ikke ha alvorlige betalingsanmerkninger eller en atferd som gjør deg uegnet.
4. Etterutdanning og revisorregisternummer
For å fortsette å kalle deg statsautorisert revisor, må du:
• Dokumentere minst 120 timer etterutdanning (kalt «etterutdanningstimer») i løpet av hver treårsperiode. Dette kan være kurs eller annen strukturert opplæring.
• Ha gyldig revisorregisternummer fra Finanstilsynet. Hvis du ikke oppfyller etterutdanningskravene og heller ikke søker om nummeret innen fristen (f.eks. innen 31. desember et gitt år), kan tittelen din bli «deponert». Det betyr at du mister retten til å bruke tittelen, men du kan søke om å få den tilbake senere (mot at du igjen dokumenterer praksis, etterutdanning og skikkethet).
5. Hvorfor er dette nyttig for deg som ung gründer?
Selv om du kanskje ikke er klar for å bli statsautorisert revisor selv, kan det være smart å vite hva tittelen innebærer. En statsautorisert revisor kan:
- Skape tillit: Investorer, banker og nye samarbeidspartnere ser at du får hjelp av en person med dokumentert kompetanse.
- Holde orden på økonomien: Du unngår kostbare feil og juridiske problemer. Revisoren kan også anbefale løsninger som passer din bedrift, enten du bruker et enkelt regnskapsprogram eller et mer avansert økonomisystem.
- Gi råd om vekst: De fleste statsautoriserte revisorer har erfaring fra ulike bransjer og kan gi deg tips om hvordan du strukturerer bedriften din og planlegger for vekst.
Kort oppsummering
• For å bli statsautorisert revisor må du ha en relevant mastergrad (med karakterkrav), tre års variert praksis i revisjon, bestå en praktisk eksamen og dokumentere at du er skikket.
• Du må dessuten fylle etterutdanningskravet (120 timer hvert tredje år) og søke om revisorregisternummer for å beholde tittelen. Hvis du ikke vedlikeholder disse kravene, kan du miste (deponere) tittelen.
• For gründere er det nyttig å kjenne til kravene, fordi en statsautorisert revisor kan gi trygghet, troverdighet og solide råd om økonomistyring.
Med denne kunnskapen er du bedre rustet til å vurdere når du skal søke hjelp fra en statsautorisert revisor – og kanskje en dag ta tittelen selv, hvis du ønsker å spesialisere deg innen revisjon og økonomi.