Hva er et stiftelsesdokument?
Et “stiftelsesdokument” er selve grunnsteinen når du skal starte et aksjeselskap (AS) i Norge. Det er et offisielt dokument som beskriver hvem som stifter selskapet, hvor mye aksjekapital som skytes inn, og hvem som skal sitte i styret. Dette dokumentet er påkrevd for å kunne registrere selskapet i Foretaksregisteret.
Hvorfor er stiftelsesdokumentet viktig?
• Lovpålagt krav: Uten et stiftelsesdokument kan du ikke opprette et AS.
• Klare rammer: Dokumentet viser tydelig hvem som er eiere (stiftere), hvor mange aksjer de har, og hva hver aksje koster.
• Unngå misforståelser: Ved å definere roller og ansvarsfordeling fra start kan du unngå konflikter senere.
• Bærekraftig oppstart: Det gir et solid formelt grunnlag for selskapet og sikrer at du oppfyller alle krav før registrering i Foretaksregisteret.
Hvem kan være stiftere?
• Stiftere kan være myndige, fysiske personer (over 18 år) eller juridiske personer (f.eks. andre aksjeselskap).
• Personer under konkurskarantene eller foretak som ikke er egne juridiske enheter (f.eks. enkeltpersonforetak) kan ikke stå som stifter.
• Utenlandske personer eller selskaper kan også være stiftere, men de må oppgi spesifikke opplysninger som fødselsdato, adresse eller representant for et utenlandsk foretak.
Krav til innhold i stiftelsesdokumentet
-
Informasjon om stiftere
– Navn, adresse og fødsels- eller organisasjonsnummer (hvis norsk)
– For utenlandske stiftere: navn, fødselsdato og adresse, samt eventuell representant -
Aksjer og aksjekapital
– Antall aksjer og beløp per aksje
– Totalt aksjeinnskudd (for eksempel 30 000 kroner for et vanlig AS)
– Frist for innbetaling av aksjekapital: Stiftelsesdokumentet må angi når pengene skal være innbetalt til selskapet -
Styre og vedtekter
– Opplysning om hvem som skal sitte i styret
– Selskapets vedtekter (formål, aksjeklasser, stemmerett osv.)
– Eventuell revisor hvis selskapet skal ha det -
Andre forhold
– Dekking av stiftelseskostnader: om selskapet skal betale for eksempel advokatkostnader
– Tingsinnskudd: Dersom aksjekapitalen helt eller delvis betales med eiendeler i stedet for penger
– Eventuelle særrettigheter: Hvis noen stiftere skal ha spesielle fordeler ved stiftelsen -
Dato og signatur
– Stiftelsesdokumentet skal dateres
– Alle stiftere må signere (digitalt via Altinn eller på papir)
Stegene for å opprette stiftelsesdokument
-
Samle informasjon
– Få oversikt over alle stiftere og deres kontaktinformasjon
– Avklar hvor mye aksjekapital dere skal skyte inn og hvordan (penger eller tingsinnskudd) -
Opprette dokumentet
– Du kan bruke Altinn til å generere stiftelsesdokument og vedtekter digitalt
– Husk å inkludere alle lovpålagte punkter (se “Krav til innhold” ovenfor) -
Signering
– Alle stiftere må signere dokumentet elektronisk i Altinn (eller fysisk hvis dere har papirversjon)
– Ved elektronisk signering får alle stiftere en melding i Altinn når det er gjort -
Registrering i Foretaksregisteret
– Når dokumentet er signert, har du tre måneder på deg til å sende inn Samordnet registermelding og få selskapet registrert
– Hvis du ikke rekker tre-månedersfristen, må stiftelsen gjøres på nytt
Eksempel fra virkeligheten
La oss si at du og to venner starter et AS for å selge miljøvennlige T-skjorter. Dere blir enige om:
• Hver av dere eier 1/3 av selskapet
• Dere betaler inn 30 000 kroner til sammen som aksjekapital (10 000 kroner hver)
• Dere vil ha et styre hvor én fungerer som styreleder, og to er styremedlemmer
Dere lager stiftelsesdokumentet i Altinn, legger inn detaljene om aksjer, aksjekapital, styre og vedtekter, og alle signerer elektronisk. Nå er selskapet formelt stiftet. Deretter sender dere Samordnet registermelding for å få selskapet inn i Foretaksregisteret før fristen på tre måneder.
Vanlige misforståelser
• “Vi trenger ikke å registrere oss i Foretaksregisteret.”
– Feil. Dere må registrere selskapet i Foretaksregisteret innen tre måneder fra stiftelsen.
• “Det holder å skrive ned hvem som eier selskapet.”
– Feil. Loven krever spesifikke opplysninger som antall aksjer, innbetaling av aksjekapital, styre, m.m.
• “Vi kan vente med å betale inn aksjekapitalen til vi får overskudd.”
– Feil. Innbetalingen skal skje innen fristen som er oppgitt i dokumentet, normalt før registrering.
Historisk perspektiv
Stiftelsesdokumenter har eksistert i ulike former i flere hundre år. East India Company Act fra 1773 regulerte for eksempel hvordan det britiske selskapet skulle styres, men fokuset var mer på omfattende politiske og kommersielle forhold. I dag har vi en langt mer forenklet prosess for å opprette aksjeselskaper i Norge, blant annet takket være digitale løsninger hos Altinn og Brønnøysundregistrene. Likevel er idéen lik: Et klart, juridisk dokument som setter rammene for selskapet.
Slik bruker du dette i praksis
• Sørg alltid for at alle stiftere forstår innholdet i stiftelsesdokumentet.
• Undersøk om dere trenger revisor, avhengig av omsetning eller andre krav.
• Bruk et regnskapsprogram eller en økonomisk rådgiver for å føre aksjekapital og bokføring riktig fra dag én.
• Vær obs på at stiftelsesdokumentet og vedtekter blir offentlig tilgjengelig. Pass derfor på at alt er korrekt utfylt.
Oppsummering
Stiftelsesdokumentet er et formelt, men svært viktig verktøy når du skal starte et aksjeselskap. Det gir alle stiftere og styremedlemmer en felles forståelse av eierstruktur, plikter og regler. Ved å følge kravene til innhold, signering og registrering skaper du et trygt grunnlag for bedriften din – og slipper unødvendige overraskelser senere.