Styret

Et styre er en gruppe personer som leder og følger opp en bedrift, organisasjon eller et borettslag/sameie. I en vanlig bedrift velges styret av eierne, mens i et borettslag eller en organisasjon velges styret av medlemmene. Uansett hvilket miljø du tilhører, har styret et grunnleggende ansvar for å se til at alt går riktig og forsvarlig for seg. Her får du en oversikt som er spesielt aktuell for deg som er ung gründer og nettopp har startet ditt første selskap.

Hva er et styre?

Innen selskapsretten i Norge er styret selskapets øverste ledelsesorgan. Styremedlemmer skal velges av generalforsamlingen (for aksjeselskaper), og de jobber for å ivareta bedriftens og eiernes interesser. Et styre består ofte av:

• Styreleder (kan kalles styreleder eller formann)
• Sekretær (valgfritt i små selskaper)
• Kasserer (valgfritt)
• Vanlige styremedlemmer

I borettslag eller sameier har styremedlemmene lignende roller, men oppgavene kan dreie seg mer om felles vedlikehold, administrasjon av felleskostnader og bruk av digitale portalløsninger for kommunikasjon. For eksempel finnes det verktøy laget spesielt for styrer i borettslag og sameier som digitaliserer og effektiviserer arbeidet.

Styrets hovedoppgaver og ansvar

Styret skal:

1. Sette mål og retning for selskapet eller borettslaget/sameiet.
2. Holde orden på økonomien: sørge for at det er forsvarlig egenkapital og likviditet.
3. Passe på at lover og regler følges: alt fra regnskapsføring og innbetaling av avgifter til eventuelle krav om kjønnsbalanse i styret.
4. Ansette eller avskjedige daglig leder (hvis selskapet har det).
5. Føre protokoll fra styremøter og dokumentere sentrale beslutninger.

I et aksjeselskap:

• Hvis selskapet har samlede drifts- og finansinntekter over 100 millioner kroner, gjelder bestemmelser om kjønnsbalanse. Det betyr for eksempel at maksimalt 60 % av styremedlemmene kan være av samme kjønn.
• Styret må kalle inn til ekstra generalforsamling dersom egenkapitalen blir for lav, eller hvis bedriften sliter økonomisk.

Hvordan fungerer styremøter?

Styremøter er der styremedlemmene kommer sammen for å diskutere og ta beslutninger.

• Hyppighet: Det anbefales å ha møte minst hver fjerde måned. I praksis kan yngre og mindre selskaper klare seg med færre møter, men pass på at dere har god økonomikontroll og er oppdaterte på viktige frister.
• Protokoll: Styrelederen har ofte hovedansvar for at det skrives referat (styreprotokoll). Her noteres beslutninger, hvem som er til stede, og hvordan man stemte.
• Dobbeltstemme: Dersom stemmene står likt ved en votering, har styreleder to stemmer (kalles ofte “dobbelstemme”).

Personlig ansvar og risiko

Selv om du setter opp et aksjeselskap for å sikre begrenset ansvar, kan styremedlemmer bli personlig ansvarlige dersom de opptrer uaktsomt eller bryter loven. Dette kan for eksempel gjelde:

• Uforsvarlig økonomisk styring, slik at kreditorenes interesser settes i fare.
• Manglende oppfølging når selskapet er i økonomisk krise.
• Mangelfull rapportering av regnskap og avgifter.

For å unngå slik risiko bør styret ha jevnlig dialog om økonomien, følge budsjett og rapporteringsrutiner, og vurdere om dere trenger ekstern hjelp, for eksempel fra et “økonomisystem” eller en regnskapsfører.

Historisk bakgrunn: fra “direksjon” til modernitet

I eldre norsk selskapsrett ble styret ofte kalt “direksjon,” og et styremedlem kunne tituleres som “direktør.” Over tid gikk man over til betegnelsen “styre” og dagens fordelte roller i ledelsen. Dette er mer i tråd med moderne praksis, der styret er et separat organ som tar avgjørelser på vegne av virksomheten uten å være det daglige driftsapparatet.

Styrearbeid i borettslag og sameier

For et borettslag eller sameie er styrets oppgaver litt annerledes:

• Ansvar for felles vedlikehold, regnskap for felleskostnader og å formidle viktig informasjon til beboerne.
• God oversikt med digitale verktøy som samler alt av dokumenter, meldinger og oppgaver på ett sted.

Her er det også viktig med tydelig ansvarfordeling og klare rutiner for møter og beslutninger, på samme måte som i et AS.

Nyttige tips for unge gründere

1. Velg riktige styremedlemmer: Hvis du har flere enn deg selv i styret, se etter personer med komplementær kompetanse (f.eks. økonomi, jus, markedsføring).
2. Dokumentér alt: Sørg for å skrive styreprotokoll. Dette hjelper deg å huske beslutninger og sikrer ryddighet.
3. Følg med på økonomien: Ha oversikt over kontantstrøm og inntekter. Et praktisk styringsverktøy eller et digitalt regnskapsprogram kan være til god hjelp.
4. Ha møter ofte nok: Ikke vent med å ta opp kritiske saker. Ved tegn til lav egenkapital eller dårlig likviditet, bør styret samles raskt.
5. Vær obs på kjønnsbalansekrav: Hvis dere vokser kraftig og nærmer dere inntektsgrensen på 100 millioner kroner, er dette noe dere må forberede dere på.

Oppsummering

• Et styre er nødvendig i aksjeselskap (og mange andre organisasjoner) for å ivareta overordnet ansvar og ledelse.
• I mindre selskaper kan du ha kun én person som styreleder, men i større selskaper må man oppfylle strengere krav, blant annet om kjønnsbalanse.
• Styret må holde orden på økonomi, vedtak og rapportering, og kan bli personlig ansvarlig ved lovbrudd eller grov uaktsomhet.
• Både i borettslag og bedrifter finnes digitale løsninger som gjør styrearbeidet lettere.
• Kjernen i styrearbeid er å tenke strategi, håndtere risiko og bidra til sunn utvikling av organisasjonen.

For deg som ung gründer kan et velfungerende styre være en stor støtte, sørge for riktig økonomi- og risikohåndtering, og samtidig bidra med erfaring, kunnskap og nettverk. Lykke til videre med styrearbeidet!