Trygdeavgift

Hva er trygdeavgift?

Trygdeavgift er en del av den personlige skatten du betaler når du er medlem i den norske folketrygden. Avgiften bidrar til å finansiere blant annet sykepenger, uføretrygd og pensjon. Har du personinntekt – som lønn eller overskudd fra et enkeltpersonforetak – vil du vanligvis betale trygdeavgift hvis inntekten din ligger over en viss minimumsgrense.

Hvem må betale trygdeavgift?

1. Medlemmer av folketrygden: Som regel er du medlem hvis du bor i Norge. Dette betyr at du må betale trygdeavgift når du tjener over en fastsatt nedre grense.
2. Nedre grense: Per i dag er denne på 99 650 kroner i personinntekt. Tjener du under dette, betaler du 0 kroner i trygdeavgift. Passerer du grensen, må du betale fra første krone.
3. Unntak og spesielle situasjoner:
   • Bor du i utlandet, men mottar ytelser fra Norge (for eksempel pensjon), kan du likevel måtte betale trygdeavgift.
   • Er du frivillig medlem i folketrygden (f.eks. ved utenlandsopphold), gjelder egne satser som ofte er høyere.

Ulike satser

Trygdeavgiften varierer med typen inntekt og din situasjon. I dag bruker Skatteetaten, NAV og Lovdata (for pliktig medlemskap) for eksempel disse satsene:

• 7,7 % for lønnsinntekt (17–69 år)
• 5,1 % for lønns- og næringsinntekt (yngre enn 17 eller eldre enn 69 år)
• 10,9 % for næringsinntekt (den vanligste satsen for mange unge gründere)
• 7,7 % for primærnæringsinntekt (for eksempel fiske og fangst)
• 5,1 % for pensjonsinntekt

For spesielle tilfeller (som frivillig medlemskap, arbeidsgiver i utlandet eller pensjonister i EØS-land), kan satsene avvike betydelig. Sjekk alltid oppdaterte tall hos Skatteetaten eller NAV.

25 %-regelen (opptrappingssatsen)

Selv om du må betale trygdeavgift fra første krone over 99 650 kroner, finnes det en begrensning: Avgiften kan ikke overstige 25 % av den delen av personinntekten som overstiger nedre grense. Dette hindrer at trygdeavgiften blir urimelig høy for de med lav eller middels inntekt som så vidt går over beløpsgrensen.

Eksempel fra hverdagen

La oss si at du nettopp har startet et enkeltpersonforetak og tjener 150 000 kroner i overskudd det første året:

• Fordi du er over nedre grense på 99 650 kroner, må du betale trygdeavgift på hele beløpet.
• Er du mellom 17 og 69 år, og har ordinær næringsinntekt, er satsen typisk 10,9 %. Du dobbeltsjekker dette hos Skatteetaten/NAV.
• Er overskuddet under 99 650 kroner, slipper du trygdeavgift. Du må likevel være klar over at satsene og grensene kan justeres fra år til år.

Vanlige misforståelser

1. “Jeg betaler ikke vanlig skatt, så da slipper jeg trygdeavgift.”
   – Trygdeavgift er en del av personbeskatningen. Tjener du over nedre grense, vil du måtte betale trygdeavgift selv om du av ulike grunner har lav eller ingen annen skatt.

2. “Jeg har kapitalkilder, så da får jeg vel trygdeavgift?”
   – Nei. Trygdeavgiften gjelder kun personinntekt (lønn, næringsinntekt, sykepenger osv.). Renter, aksjeutbytte og annen kapitalinntekt inngår ikke.

3. “Trygdeavgiften endres ikke.”
   – Satser og nedre grenser kan endres jevnlig. Wikipedia kan ha eldre tall (f.eks. 59 650 kr for 2021). Sjekk alltid Skatteetaten og NAV for de nyeste reglene.

Hvor betales trygdeavgiften?

• Pliktig medlemskap med normal norsk skatt: Som oftest betaler du trygdeavgiften som en naturlig del av skatteoppgjøret. Trekket gjøres automatisk.
• Frivillig medlemskap eller særlige tilfeller: Hvis du får lønn fra en utenlandsk arbeidsgiver eller ikke betaler skatt til Norge, kan du måtte betale avgiften helt eller delvis direkte til NAV.

Hvorfor er dette viktig for deg som gründer?

1. Budsjett og regnskap: Det er lurt å sette av penger til skatt og trygdeavgift gjennom hele året, slik at du ikke får en ubehagelig overraskelse ved årsoppgjøret.
2. Unngå unødvendige feil: Som selvstendig næringsdrivende har du ansvar for å oppgi riktig overskudd i skattemeldingen. En feil kan resultere i straffeskatt eller restskatt.
3. Varierende satser: Noen næringer (for eksempel fiske) har lavere avgift, og for unge under 17 eller eldre over 69 kan satsene være annerledes. Hvis du er i grenseområder (for eksempel jobber i utlandet), må du sjekke reglene nøye.

Relaterte begreper

• Folketrygden: Statens velferdssystem som blant annet dekker sykepenger, pensjon og uføretrygd.
• Personinntekt: Inntekt fra arbeid, næring, sykepenger, dagpenger og pensjon – grunnlaget for trygdeavgiften.
• Arbeidsgiveravgift: Avgift som bedrifter betaler for ansatte. Dette er en egen avgift og ikke det samme som trygdeavgift, men begge bidrar til å finansiere folketrygden.

Oppsummering

• Trygdeavgift er en del av det du betaler i personskatt, og den finansierer ulike trygdeordninger gjennom folketrygden.
• Per i dag betaler du ingenting hvis du ligger under 99 650 kroner i personinntekt, men for inntekt over dette beløpet må du betale fra første krone (innenfor 25 %-regelen).
• Ulike satser gjelder avhengig av om du er lønnsmottaker, selvstendig næringsdrivende, pensjonist eller tilhører en bestemt alder eller næring.
• Vurderer du å jobbe i utlandet, har frivillig medlemskap, eller driver i en spesiell næring, bør du sjekke mer detaljert informasjon hos Skatteetaten og NAV.

Som ung gründer kan det virke mye å sette seg inn i, men det lønner seg å gjøre hjemmeleksen tidlig. Dermed har du bedre kontroll, unngår ubehagelige overraskelser, og bidrar riktig til folketrygden. Lykke til!