Varekostnad er kostnaden for varene du faktisk har solgt eller nedskrevet (ukurans) i løpet av en periode. Det er i praksis “forbruket” av varene dine, noe som skiller seg fra varekjøp (som er den direkte utgiften du betaler når du fyller opp varelageret). Her får du en enkel forklaring på hvorfor varekostnad er så viktig, hvordan du beregner den, og hva du skal være ekstra oppmerksom på både i regnskapet og ved skatteberegning.
Kort om varekjøp vs. varekostnad
• Varekjøp: Summen du betaler når du skaffer bedriften varer til salgs.
• Varekostnad: Kostnaden for de varene som faktisk er solgt i en regnskapsperiode.
Hvis du kun ser på varekjøpet og sammenligner det med for eksempel én måneds inntekt, kan du få et helt feilaktig bilde av lønnsomheten. Varekostnaden hjelper deg å se “hva det faktisk kostet å skaffe de solgte varene,” ikke bare det du betalte totalt for alle varer på lager.
Den viktige formelen
Varekostnad oppgis gjerne med denne enkle formelen:
• Varekostnad = Inngående varelager + Varekjøp – Utgående varelager
– Inngående varelager (IB) er verdien av varene dine ved starten av perioden (for eksempel 1. januar).
– Varekjøp er det du betaler for nye varer i løpet av perioden.
– Utgående varelager (UB) er verdien av de varene du har igjen på slutten av perioden (for eksempel 31. desember).
Eksempel:
La oss si du hadde 100 T-skjorter i starten av året (verdi 10 000 kr), kjøpte nye T-skjorter for 5 000 kr, og ved årets slutt er lageret verdt 8 000 kr.
• Varekostnad = 10 000 + 5 000 – 8 000 = 7 000 kr
Hvorfor varetelling er nøkkelen
For å vite hva “utgående varelager” faktisk er, må du telle opp varer fysisk. Alt for ofte gjør nye gründere en feil ved å anta at lageret er som de tror. Feiltelling fører til feil varekostnad, og dermed upålitelige regnskapstall. Det er lovpålagt å ha minst én varetelling ved slutten av hvert år.
Nedskrivning av ukurante varer
Vanligvis bokføres de varer som ikke er solgt ennå som en eiendel i balansen. Men hva om varene blir ubrukelige, utdaterte eller skadet?
• Regnskapsloven: Krever at du nedskriver varene til virkelig verdi så snart de er mindre verdt enn innkjøpsprisen. Dette nedskrivningsbeløpet inngår i varekostnaden.
• Skatteloven: Mer restriktiv – nedskrivning av varelager ut over det “normale” aksepteres kun skattemessig hvis varen faktisk er realisert (kassert eller solgt til redusert pris).
Det betyr at du kan få et avvik mellom regnskapet (hvor du har nedskrevet varer) og skattemeldingen (hvor du kanskje ikke får fradrag for hele beløpet før varen er solgt eller kastet).
Bokføring av beholdningsendringer
Dersom lageret ditt endrer verdi i løpet av året, må dette bokføres slik at regnskapet gjenspeiler riktig varekostnad.
• Når lageret øker: Du krediterer (reduserer) varekostnaden i resultatet og debiterer (øker) varelageret i balansen.
• Når lageret avtar: Du debiterer (øker) varekostnaden i resultatet og krediterer (reduserer) varelageret i balansen.
Vanlige fallgruver for nye gründere
- Før opp hele varekjøpet som kostnad med én gang uten å skille mellom solgte varer og varelager.
- Glemme varetelling, eller anta et tilfeldig tall for lagerets verdi.
- Ikke vite forskjellen i nedskrivningsregler mellom regnskap og skatt.
- Sammenligne kortsiktige salgsinntekter (f.eks. én måned) mot store varekjøp gjennom hele året, noe som gir feil inntrykk av lønnsomheten.
Oppsummering
Varekostnad er kritisk for å forstå bedriftens fortjeneste, fordi den viser hva du virkelig har “forbrukt” av varer i samme periode som du registrerer salgsinntektene. Formelen er enkel, men krever at du faktisk teller lageret og skiller mellom det du har solgt og det du fortsatt har på lager. Husk også reglene for nedskrivning av ukurante varer, samt at skattemyndighetene ofte har strengere krav enn regnskapsreglene.
Har du kontroll på varekostnaden, blir det mye enklere å se hvor lønnsom butikken din egentlig er. Lykke til!